mandag 4. juni 2012

Skyggekvinnen

Fordelen med kjedelige jobber er at man får lest en hel del!  I forrige uke fikk jeg enda en jobberfaring; eksamensvakt på videregående!  Jobben fortsetter denna uka og med hele tre vakter til.  I hvertfall det jeg veit så langt.  Dagens vakt, inkludert litt uvirksomme dager på jobb i Ski i helga har ført til at jeg har fått lest ut enda en bok.  Her går det unna om dagen!

Skyggekvinnen, gitt ut i Norge i 2001 på Egmont Hjemmets Bokforlag A/S, er skrevet av Thomas Perry i 1997 med orginaltittelen Shadow Woman.  Omslagsbildet til boka er denne gangen her litt misvisende.  For boka jeg fant i en bokhandel i Drøbak er kølsvart, med enkel sølvskrift på ryggen med bokas navn og forfatter.  Ingen bokomtale, noe sammendrag eller illustrasjon av noe slag på utsiden av boka.  Så jeg leste forordet.

"En hvilken som helst person, ung eller gammel, kvinne eller mann, kan bli besatt av en ond ånd og forvandles til en heks.  En person som er besatt på denne måten kan, når han måtte ønske det, anta skikkelse av alle slags dyr, fugler, eller reptiler, for siden når han har utført sine fordervelige hensikter, å ta tilbake sin opprinnelige skikkelse, eller, om det trengs for å unnslippe forfølgere, skape seg om til en livløs gjenstad" -Lewis Henry Morgan: League of the Iroquois, 1851.

Dette forordet fikk meg til å tro boka handlet om heksejakt, magi og forhistoriske hendelser.  Kanskje.  I hvertfall noe i den duren.  Siden jeg tidligere har likt denne type bøker og boka var, sannsynligvis, den billigste i bokhandelen til 10,- kroner, så tok jeg den med.  Den viste seg å være milevis unna det jeg hadde trodd den skulle være. 

Fortellingen er om Pete Hatcher som får hjelp av Jane Whitefield til å komme seg unna sine tidligere arbeidsgivere; mafiaen og bossene på et stort kasino i Las Vegas.  De legger på flukt, men blir snart innhentet av proffe og utholdende leiemordere.  Det må være minst to av dem , for de får til ting som ingen på egenhånd klarer.  Flukten er vill, gjennomtenk, snarrådig og lang.  Og Jane sin aller siste.  Hun vil slutte som fører.  Slutte i jobben sin hvor hun hjelper folk til et nytt liv med nye identiteter.  Bare få Pete til et trygt sted, denne aller siste kunden, så skal hun gi seg for godt.

Boka er intens.  En av de beste spenningsbøkene jeg har lest på en stund.  Fant ut mens jeg søkte etter omslagsbilde av boka at det er flere bøker i serien om Jane Whitefield.  Kanskje jeg skal prøve å kjøpe noen på amazon.com?  Det frister!

7. Lese femti nye romaner (22/50)  <--  Hadde bare jeg vært så effektiv hele tida!  3 bøker på 1,5 uke!  Og er i gang med nummer 4 nå...

søndag 3. juni 2012

Sokker!

Jeg er på jobb i Ski i helga.  Siste måneden jeg jobber der nå!  Det blir jo litt døtid der i blant, så da strikker jeg.  Har fått strikka ferdig to par sokker den siste uka!  Pappa har fått et par og brodern et par.  Jeg lever i trua på at de aldri kan få nok av disse sokkene.  Jeg veit vaffal at det stemmer for brodern.  Han bruker de mye og hardt, og har i tillegg et lager i Oslo, et på Svalbard og et her på gården! 
64. Strikke 1 par sokker til alle i familien i året (12/18) <-- Neste som fortjener sokker nå må være mamma og Martin!

tirsdag 29. mai 2012

Sirile Gentlemen Søkes

Nok en bok fra Karin Brunk Holmqvist.  Fant den i bokhandelen på Gardermoen.  Veit jeg kan ha nevnt det før, men detta er favorittbokhandelen min!!!  Tror knapt jeg noensinne har vært på Gardermoen uten å kjøpe ei bok.  Kjekt å ha på fly og reise da!  Den irske boka leste jeg jo ut i Romania, så da blei det denna på den lange veien hjem og så blei den lest ut i dag når jeg satt eksamensvakt på videregående i dag.  Ei av de andre eksamensvaktene (tror jeg dro ned gjennomsnittsalderen på eksamensvaktene betraktelig!) kom bort til meg og fortalte at hu og leste den boka og kosa seg masse med den.
Uansett, her kommer noen harde facts; boka blei første gang gitt ut i 2008 på Silke Forlag, er opprinnelig skrevet på svensk (jeg leste den på norsk) og er på 258 ganske lettleste sider. 
Margit og Alma har bodd ved siden av hverandre i minst 50 år.  Etter at Margits mann og Almas bror døde, har de to damene holdt sammen og daglig besøkt hverandre for en kopp eller to med kaffe og hjulpet og skrytt av hverandres hager.  De har i det hele tatt levd et nogenlunde stillferdig og koselig liv.  Det er helt til kommunen bestemmer at husene deres skal rives og ny vei bygges.  Da blir de to damene plasser på gamlehjem i påvente av nybygde pensjonistleiligheter.  På gamlehjemmet blomstrer damene opp og begynner å gjøre ting de aldri hadde trodd de skulle komme til å tørre.
Dette er tredje roman jeg har lest av denne forfatteren og kan ikke si at den skiller seg veldig ut fra de forrige.  Fortellingen handler om to eldre mennesker som er litt utenom det vanlige.  Men i denne boka synes jeg Holmqvist er flinkere til å formidle den lune stemningen og jeg satt og heia litt på de gamle tantene når de fant på nye pek.  Ikke en roman som kommer til å gå inn i historien som spesielt minneverdig, men leseverdig, det var den.

7. Lese femti nye romaner (21/50) <-- 2 på få dager hjelper litt, men dessverre ikke nok.  MÅ fortsette denna stilen litt til!

mandag 28. mai 2012

Right about now

Nå om dagen skal jeg egentlig ha det ganske så stille og rolig.  Jeg er jo ferdig meg eksamen og har sommerferie!  Den gang ei.  Det er sjukt masse å gjøre her på gården!  Akkurat nå er mitt største prosjekt å rydde nye luftegårder.  Her er det nemlig ikke bare, bare å gjerde inn mer.  Det ligger tonnevis av gamle sauegjerder og piggtråd gjemt i skogen og i kanten av beiter og stier/veier.  Detta MÅ bort før jeg setter en eneste hest i nærheten av det!  Teknikken er å klippe med stor tang og så trekke det ut med traktoren.  Tror jeg allerede har dratt ut non kilometer med gammalt ræl!  For de som en gang satte opp gjerdene gadd jo ikke fjerne de gamle først, så her er det opp til 3-4 lag med gjerder oppå og ved siden av hverandre!
Så mye ridning blir det dessverre ikke om dagen.  Etter Romania går jeg på penicillin og har fortsatt vondt i ryggen, så for min del er det uaktuelt.  Propellen har i tillegg klart å skaffe seg et veldig stygt kutt i høyre bakbein og går på 3 bein.  Stakkars frøkna mi!  Det er ikke pent å se på såret og gjør meg vondt når jeg ser hvor vondt hu har det.  Heldigvis så så det litt bedre ut i dag.  Basse er glad pensjonist, jeg er litt i tenkeboksen på om jeg skal trene han opp igjen eller ikke.  Vi får se.  Kanskje over helga når jeg kommer hjem igjen fra jobb på Ski.  Jeg kjenner at ryggen min ikke er helt klar for de store sprellene enda!
På bildet hopper jeg den nydelige 5års hingsten jeg rei i Romania!  Hadde jeg kunne ta han med hjem hadde jeg gjort det på flekken!  Han hadde kanskje ikke verdens største kapasitet ang høyde, men han ga meg en sånn utrolig følelse av at alt kom til å gå supert!  Sjeldent trygg hest å sitte på!

Da er det bare å spise litt sein frokost og så komme seg ut for mere gårdsarbeid!  (ikke nøl med å si i fra hvis du skulle ha lite å gjøre, jeg har alltids non oppgaver å dele ut!)

fredag 25. mai 2012

AIEC-SRNC Romania 2012

Tidlig, tidlig, natt til 17 mai kjørte jeg fra Ås til Drøbak og plukka opp fineste Fanny.  Vi skulle på tur!!  Videre bare det rett til Gardermoen og to store bagger blei sjekka inn.  Vi skulle til Romania!!  Siden Fanny hadde bestemt seg for å være med kun to dager tidligere hadde vi ikke felles fly, men flightsa våre var nokså samtidig, så vi både fløy avsted og landa i Buchuresti omtrent likt.  Nok en gang var destinasjon for ferien til Annicken valgt på grunn av en konkurranse i studentridning!  Som eneste norske rytter måtte jeg ri på internasjonalt lag, men det gjør ikke mye når man får ri sammen med flinke damer fra Luxemburg og Sveits!  Det er meg som rir på den borterste hesten på bildet.  Dessverre blei det vel omtrent med det, hva angår min ridning for helga.
Hesten bukka meg nemlig regelrett av kanskje 2 minutter etter at dette bildet blei tatt.  Venstre gallopp ville den nemlig ikke!  Jeg landa på hodet og slo kroppen og høyre hofte/rompe ganske hardt.  Var nok også borte en liten stund, men våkna til at det stod veldig mange rundt meg og jeg hørte hesten min rase rundt på banen.  Fikk på nakkekrage, men klarte selv å komme meg bort til ambulansen.  Jeg hater å bli løfta bort på båre!  Inni ambulansen fikk jeg beskjed om at jeg nok hadde fått en hjernerystelse og ellers ville de gjerne ha meg til sjukhus for røntgen og sånn.  Siden jeg etterhvert har tatt en del harde fall, så  kjente jeg selv at det ikke var noe galt, jeg var bare mørbanka og dermed så nekta jeg å dra på noe sjukhus.  Det gikk jo fint med meg!  Ambulansefolka gikk med på det om jeg gikk med på å ligge rolig og slappe av litt i bilen.  Deal.  Det var egentlig litt digg å slappe av.  Men så begynte rompa å stivne og jeg ville ut og gå.  Hva gjør rumenerne da?  Joda, jeg fikk en helt egen bodyguard som ikke gjorde anna enn å følge etter meg, støtte meg under armen og passe på at jeg ikke fikk drikki no alkohol...  Som om det hadde frista akkurat da...   Seinere på kvelden skulle vi inn til byen Sighisoara og få no omvisning i middelalderbyen der.  Det er den byen Grev Dracula kommer fra!  Men på dette tidspunktet var musklene mine blitt så stive at jeg hadde store problemer med å gå tilnærma normalt.  Rumenerne tok da kontroll over Annick og tvang meg til å dra til en lege.  For all del, kjempehyggelig av dem, men jeg hadde jo ikke ødelagt noe!  Og akkurat som jeg trodde; legens dom blei "muscle trauma and a sore neck".  Fordi han var redd for nakken min fikk jeg igjen en nakkekrage.  Den gadd jeg ikke bruke lenge, selv om den var behagelig om natta når jeg skulle sove!  Men, jeg fikk et nydelig korsett med plass til ispose i!  Pent og knallblått var det, men hjalp godt med å støtte opp ryggen når jeg gikk.
Lørdagen kom og det var tid for sprangen.  Med korsettet, en haug smertstillende og en sterk kar til å løfte meg opp på hesten, så klarte jeg å gjennomføre hele banen!  Jeg var sååååå fornøyd med det!  Hadde verdens søteste lille 5års hingst som gikk på med stort mot og jeg kunne bare cruise rundt.  Fikk lyst til å ta med meg den karen hjem!  Helten min var han den dagen!  Med et riv gikk jeg ikke videre, men fikk en grei 2. plass på hesten.  Egentlig kanskje like greit at jeg ikke gikk videre og måtte ri mer.... 

Som vanlig så er studentstevner så mye, mye mer enn bare ridning!  Her møter jeg igjen venner og bekjente og får nye venner HVER gang fra verden rundt.  Ene ryttern på laget mitt var Nicole fra Sveits og hu kan jeg trygt si er blitt ei kjempegod venninne!  Alltid like gøy å møte henne.  Jeg sa til henne før avreise at hu måtte ri bra sånn at jeg kunne rote det til og allikevel få sløyfe.  Som sagt så gjort, Nicole fikk 3 sløyfer, jeg rota det til med å dette av og hu delte ut sløyfer sånn at vi på laget fikk en hver.  That's my team mate!
 
Den lille landsbyen vi bodde i og stevnet var i heter Prod.  Til vanlig bor det ca 200 stykker der.  Med over 800 betalende tilskuere, ca 150 studentryttere/supportere og 200 frivillige, så kan man lett se for seg at den lille landsbyen blei snudd på hodet!  Vi drakk den lokale butikken tom for øl og vann!  Nærmeste større by er Sighisoara, som ligger midt i Transylvania og har ca 40 000 innbyggere.  Byen er prega av middelalder, kommunisme og modernisering i nyere tid.  Men den eldste delen som ligger innafor en borg og oppå en høyde, Citadell, er bare heeeelt nydelig!  I mørket, i sommervarmen, var det magisk å vandre rundt på plassen på torget og se de ulike bygningene bli lyst opp av flombelysningen.  Dessverre fikk vi ikke besøkt Grev Draculas borg.  Men det skal jeg neste år!  Helt sikkert!  For jah, jeg skal tilbake neste år og.  Ingen tvil om det.  Dette har vel vært absolutt det beste studentstevnet jeg har vært på hittils.


Torget i Citadell.  Stemningsfullt jah?  Legg merke til at alle husene har forskjellige spreke farger.  Det var skikkelig dekorativt!
Romania er så mye mer enn de sigøynerne og tiggerne vi forbinder det med!!  Absolutt verdt et besøk for alle som vil gjøre noe litt anna enn mainstream charterturisme...

Da er Romania og gråa ut på kartet.  Syntes det var så mye grått i Europa nå at jeg sjekka opp hvor mange Europeiske land jeg har vært i.  Men var visst ikke så imponerende allikevel.  Er jo så sjukt mange småstater jeg ikke har vært i enda!!  Men bør jo snart gjøre noe for å i hvertfall kunne gråe ut Island, de baltiske statene og Tyrkia.  Noen som blir med til Tyrkia i sommer? hehe...

38. Delta på minst 2 SRNC-stevner i året (5/6) <--  Mallorca i oktober fullfører dette kravet!
40. Feriere utenlands minst to ganger per år (6/6) <--  Deilig!!  Er nå stryki ut på lista.