Fortellinger om stort og smått fra mitt ganske ordinære liv, som for øyeblikket ikke utspiller seg i leiligheten i 4. etasje, men på Ås og Umb!
fredag 18. juni 2010
Oppdatering av 103-lista mi!
onsdag 9. juni 2010
IRELAND HERE I COME!!!
tirsdag 8. juni 2010
Roadtrip med Farmor!
Etter koselig besøk på Linderud, så bar det videre opp mot Rendalen. Farmor flytta fra hjembygda si som 16-17åring for å begynne på handelsgym i hovedstaden og flytta vel egentlig aldri tilbake. Men familie har vi der oppe fortsatt. Overnatting ble hos sønn til farmors bror; Yngvar Magne. Han er kirkeverge i bygda og en nyttig person å ha når farmor spørr etter nytt om alle hu kan tenke seg å huske fra barndomsåra. Ikke alt Yngvar Magne forteller er like trivelig, det begynner å tynnes ut i rekkene blant de eldre. Vi overnatta hos Yngvar Magne og på søndag gikk vi sammen en tur til kirkegården og planta blomster på graven til farmors foreldre. De ligger veldig tett med Yngvar Magnes foreldre, derav de to gravsteinene som står så tett.
Kathinka og Rasmus tok med seg farmor opp på Byåsen/Lian for å se på hytta og tomta som brodern og Eike har kjøpt seg. Mygghaugen heter plassen forresten... I mellomtida benytta jeg sjansen til å hilse på Katrine og Bahamas! Bahamas er Katrines kjempedigre matvrak :) Og er forsåvidt også en ganske så finfin hest. (bombe at jeg har venninner med hest...). Bahamas har for tiden dessverre litt vondt i en fot, så han kan ikke ris. Dermed dro Katrine meg med ut i skogen på leietur med sin digre elg! Gjett om Bahamas kosa seg der han tåga avgårde med to jenter på slep! Og enda mer lykkelig blei han når han fikk lov til å stoppe og spise. Før det hadde han jo prøvd å spise (på ulovlig vis) alt av grønt han gikk forbi... I stallen var det jo også nydelige kattunger da! Jeg jobber fortsatt med å overtale mamma til å la meg få en. Vi skal jo flytte på gård og da må man ha katt! I tillegg hadde jo disse så fin farge!!
Vel nede i Heggenes var det sjølfiska og nydelig ørret til middag hos tante Aud og Trygve. Må jo også fortelle at tanta mi akkurat på mandag spilte og sang for kongen som var på besøk i bygda! Tok noen få bilder av tante, men de ble ikke så fine, så jeg skal spare tante for å legge de ut her... ;)
Tirsdagsmorra var det inn i bilen igjen etter frokost og siste etappe av turen hjem til Kongsberg. Fire fine dager på tur har det vært med farmor.
onsdag 2. juni 2010
Entusiasme og raseri
ble kjennelsen?
Entusiasme og raseri, skrevet av Ari Behn, utgitt på Gyldendal første gang i 2006 og på 227 sider.
Jeg må bare si det med en gang; jeg er IKKE imponert. Boken er en dårlig skjult tekst om Ari Behn selv. Det er så mange likhetstrekk mellom romanens hovedperson, Kryx Zisswoll, og romanens forfatter at det ikke er mulig å unngå å se dem. Noe jeg også tror er forfatterens mening. Men å ville utlevere seg på en så platt, gjennomsiktig og utintelligent måte som er gjort i denne fortellingen, kan jeg ikke skjønne at noen gjør frivillig. Romanens hovedperson får seg og en kjæreste; Vera Sara Hattrem. Norges ukronede komikerdronning. Noen bjeller som ringer? Jada, har beskriver henne akkurat så godt at man som leser er nødt til å sammenligne henne med Anne Cat Hærland. Det blir for dumt. I hvertfall når Vera Sara blir beskrevet som ikke bare mentalt ustabil, men direkte gal og avhengig av valium, sex og vold til alle døgnets tider. Det er skildring av samleier med vold, blod og gørr, orgier i studioet til romanens svar på Per Heimly; motefotografen. Det er kanskje et forsøk på å sprite opp språket i fortellingen å bruke ord som hakkbløyte og å nevne tilstanden på pikken i annen hver setning. Men det funker ikke for meg altså.
Jeg kjøpte denne boka for 20 kroner på billigsalg i bokhandelen. Og godt er det. Jeg hadde vært sint på meg selv om jeg hadde brukt mer penger på dette søplet mellom to permer. Hele boka fremstår som en usammenhengende pervers skildring av Ari Behn sitt eget liv og hvordan han EGENTLIG skulle ha ønska at det gikk mellom ham og Anne Cat Hærland. Boka levner heller ingen av dem særlig mye ære. Behn blottlegger seg selv så til de grader og han er ikke snauere enn at han trekker andre med seg ned i skiten også. Forran på bokomslaget står det "ei god bok som er så full av overdrivelser og skrudde påfunn at det rett og slett er vanskelig å legge den fra seg". Skrevet av en kritikker i Dagavisen. Tull og tøys og sprøyt og fanteri. Ikke noen som helst vits i å bruke tid å krefter på dette.