Mitt lille land er forandra

De siste dagenes hendelser har satt ting i perspektiv.  Jeg var selv i Polen i et fantastisk bryllup, men referat fra det kan vente.  Jeg har hatt mine tanker om hvem/hva/hvorfor, men de blir betydningsløse.  I denne tida kan jeg bare støtte meg til at jeg selv vet innerst inne i meg at min personlige overbevisning er rett.  Ondskap og hat kan ikke nedkjempes, det må omvendes.  Og hvordan kan det bedre gjøres enn gjennom de utrolig flotte apellene til vår fantastiske statsminister Jens Stoltenberg og vår kommende konge: Kronprins Haakon. De har begge, selv om de er personlig berørt av tragedien, stått frem som utrolige flotte sønner av Norge!  De har gått forran med gode eksempler og blitt fulgt av et helt folk.  Sammen har vi vist at bomber, kuler og hat må møtes med blomster, lys og kjærlighet.  Vi har fyllt gatene i Norge med kjærlighet, som kronprinsen sa.  Jeg er stolt av mitt lille land.  Noen har sagt at å bruke flagget vårt i denne sammenhengen blir feil, at det blir å vise nasjonalisme og støtte den gale mannen (jeg gjør som i Harry Potter; jeg vil ikke neve ondskapen ved navn).  For meg betyr flagget noe helt annet enn støtte til galskapen.  Det er tegn på at vi står sammen.  Jeg inviterer ALLE som måtte føle stoltet av Flagget som vaier i vind, til å føle seg norske og som nordmenn.  Vi setter medmenneskelighet og nestekjærlighet forran.  Husk dette lenge folkens.  La det kommende valget bli et valg mot rasisme og for inkludering.

Det er mange som har sagt kloke ord tidligere og formulert seg bedre enn jeg noensinne vil kunne gjøre.  Dette diktet hørte jeg første gang i min brors konfirmasjon og det blei brukt igjen i min konfirmasjon.  Jeg tok det ikke så høytidelig, tenkte det var noe voksne sa til oss på en dag som den.  At vi som ungdommer måtte bli kloke og velge å kjempe våre kamper med klokskap, kløkt og ord.  Ikke våpen.  Men etter 22 juli 2011, har dette diktet fått en dypere mening.  Sammen er vi sterke, men velg selv hvem du vil være sterk sammen med og ta vare på livet!  

Til Ungdommen, av Nordahl Grieg

Kringsatt av fiender,

gå inn i din tid!

Under en blodig storm -

vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.

Den som med høyre arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

vi vil bli gode mot

menskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen!

H.K.H. Kronprinsens appell på Rådhusplassen

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi har valgt å besvare grusomhet med nærhet.
Vi har valgt å møte hat med samhold.
Vi har valgt å vise hva vi står for.

Norge er et land i sorg. Vi tenker på alle som har lidd tap. Som savner.
På alle som gjorde en heroisk innsats for å redde liv og gjenopprette tryggheten vår. Og på lederne våre som har blitt satt på vanskelige prøver de siste dagene.

De som oppholdt seg på Utøya og i Regjeringskvartalet var mål for terroren, men den rammer oss alle.
Tydelig og forferdelig har vi sett hvor store konsekvenser enkeltmenneskers handlinger kan få.
Det viser samtidig at det betyr noe hvilke holdninger hver enkelt av oss har, hva vi velger å bygge livene våre på. Og hvordan vi velger å bruke det til beste for hverandre og samfunnet vi lever i.
Etter 22. juli kan vi aldri igjen tillate oss å tenke at våre meninger og holdninger er uten betydning. Vi må møte hver dag, rustet til kamp for det frie og åpne samfunnet vi er så glad i.

Kjære unge: Dere er vårt korrektiv, vårt mot og vårt håp. Det er dere som skal forme og bestemme hvilket Norge vi skal ha i årene framover. Hver og en av dere er umistelige. Men vi har mistet mange.
Det Norge vi vil ha skal ingen ta fra oss.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Vi står overfor et valg. Vi kan ikke gjøre det som skjedde ugjort.
Men vi kan velge hva dette skal gjøre med oss som samfunn og som enkeltmennesker.
Vi kan velge at ingen skal måtte stå alene
Vi kan velge å stå sammen.

Det er opp til hver enkelt av oss nå. Det er opp til deg og det er opp til meg.
Sammen har vi en jobb å gjøre. Det er en jobb som må gjøres rundt middagsbordet, i kantina, i organisasjonslivet, i det frivillige, av menn og av kvinner, i distriktene og i byen.
Vi vil ha et Norge hvor vi lever sammen i fellesskap med frihet til å mene og ytre oss, hvor vi ser forskjeller som muligheter, hvor friheten er sterkere enn frykten.

I kveld er gatene fylt av kjærlighet.

Tida flyr når man har det gøy

Jeg tenker jo stadig vekk på å lage en ny blogg, men jeg har så lite tid!  Hestene, venner, jobb, bursdag, rideleiren, brylluper, aviser osv!  Det tar sin tid!  Her kommer i hvertfall et forsøk på oppsummering av de siste 10 dagene!

I forige uke, mer presist: søndag 10 juli, hadde jeg bursdag!  Som seg hør og bør, blei det feira med skikkelig bløtekake!  Søstern hadde bakt helt selv kun for annledningen og den var god!  

Selve dagen blei det ikke akkurat tid til å feire meg.  Jeg hadde kurs her med fire ivrige jenter, deres mor og minste søster.  Er dem som eier ponniene.  Så det var kjempekoselig.  De visste jo ikke at jeg hadde bursdag, men jentene plukka opp at jeg var så glad i blåbærsyltetøy og vips så hadde de plukka masse blåbær bare til meg!  Digg!!  Og kjempesnilt! 

Er sånn som dette ekte bløtekake skal se ut når man deler den og leggern på tallerkenen!  Ikk no snakk om å "bli gift" her i gården nei!  Ekte kake kan nemlig ikke stå av seg selv!

Av mine vakre venninner har jeg fått noen kjempefine bursdagsgaver!  Jeg er fortsatt så barnslig da, at jeg setter utrolig stor pris på bursdagen min og synes det egentlig er litt kjedelig at det blir ferre og ferre gaver og mindre oppmerksomhet å få.  Så jeg er veldig glad i alle dere som faktisk gir meg oppmerksomhet!  Og også de 123 vennene mine på facebook som gratulerte meg med dagen!  Stas!                                                                              Grima til venstre fikk jeg av Katrine.  Katrine har da kjøpt inn etter hvor stor hennes hest er.  Det vil si at jeg har fått ei grime i størrelse GIGANTISK!  Men men, vi sparer'n, for kanskje en dag får jeg hest som passer til den.  Man vet aldri!  

Martine har vært tre uker på Fillipinene i juni og kom hjem med denna fine shortsen til meg!  Torsdag før bursdagen min fikk jeg en liten fin gavepose av Martine med shortsen inni og sikkert 100 grunner for hvorfor jeg fortjente å få en gave.  Men ikke et ord om at jeg hadde bursdag! haha!!
Martine og Katrine kom sammen på besøk mandag 11 juli.  De hadde med seg deilig sjokoladekake og sprudlevann!  Kan man få bedre venninner!?  Så da feira vi meg litt ekstra, sånn en helt (u)vanlig mandagskveld!

I dag kom det en pakke i posten til meg!  Finfin pakke fra besteste Timmie!  Et tøft putevar, et sjal, en liten bamsenøkkelring og et flott postkort med feltritt på (bombe!).  Gleder meg sånn til vi skal på tur sammen!  Ikke lenge igjen nå!  Ellers har jeg fått en ny sikkerhetsvest av mamma og pappa, en sportsbh av søstern og Martin og så har jeg fått vite at jeg kommer til å få noe ekstra når jeg møter resten av slekta i Polen til helga!  Gleder meg! hehe...

Man skal ikke legge skjul på at det har vært mye regn i sommer.  Men jeg er litt enig med han metrologen som snakka til Aftenposten her om dagen; "slutt å klag folkens.  Ta en titt på globusen og innse ahvor dere bor."  Drittvær her er vanlig.  Det er sol og tropesommer som faktisk er uvanlig.  Regn kan faktisk være ganske flott det og.  Jeg synes det blir så fint og klart i skogen når det har regna!  "Och efter regnet kommer solen fram igen" og da får man flotte regnbuer!  Denna var så fin og hel at den strakk seg i en hel bue fra bak låven og over til Meheia!  Fikk ikke hele inn på et bilde en gang!

Jeg koser meg i sommer!  Hvem andre kan være ute hele dagen med flotte ponnier, morsomme barn, grille pølser, sole seg (når det ikke regner da), gå turer i skogen og leke og kalle det JOBB??  Det kunne ikke vært bedre.  Uke 28 hadde jeg seks barn her på rideleir og var alene med dem hele uka.  Uten noen problemer!  Går så fint atte!  Og ungene, de tror jeg storkosa seg!  Jeg synes det er så gøy å se hvor mye sånne små kan lære på kort tid!  Tenk om man hadde hatt samme læringsevnen i dag da.  Da hadde man blitt flink da...

Onsdag er dagen for langtur under rideleiren.  Da er vi borte hele dagen og går en tur som er nesten 12 km lang!  Ungene rir, mens ponniene og jeg, vi må traske.  Opp alle bakkene til Porstjern først, og så ned igjen etter pause og pølser.  Sist uke var vi superheldige og fikk knallvær akkurat denna dagen!

Etter å ha brukt to timer på å komme helt opp til Porstjern, så trengte ponnier og ryttere en velfortjent pause!  Men unga er superblide hele turen og jeg trenger aldri å være "streng voksen".  Tar det som et tegn på at de har det gøy jeg. 

De har det faktisk så gøy at noen har tipsa avisa.  Igjen.  Denna gangen var det Laagendalsposten som hadde hørt om rideleiren min.  Så under avslutninga på fredag var det en reporter tilstedet som tok masse bilder og i dag var jeg i avisa med alle ungene!  Til og med på forsida.  Det er jo litt stas da.  Er også lagt ut stor bildeserie på laagendalsposten.no med 46 bilder fra avslutninga!  Har bestemt meg for å begynne å spare på avisreportasjer herfra og ramme de inn.  Kan jo hende det blir fler ganger at avisa kommer hit, hvem vet?  Synes forresten at tre ulike avisreportasjer om meg, i en landsdekkende avis og i to forskjellige lokalaviser som tilhører hvert fylke på det siste halve året er ganske bra jeg!  Og det uten at jeg er politisk engasjert (joda, jeg er jo det, men ikke for noe parti eller noe sånt) eller arrangør av større begivenheter eller noe sånt.  Alle tre oppslagene er jo fordi jeg er meg og gjør sånt jeg synes er gøy!

Forsida på LP i dag

Oppslaget på side 6

På laagendalsposten.no !

På fredag var det en reporter her og dekka avslutninga for rideleiruka og nå er det lagt ut på laagendalsposten.no !  Det har vært enda en morsom og slitsom uke!  Men jeg er ganske sikker på at ungene koser seg!  Legg også merke til at det er laget en hel bildeserie!

Dobbeltside i lørdagsavisa

Tirsdag var en journalist fra Telen på Notodden innom.  Han hadde fått tips fra mor til en leirdeltaker om at det var så bra her!  Det er moro.  Oppslaget var koselig og med store bilder.  Sånt liker vi. 

Denne helga her har jeg kurs for fire deltakere og på mandag begynner ny leiruke med seks deltakere.  Det blir travelt, men moro!  Jeg liker å kunne tjene inn litt kroner til gården.  For det går jo ikke til personlig lønn til meg selv.  Alle inntjente kroner går rett inn i gårdsregnskapet og skal være med på å dekke utgiftene vi har hatt til ny stall, ridebanen og hindermateriellet.  Det er jo ikke på langt nær nok, men det er i hvertfall noe!  I tillegg så koser jeg meg med å være mye ute og bruke tid med hestene!  Tidenes beste sommerjobb :)

Og bare sånn at det er nevnt; GJETT HVEM SOM HAR BURSDAG I MORRA!!!!

Utfordringer i fjøset

Onsdag og torsdag har jeg igjen vært på jobb i fjøset på UMB.  Har hatt kveldsstellet i sommerfjøset og melka 81 kyr hver kveld!  Og jeg trodde jeg begynte å få draget på melkinga!  Men melking er ikke melking.  Det har jeg lært nå.  Som den byfrøkna jeg (egentlig) er, så trodde jeg at bare man fikk melk ut av juret så var det godkjent.  Så feil kan man ta.
I går jobba jeg sammen med the Grand Old Man i fjøset; Tor.  Han har passa på kyra til Kongen og melka i over 40 år.  Så han kan sine saker!  Godt det, når jeg kan så lite...
Altså, vi har jo melkeroboter og organer som suger seg fast på spenene og drar ut melka, men før det, så må det prøvemelkes for å sjekke at kua har slippi ned melka og at den er fin.  Melka skal ikke være misfarga eller ha klumper.  Hvis man ser no sånt når det prøvemelkes, så må det shalmes. Det vil si å tilsette en blåfarga vætske til melka og se om den skiller seg, danner større klumper eller blir geleaktig.  Da skal den melka ikke på tanken.  For UMB har status "elitemelk" hos Tine og den statusen skal beholdes!
Nå stod jeg der da, med en ku som sparka no så grasat etter meg.  Uvillig og dum var a.  Jeg fikk jo knapt ut en dråpe når jeg dro i spenene.  Så kommer Tor da; "er jo ikke rart hu sparker sånn som du melker!  Du stripemelker jo!"  Huh???  Min melking var tydeligvis ikke bra nok.  Jeg som var så fornøyd med å klare å få ut melk med både venstre og høyre hånd.  Nå må jeg lære om igjen.  Prøvde så godt som mulig etter Tor sine instrukser; "ta godt tak oppe ved juret og kjertelen og så kan du bare legge på trykk med tommelen".  Jodda....  Syns ikke jeg fikk det til i det hele tatt jeg.  Kom bare non tynne stråler ut i blant og de gikk vaffal ikke i den retningen jeg hadde tenkt de skulle!  Så nå må jeg bare lære meg på nytt. 

Synes ellers at jeg begynner å bli veldig trygg blant kyra da.  Var jo en liten reddhare til å begynne med og skvatt rundt bare dyra så på meg eller flytta vekta på beina sine.  Så redd er jeg ikke lenger altså.  Kyra fascinerer meg.  Så utrolig treige, litt dumme og ekstremt sta.  Med hver sin unike personlighet.  Ku nummer 4550 kommer ALLTID først, melkes ALLTID først og står ALLTID i første båsen på høyre hånd.  Det er sjefskua si det.  Ei dronning blant kyr!  Så har vi hu som alltid må drite mens man vasker juret, ikke et av mine favorittdyr, hu med pekepuppene (seriøst, de står og peker RETT frem!), hu som er dødsredd vannslangen, hu som sparker (!), hu som blir solbrent på juret og så videre. 

Det der med spesielle jur er morsomt.  Kyra har så forskjellige pupper!  Noen store, noen små, noen har både små og store, non har vorter på dem, andre føflekker, non har for mange (ei har 8!!) og non har for få, non spener spriker til alle retninger, andre sitter drittett midt på.  Jeg har en tanke om at alle ungdomsskoleklasser burde ha non timer med undervisning i ei melkegrop.  Sånn at usikre tennåringsjenter med tanker om plastikk i puppene får sett hvor naturlig det er med rare pupper!  Av 81 kyr er det ikke to med like jur!  Tror kanskje jeg skal ha med meg kamera i melkegropa en gang og dokumentere.  Kunne blitt en morsom bildeserie!

Bygutt (rampegutt!) på landet!

Henry er på ferie på landet.  Og han koser seg.  Blid som ei sol dagen lang og full av liv.  Litt for full av liv.  Nå har han og blitt varm i trøya her.  Det har resultert i full masakre av gjerdene! 
For de som ikke kan se det av bildene, det skulle vært et gjerde på tvers for å skille mellom to gårder...  Henry har sikkert dratt ut over 200m med strømtråd og velta 20 påler.  I tillegg fikk han ut hingsten som løp opp og ned veien.  Kan tenke det var sirkus her!

Heldigvis fikk jeg hingsten inn i en annen gård ganske smertefritt.  Men da hadde Henry allerede fått seg non flenger på kroppen.  Ikke alvorlige, så vi sier egentlig bare at han fortjener dem!  Dro av seg en sko gjorde han og.  Makan!  Pøbel!! 

Så da må jeg bruke kvelden på å sette opp gjerder igjen.  I morra må det stå av seg selv så det ser fint ut her når avisa kommer!  Telen skal nemlig lage reportasje herfra om min lille rideleir!  Var noen av foreldrene i forige uke som var så fornøyde at de hadde ringt avisa og sagt at dette måtte de dekke!  Så moro! 

Men det betyr en sein kveld med fiksing her og tidlig opp for at alt skal være shina innen avisa kommer!  Jeg skal ha ridetime med to små jenter klokka 10 og da er avisa her. Travel, travlere, travelst(?)!

Måtte en snartur til Felleskjøpet og da, for å skaffe gjerdestolper nok til å bøte på skadene. 

Jaja, er det ikke moro med hest!!?? :)

Var det noen som sa at jeg er heldig?

I går gjerda mamma og jeg inn bak huset.  Der er det 3 store, gamle blomsterenger som nok en gang i tida har vært åpne jorder.  De har dessverre begynt å gro igjen og er nok mye mindre enn det de en gang var.  Men nå er det slutt på det!  Fjordingene og lille sprett er på saken: her skal det ryddes!

Så dagens utsikt fra kjøkkenvinduet på morrakvisten er upåklagelig!  4 godt mette og flotte ponnier!  Og jeg koser meg med jordbær med fløte og sukker på.  Digg!