Alt som betyr suksé her i livet kommer i store pakker. Jeg liker store ting. Biler, båter, hus, hengere, lommebøker, bilder, premier... Stort skal det være! Finnes jo ikkno status i noe som er så smått at ingen kan se det. 
Og i dag da, så var endelig dagen kommet for at jeg skulle få min premie, en Ipod Shuffle! Kan hende jeg er dum og uvitende og utakknemmlig. Men jeg hadde forventa meg i hvertfall LITT mer! Jeg kom inn på UKA-kontoret og spurte om en fyr der om han visste no om de ipodene, "du og!?" svarer han og henter en annen fyr som går inn i ei bokhylle og drar frem ei bittelita eske og nærmest slenger til meg en bitteliten boks. Den var ikke på størrelse med en ringeske en gang!! Var dette ALT? Jeg hadde jo vunnet noe!!?? En bitteliten tulleeske... Jeg skulle til å spørre etter ladeledning og øretelefoner, men heldigvis var jeg lur nok til å ikke gjøre det. De lå inni den bittelille tulleesken!! MAKAN!!?? Når man vinner en premie så forventer man jo at det skal være NOE!? Noe som synes når du går ut igjen på gangen, sånn at folk kan se og beundre meg litt for jeg var en av dem som vant. Men neida, detta var så lite at ingen så det. Ingen beundra meg. Jeg gikk ut av UKA-kontoret igjen uten at noen la merke til det! Hva er vitsen med en premie da?
Det er garantert en mann som har designa en så liten dingseboms. Ingen kvinne i verden ville funnet på noe sånt. Det er ikke noe gøy med små ting!
Må vel lære meg å bruke denna greia nå da, skal jeg få noe glede av den...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar