En helt vanlig tirsdag

Bare en liten bildeblogg for å vise hvordan vi koser oss på Lofthus!

Full rulle og MYE å gjøre

Denna helga har jeg vært alene hjemme, og det er faktisk da jeg forstår best hvor mye hjelp jeg faktisk får av mamma og pappa til vanlig.  For det har vært travelt!  I går fora jeg frokost og ga vann til alle dyra.  Så rei jeg Propellen opp til toppen.  Sprø hest!  Når vi kom hjem igjen var hu så gira at hu spant rundt på stallgulvet, sklei voldsomt og datt så lang hu var.  Klarte selvfølgelig å tvinne beina sine inn noen hodelag som hang på noen kroker på veggen og dro alle dem ned.  Så kom a seg opp igjen og børna ut av stallen!  Dette bare minte meg på om hvor viktig det er å ta sikkerhet alvorlig.  Punkt én: det skal ALDRI ris i stallen, til det er gulvet alt for glatt og plassen alt for trang.  Hadde jeg sitti på Cover hadde jeg nok slått meg ganske kraftig...  Punkt to; ALDRI gå fra noe som henger fast til veggen (grimer, hodelag, bøtter osv).  Hadde hodelagene hengt fast ville Cover måtte ha sloss mye mer for å komme seg løs.
Heldigvis gikk alt bare bra.  Ingen skader på hesten og ikkno utstyr ødelagt! 
Rett etter kom Sara.  Vi sala opp Floyd og Homeboy, to flotte hester jeg har fått låne fra Grønnvollfoss :)  Opp til toppen med de og.  Superkoselig tur og de gamle gutta trava ivrig avgårde oppover i skogen.
Vel hjemme igjen så møkka vi, satte opp gymkhanabane og henta inn fjordingene og Zoroya.  Så var det bare å vente på partybussen.  Det skulle nemlig komme et utdrikkingslag til gards!
Det blei stor sukse.  Tror vi kunne telle tilsammen 15 fall på 8 ryttere, men ingen slo seg og alle syntes bare det var gøy.  Det var til og med noen som sa detta var det morsomste de hadde gjort iløpet av dagen!  Må forresten si tusen takk til Sara for bra hjelp med gjennomføringa.  Dette hadde nok ikke gått så smerte- og stressfritt uten henne. 

Og hesta, de oppførte seg eksemplarisk!  Tok bråket, latteren og mange folk med stoisk ro.  Kunne ikke vært mer fornøyd med dem!!  Tusen takk til Anja og Gunn for lånet av praktponnier!! 

Og til brura er det bare å si: gratulerer, og lykke til Anikken!!

Etter at dem hadde dratt igjen, så satte Sara seg i bilen og kjørte hjem til seg.  Klokka var litt 7 på kvelden og endelig hadde jeg tid til å hente ponnier.  Bare å sette i gang og kjøre til Lena for de siste 3 små må jo være på plass til mandagsmorra!  Jeg var hjemme igjen halv 2 på natta.  Var det noen som sa noe om lange arbeidsdager?  Vel, etter det så måtte jeg jo fore alle hestene.  Tror aldri de har fått så sein kveldsmat før...  Er jo mere nattmat.  Bikkjene og var glad for mat.  Endelig i seng, så var klokka blitt 3.  Må jeg si at hestene fikk en noe sein frokost i dag?  Men i kveld er det tilbake til ordentlige rutiner og tidlig i seng!  For i morra er en stor dag og da skal alt klaffe!

Nå har jeg ridd Propellen i dag, hu var HYPER.  Menmen...  Håper det gir seg snart når vi kommer inn i jevn trening igjen.  Jeg liker jo hesten veldig godt, men det er heller ingen som kan gå meg sånn på nervene som henne...  Målet for i dag er å få pella en trillebår med stein, satt på fargefelt på det nye hindermateriellet og kanskje ridd en hest til, til kveldinga.  Akkurat nå er det for varmt og jeg har finni fram shortsen!

Se hva jeg har kjøpt!!

Jadda, veit jeg nevnte noe om non ridebukser, men det erke no morro å snakke om det.  De var fine de altså, men dog, kun noe klær.  Men se hva jeg har vært på Hønefoss og kjøpt i dag!!  En hver hestejentes drøm; absolutt helt eget hindermateriell!!!  Gjett om jeg gleder meg til å sette det opp i morra! :)  Har til og med tatt inn Propellen i natt.  For nå skal det trenes igjen!  Sol eller regn, vi skal ri!!  Og hoppe!!!! :D  Stas, stas, stas!!!

Nå er alle dyra fora for kvelden og de som skal inn og legge seg er tatt inn.  Så da gjenstår det bare at jeg også må fore meg selv...  Kjedelig!  Er aleine hjemme og det finnes ikke noe mer gørr enn å måtte spise alene.  Jaja, jeg har fått kjøpt meg tre dvd'er i dag da.  Hele triologien til Stieg Larsson, så nå har jeg noe å bruke min ledige tid på... hmm...  Lurer på når det blir!

Sommerferie (i hvertfall fra skolen!)

Siste oppgave for våren er levert inn og jeg har begynt på det jeg er redd blir min siste sommerferie før voksenlivet starter!
Sommerferien skal brukes på hest, reising, bryllup og gården!  Det blir storstas.  Nå skal jeg først og fremst få henta de siste hestene, være pitstopp under et utdrikkingslag, kjøpe HELT NYTT hindermateriell og pelle stein på ridebanen.  For ridebanen er så godt som klar for ridning!  Kjempestas!!  Må bare pelles stein og så skal gjerdet gjøres ferdig.  Akkurat nå er det bare påler som står rundt hele uten plank i mellom.  Men det kommer, det kommer!
Nå mangler bare godværet, så blir denne sommeren helt knall! 

Er egentlig på vei ut døra, for nå har ENDELIG pakka fra minhestebutikk.no kommi.  Så kanskje det seinere i dag blir noe så sjeldent som en "dagens outfit"-blogg med bilder av meg selv poserende forran et speil på et bad?  hahaha!!  Om det blir en sukse kan jo betviles da...  Men jeg gleder meg til nye ridebukser i hvertfall :)

MinHestebutikk.no -ikke å anbefale!

 For andre gang i mitt liv har jeg bestilt stæsj fra minhestebutikk.no og for andre gang har jeg blitt skuffa.
Første gangen betalte jeg alt på forhånd, og endte opp med å gå og vente på ei pakke i over en måned.  Minhestebutikk.no skyldte på posten og sa det var dem som hadde gjort feil.  Når jeg endelig fikk pakka, så var den ene sjabrakken, en fin hvit en, som skulle broderes med mitt navn helt håpløs.  Navnet mitt var brodert så langt opp at halvparten skjules av salen.  Ja, jeg kunne jo ha klaga, men akkurat da var jeg så lei av hele sjappa, etter tonnevis med telefonkontakt for å få varene jeg faktisk hadde betalt for, så jeg gadd ikke klage.  Og sjabrakken ligger vel i bånn i ei eller anna kasse i stallen, nokså ubrukt.

Nå skulle jeg da, etter to år, ta sjansen igjen på å bestille noe.  De hadde jo tross alt noen kjempegode tilbud på ridebukser, og jeg trenger nye ridebukser.  Bestilte tre stykker og gleda meg stort til å få dem.  Men klok av skade bestemte jeg meg for å i hvertfall ikke betale noe før jeg hadde dem her.  Tror dere jeg har fått dem? Nei!  Bestilte 2 juni, nå er det 20.  Det tar da ikke 18 dager å sende noe fra Kløfta til Jondalen?  Jeg blei ringt opp etter ca 10 dager, da måtte de bare beklage, posten hadde visst rota det til og sendt pakka feil!  Igjen!  Men det skulle ordne seg veldig fort, ingen problem, pakka skulle være hos meg innen to dager.  Neida.  Så i forige uke, så ringer jeg dem opp og etterlyser pakka.  Den ligger visst fortsatt på feil postkontor og de bare beklager det hele og garanterer meg at jeg NÅ skal få pakka innen to dager...  Har jeg fått den?  Nei....
Kan jo sikkert skylde på posten, men det er jo rart at dette skjer hver gang jeg bestiller fra dem.
Kan til sammenligning fortelle at jeg på onsdag bestillte 2 sikkerhetsvester fra skoies.no og på fredag hadde jeg dem.  Litt forskjell kan man si...

Skrive, skrive, sko og grave!

Starta tidlig i dag morres med at Reidar kom for å sko.  Fikk tatt 11 hester innen klokka 14:00!  Det er ikke verst.  Fikk jo til og med tid til kaffe og kjeks.
Har foreløpig avbrutt at hingsten går sammen med hoppene.  Stakkars kjekken fikk en del bank og kom inn i går kveld med en stor hevelse mellom frambeina og et kutt på ene flanken.  Han overlever, men vil jo helst ta vare på godgutten!  Så når går han for seg selv igjen.  Henta ei hoppe til i går da; Roma.  Rumensk sportshest som skal bedekkes med Whiskey i sommer!  Blir garantert et premieføll med så fine foreldre!
Ridebanebygginga går så det griner.  Nå er pappa ute og setter opp gjerdestolper og Bjarne og faren fyller på sand.  Regnet har bøtta ned de siste dagene, men banen er helt tørr og fin!  Krysser fingra for at dreneringa fortsetter å være like bra selv om vi legger på et lite sandlag.  Gleder meg til å prøverri banen, snaaaart!!
Men før prøveriing og hest i det hele tatt, så må jeg bli ferdig med oppgaven i miljøpolitikk.  Masse å lese og 4-5000 ord å skrive!  Og jeg som akkurat fikk vite at ei irsk venninne er i Drammen og rir Nations Cup i dag.  Skulle gjort mye for å heller være der og se på henne.  Men sånn går det, man får som regel igjen for å være treig og seint ute med skoleoppgaver...  Satser på å få gjort meg 75% ferdig i dag, da har jeg tid til å dra og se på henne ri i morra!

Gårsdagen var supermoro!!!

I går hadde vi besøk av veterinær Inge Saunes.  Og gjett hva; verdens fineste Ullis Bullis er drektig!!  Hu skal bli mamma!!!  Og det var jo huvi hadde minst trua på.  Flinke, flinke hesten!!  Nå skal Ullis få oppvartning i alle bauer og kanter, som den superdama fortjener.
Dessverre blei både Cortina og Baccara konstatert tomme.  Men vi prøver igjen, og nå på den virkelige gode gamle måten; vi har sluppet dem på beite sammen med hingstebassen!  Og det går så fint atte.  De løper litt, men ingen vill slossing eller noe.  Og i morra kommer det en dame til til dem. :)  Detta blir vel den beste sommeren i hingstebassen sin liv tenker jeg!  Bare han ikke blir utslitt av dissa noe slitsomme damene mine...

Første bilde av det som kommer til å bli verdens fineste føllebølle!!

Gynekologisk undersøkelse av hest er noe voldsommere enn på mennesker...  Men det var noe inni der!!! :D  Fine fine Olivia!!

Men ikke nok med det, i går bestilte jeg nemlig billetter til Spania og!  Vi blir en hel gjeng med jenter som drar nedover for en skikkelig roadtrip før studentstevnet i Bilbao.  Så kjøreplanen ligner Barcelona-Madrid-Bilbao-Barcelona.  Høres bra ut!  Jeg har faktisk aldri vært i Spania, så begynner vel å bli på tide.  Får jo også dekka to av målene i to do-lista mi og jo; besøke et nytt land i året og besøke Madrid!
Jeg gleder meg sånn!  Noen spanske kompiser har lovt at de skal møte oss og være med på turen og, så detta tror jeg blir festlig!
På kartet vil turen bli fra øverst ved kysten på østsida av Spania, inn til Madrid i midten av landet, for så å gå nesten rett nordover mot  Bilbao i Bisqayabukta.  Let the fun times begin!

Gourmet mat på 2. pinsedag

Jeg sitter her alene på gården da, mamma og pappa har dratt på hytta, men jeg må være igjen her og passe dyra og skrive oppgave.  Spennende!  Not.  I tillegg så i finværet som var på lørdag, så glemte jo modern seg helt bort og plutselig var alle butikker stengt.  Så hva har jeg å spise?  Jo, en haug med pølser fra Mixkiosken!  Haha!  Så fant jeg en boks med mais i kjellern og no potemos.  Namnam...  Skulle bare ønske at oppgava var like lett å lage og fordøye som maten er...
Men litt spising er fint tidsfordriv som tar fokus vekk fra oppgava og skrur tida fortere frem til 19:00.  Da skal jeg nemlig tilbake til Voldenveien og fortsette med innridninga av Nitro, en skjønn 3års vallak, eid av Lene Myran.  Var der på lørdag, da bare hang jeg over han og gjorde litt småøvelser.  Da bukka han meg av en gang mens jeg hang over.  I går var han derimot helt kul og virka som han hadde skjønt det.  Så etter å bare ha gått over han noen ganger (opp på ene sida og så helt over og ned på andre sida), så bare satte jeg meg opp.  Det gikk supert!  Flinke hesten! Og etter en liten stund så skritta vi rundt.  Lene leide og jeg satt på.  Gikk som smurt.  Når Lene syns det så trygt nok ut, så kom a seg oppå hu og.  Er jo tross alt hu som skal ri denna hesten i fremtida!  Hu var strålende fornøyd!  Venta på denna dagen i 2,5 år jo!  Kjæresten til Lene tar masse bilder hver gang, så skal prøve å få lagt ut noen etterhvert om jeg får låne de :)
Ellers var de folk her allerede halv ti i morres for å leie hester til en liten tur og Mina og jeg tok oss en finfin tur på Becca og Lucky.  Etter det satte jeg Mina i gang med å ri resten av ponniene, så i dag har alle fått vært ute og lufta seg.  Toppers!
Nå må jeg fokusere litt mer på maten min, sånn at jeg etter det igjen kan fokusere litt mer på oppgaven... :)

Livet på Lofthus i juni

Jeg sitter nå her inne på kjøkkenet da, og prøver å skrive en oppgave om Trillemarka og konflikten mellom nasjonale verneinteresser og grunneieres interesser i forbindelse med verningen.  Inne er det 20 grader, ute er det 24...  Kan ikke si at det akkurat hjelper på motivasjonen.  Så jeg tok meg en liten luftetur ut på tunet for å se hva heldigere folk holder på med.  For her på gården er det alltid liv!

Utsikten nedover jordene og hestene som står og døser.  Er det bare jeg som synes dette er flott?  Sa det til mamma på morran i dag at jeg kan ikke helt skjønne hva vi gjør her.  Det føles fortsatt ut som om jeg snart må våkne opp en dag og dra tilbake til Daniel Barthsvei.  Men heldigvis er det ikke sånn! 

Mamma har en stor hobby som gjør henne lykkelig; ved!  Hu samler på alt som finnes av småpinner og kongler (nesten i hvertfall!), men har det siste året fått proffesjonalisert sankemanien litt.  Nå kløyver hu ved, ved hjelp av naboens vedkløyver til den store gullmedaljen!  Så lenge mamma holder koken, så er det ingen fare for at vi kommer til å fryse til vinteren!  Pappa kjørte akkurat forbi i traktoren med det andre skuffelasset med ferdig kløyva ved som skal stables pent på låven.

Ved siden av traktoren, har pappa fått seg et nytt leketøy; motorsag!  Så når pappa leker, så forsyner han mamma sin hobby med pinner å kløyve.  De to er virkelig et radarpar!  At ved kan gi så mye glede...

All denna veden blir jo til fordi vi driver å rydder opp på tomta.  Litt etter litt så blir det ryddigere og penere.  Her er bekken langs veien blitt lagt i et nytt leie, pappa og mamma har fått bort det gamle krattet som var der og nå er det blitt planta gress.  Park Lofthus er på g!

Vår alles favorittentreprenør; Bjarne Buen!  Sikkert en av Norges flinkeste med gravemaskin og i tillegg er han ekstremt nøye.  Det er han som laga grunnarbeidet til stallen, han som har lagt ned nye vannrør, han som la om bekken og det er han som anlegger ridebanen for oss nå.  Alt han gjør blir gjort med stor flid der han styrer den digre maskina med beina i kors og mobilen mellom øret og skuldra.

Her kommer ridebanen!  Bjarne mener han skal bli ferdig så det kan legges grus på i morra!  Blir det ikke fint?  Legg merke til hvordan banen blir kanta av bekken på ene sida og en fin voll publikum kan sitte på, på den andre langsida.  Selvfølgelig kommer det opp gjerde også, men det blir og plass til en stor bod til hindermateriell.  Jeg gleder meg!

Bare et bilde for å illustrere hvordan ridebanen blir liggende på baksiden av stallen og hvor fint Bjarne har kanta bekken med store steiner!  Tror vi er de eneste som liker regnet om dagen, for det blir nemlig så fint i bekken når det renner litt skikkelig med vann i den!  (Pluss at det er veldig deilig å se at det ikke renner over og inn på tunet...)

Elma, roadtrip og vømmølfestival!

Fredagsformiddag skynda jeg meg til Rygge for å hente Elma!   Ei kjempegod venninne jeg har holdt kontakten med helt siden min første tur til Irland!  Litt sliten dame som møtte meg, etter en våkenatt på Dublin Airport sammen med en tjekker og kanskje litt mer vin enn søvn, men klar for tidenes tur, det var a!  En liten sightseeing i Drøbak og omegn sammen med Karoline, så satte vi kursen nordover og kom akkurat tidsnok frem til deilig pizzakveld hos søstern og brodern i Trondheim.  Etter en lang og deilig natt med søvn, så var det ferske rundstykker til frokost og bare å sette i gang med dagens store plan; skaffe telt og kjoler!  Vi rasa avgårde til XXL på Lade, men der var de utsolgt for det teltet jeg ville ha.  Heldigvis traff vi en hjelpsom kar som ringte rett til XXL på Tiller og der la dem av et telt til oss.  Mitt fantastiske teltkjøp er et Nordmarka 2, for den nette sum av 999,-.  Sikkert ikke et telt som verken min bror eller Lars Monsen ville ha valgt, men jeg tror det vil funke utmerka for meg!  Videre bar turen til Fretex, hvor vi havna midt oppe i et moteshow og måtte bane oss vei inn i butikken.  Vi hadde jo ikke tid til å se på utspjåka folk i stygge klær!  Men siden vår plan var å få tak i enda styggere klær en dem som var på catwalken, så hang de pent og stille på krokene sine.  Jeg fikk meg til og med et par nydelige tresko!  Tror Elma var noe sjokkert over norsk mote... 

Når de nødvendige innkjøpene var unnagjort, så var det litt mere biling som måtte til.  Verdaln og Vømmøl, here we come!  Men inntaket av is og brus i trønderhovedstaden krevde fort sin første stopp.  Og med min angst for offentlige toaletter, så krever dette sitt.  Heldigvis veit jeg om et bra sted i Stjørdalen, hvor ei viss ei alltid sørger for at det er rent og pent!  Storvika blei innvilga et kort besøk og du verden så fint det var der i solskinnet!

 

Lørdagsmorran var prega av orkanvind og pissregn, men da lå vi i senga.  Når vi stod opp viste trønderland seg fra sin aller beste side og ut fra bildene så kan man jo lett tro det var 30 grader og full sommertemperatur, men fullt såå bra var det ikke da.  Men veldig fint for det.  Og toalettene var gullende rene og verdt å stoppe for!  hehe

Trønderland på sitt beste gjorde meg litt nostalgisk og fikk meg til å savne Trøndelag og livet der en del.  Jeg hadde jo tross alt en ganske fin tid der.

Fremme på Vømmølcamp så fikk jeg slått opp teltet veldig fort, mens iren åpna flaska og gjorde seg kjent med våre nyannskaffa teltnaboer.  Teltet var forresten veldig enkelt å sette opp!  Og iren var skremmende god på sosialisering med trøndere med engelskkunnskaper på nivå med en tredjeklassing...  Men han ene imponerte veldig når han dro frem ipoden sin og kunne sette på den ene irske låta etter den andre!  Drevne vømmølfestivaldeltakere (eller bare campere) var disse gutta da; diger lavvo og en boomblaster kobla på et enormt batteri sørga for stemning hele kvelden.  Vi skulle jo egentlig møte Julie og Ingrid for no vors, men det var så greit på campingen og stress å ta taxi til vors at vi blei på campingen vi. 

Vårt kjolekjøp;  vakre ikke sant?  Kjoler som lett hadde skaffa oss æresmedlemskap i IVAR på Ås! :D  Må legge til at utenfor bildet, så er det tjukke ulllugga, cowboyboots og tresko!

Iren var skeptisk til kjolekjøpet, men når hu først kom i siget og møtte lokalbefolkninga, så skjønte hu at utkledninga var jo halve moroa!  Det skal verdølingane ha; de gjennomfører til 18-18-18,5 og 19 i stil!! Til og med kassadamene på Menyen var jo dressa opp i tjukke kjoler, med forkle og skaut.  Vi liker sånt!  Og Elma fortsatte med sosialiseringa!  Spesielt fascinert blei a av det lokale rytmeinnstrumentet lagd av en støvvel, en kjepphest og utallige bruskorker.  Dette var som lagd for Elma!  Om hu ikke skjønte verken sangtekster eller språket, så sang hu høylytt med og dansa og trampa takta.  Jeg blei reint stolt av iren sin vømmølglede!

Våre kjære teltnaboer fulgte oss i tykt og tynt gjennom hele kvelden og sørga for at iren blei passa på!  Jeg hadde nemlig en tendens til å miste henne, men hu dukka alltid opp igjen med en av kara.  Og når hu stakk av med mobilen min i lomma si, så var det og greit å finne en av teltnaboene som lett kunne ringe sin kompis og få forklart at iren var i god behold! 

Gode til å danse sving var de også!  Så vi var visst veldig heldige med valg av naboer på campingplassen.  Vi slapp jo til og med å fyre opp grillen vi hadde med.  Bare å gi fra seg pølsepakka, så blei alt fiksa.  Campingluksus kaller man det!

Når kvelden nærma seg slutten, så blei iren utålmodig i busskøen.  Så på HELT EGET initiativ, så begynte hu å gå i den retninga hu mente campingplassen lå.  Etter en stund blei hu pent snudd rundt av en lokal med beskjed om at campingplassen var i motsatt retning...  Og vi måtte følge på for ikke å miste henne!  Vente på bussen skulle hu nemlig ikke!  Dette var en ekstremt dårlig ide.  At Verdaln var så stort og avstanden til campingplassen så lang, hadde jeg ikke kunne forestille meg i det hele tatt.  Og når da to av våre svært så snille teltnaboer, som slo følge med oss i gåinga, kom med et enda bedre forslag; "VI VEIT OM EN SNARVEI", da burde jeg i hvertfall ha hatt vett nok til å si stopp.  Den gang ei.  Snarveien var visst å ta en innersving over et jorde. Great!  I tresko, ulllugga, stygg kjole og ei kofte mormor strikka for mange mange mange år sida, så bar det rett ut i periferien og et hellsikkes gjørmebad.  Tresko egner seg ikke for å vasse med i gjørme!!  Eneste moroa på denne delen av turen var at jeg klarte å innbille iren at det var ekstremt mange hoggormer på sånne jorder og at en av våre, nok en gang, flotte teltnaboer hadde med seg ei lærke på innerlomma! 

Etter utallige mange stygge ord, en alt for lav kroppstemperatur og ekstremt vonde bein (tresko egner seg ikke for lange gåmarsjer!!) fikk vi endelig stoppa en taxi som kjørte oss de siste kilometerne tilbake til campingen.  (Rekognosering dagen derpå viste at vi absolutt ikke hadde tatt noen snarvei, men mere gått ut på et jorde og tilbake igjen og inn på samme veien, bare litt lenger borte...)  Taxisjåføren kunne opplyse om at temperaturen ute da var 4 grader.  Ikke rart at Elma og jeg frøys når vi var gjennomvåte etter traskinga i gjørma!  Mine fingre var så kalde at jeg ikke klarte å skrive en teksmelding på mobilen min en gang.  Når vi seint på natta (vi snakker mellom halv 4 og halv 5) endelig kom oss i soveposene, så sovna vi straks vi nådde liggeunderlaget.  En ivrig teltnabo prøvde å holde liv i oss ved å stappe boomblasteren INN I FORTELTET og kjøre på med vømmølmusikk på full guffe, men Elma fikk aldri med seg at den var der i det hele tatt og jeg sovna lett fra den...  Største problemet den boomblasteren utgjorde var faktisk at den stod i veien når jeg prøvde å komme meg ut av teltet igjen dagen derpå.

Men alt i alt, så var kvelden veldig vellykka!  Tror iren også satte pris på god norsk bygdekultur! 

Etter litt starttrøbbel og dårlig form, så kom vi oss nå i gang med bilkjøringa sørover en gang, litt for seint, uttpå søndagsettermiddagen.  Tusen takk til søstern for brilliant service i noen timer til slitne vømmøldeltagere som nok en gang passerte Trondheim! 

Turen hjemover var eksotisk for en ire som var lite vant med norsk villmark.  Vi kjørte over både Dovrefjell og Valdresflya og møtte på reinsdyr, elg og en grevling.  Elgen rakk vi dessverre ikke å ta bilder av før den forsvant og reinsdyra løp sånn i veikanten at de bildene blei heller ikke så veldig bra.  Men et reinsdyr var mer enn villig nok som fotomodell, det var tjora fast utenfor ei souvenirsjappe (reinsdyr er reinsdyr sa iren og var storfornøyd med å ha fått noen bilder hvor hu posserte på trygg avstand fra noe som var så sløvt at det ligna mer på en stuegris...)

Jeg hadde en anelse om at det kom til å bli mye kjøring denna helga og satte på tripptelleren på vei til Rygge på fredagsformiddag, 1873,7km viste den når jeg endelig var hjemme igjen på Lofthus mandagskveld!  Kan vel legge til som kommentar at når jeg fikk bilen før påske, så hadde den gått 45000km på ni år.  Nå har den tydeligvis gått 5000km på to måneder...



Oppsummering av helga;
Lærdom:

1. Verdølinger er festlige og Vømmølfestivalen verdt å oppleve!
2. Irer sliter litt i møte med norsk kultur, men sosialiserer lett
3. "svenska fotformade träskor" er IKKE lagd for å gå med
4. Gidd å vente på bussen tilbake til campen!
5. Ikke stol på såkalte "snarveier", gå den veien du kan!
6. Jeg har kjøpt et finfint telt jeg gjerne vil bruke mer! (noen som blir med på tur?)

103 things to do lista må også oppdateres:

1. 36. Spise minst en "gjeng-middag" i måneden (17/36) <-- middag hos Kathinka med mange rundt bordet
2. 43. Besøke fem nye, norske byer (1/5) <-- Verdaln, ikke helt sikker på om de har bystatus, men jeg gir dem det.  Langt å gå er det i hvertfall!
3. 49. Dra på festival (kbgjazz teller ikke) <-- done!  Vømmølfestivalen er det tom sjans for at jeg gjentar neste år! Moro moro!

Summa summarum, en veldig, veldig bra helg!!

4 år er gått

Fire år er gått siden verdens beste mormor sovna inn for alltid. 

Jeg våkna plutselig i natt rundt 4:00 og første jeg tenkte på var mormor.  Veldig rart, det var akkurat da på den tida av døgnet hu døde, mens jeg holdt henne godt i begge hender. 

Jeg tror ikke på noe liv etter døden eller noen himmel.  Det gjorde ikke mormor heller.  Etter døden så er man bare ikke mer, mente mormor.  Det gjør fortsatt veldig vondt å tenke på at mormor ikke er mer i det hele tatt.  Så jeg har en litt barnslig tanke og fantasi, sterkt prega av Astrid Lindgren sin verden.  Når jeg synes det er som tristest at mormor er vekk, så forestiller jeg meg at hu bor i en liten "stuga" i Körsbärsdalen, sammen med Lotta, Ronja og Burremannen.  Der venter alle fire på meg, på den dagen vi skal møtes igjen.  Jeg gleder meg nesten litt til den dagen!

Det har i løpet av de fire årene som er gått enda ikke vært en eneste dag jeg ikke har tenkt på mormor.  Jeg savner henne hver eneste dag.  Min fineste mormor og bestevenn.

Birøkterkurs!

You gotta love UMB!!  Siden mandag har jeg gått sommerkurs i birøkt!  Moro moro!!  Vi har hatt to dager med teori og i dag var det praktisk arbeid!  Jeg bare spørr; hvilke andre universiteter i Norge kan stille med aliendrakter til 15 studenter og stiller med egne bikuber?  Jeg synes dette er stooorstas!  Synes til og med at jeg nesten kledde den hvite drakta jo.

Når vi alle sammen hadde fått på oss draktene og stod utenfor og venta på nye instrukser, så kom det en barnehage forbi.  Eller, de kom seg aldri forbi, for småbarna syntes vi så så skumle ut!!  Haha!!  Småbarna stod lenge oppi veien og lurte på om det var virkelig trygt å gå forbi oss, før noen tålmodige pedagoger fikk lurt dem videre.  Da hagla det spørsmål og kommentarer a la "hvorfor har dere på dere sånne drakter?", "hva driver dere med?" og "hvor kommer dere fra?".   Herlige små barn, som tydelig ikke helt visste hvor honning kommer fra...

 De to kvinnelige lærerne hadde hyra inn en annen for demonstrasjonen ved kubene da.  Var visst han som hadde det daglige stellet på de, så det var visst best at det var han som gjorde det.  Fyrn stilte opp i vanlig jakke og uten hansker.  Barsking!  Men ut av det blå, så hadde han visst fått trukket et nett over ansiktet allikevel.  Hans jakke var tydeligvis en fancy og kamuflert biejakke!  Sånt utstyr må man ha om man god birøkter skal bli!  Er det ikke sånn at man blir bedre til alt, om man bare har godt nok utstyr?  I hvertfall ser det sånn ut på alle halvgamle, halvfeite syklister som triller langs veiene om dagen, til stoooor irritasjon for meg og Silver Bullet!

Hvorfor stresse med å vise studenter, når man har en tysk mann til å gjøre jobben?  At det var fint vær og varmt inni drakta var sikkert og en solid faktor for å sette seg ned.  Under mottoet "vi har alltid trodd på at flere kokker gir mer søl", så holdt de seg unna.  Men morsomme lærere og flinke til å forklare teorien har de vært!

Å få ta opp rammene med tusenvis av bier på var virkelig fascinerende og spennende!  Vi studerte platene og så etter egg, larver, lukka yngleceller, pollenceller og honning.  Arbeidere, droner, dronninga og runddans så vi og.  Kan du se dronninga?

Der er dronninga!! Merka med knallgrønt, så veit vi at den er av årgang 2009. Alle dronninger merkes med farger i en femårssyklus. Eldre blir ikke dronningene, så det er ikke vits i med flere farger. De andre kubene hadde dronninger med blå farge, så de var fra 2010.

Ivrige studenter, ikledd noe som minner om aliens iført fektekostymer!  Ikke rart at barnehageungene blei litt skremt da...  Først så hadde jeg litt klaus med alle biene rundt meg.  Det var horder av dem!  Og det summa i alle retninger.  Men etter ikke veldig lang stund, så var det faktisk drakta som ga meg klaus.  Makan til klam og trang drakt!  Ikke var det jo heller mulig å fjerne hår i øya eller klø seg i nesa!  Og som allmenn kjent, det er jo da det klør som mest, når man ikke får klødd...

Jeg synes selv at jeg blei rimelig fort trygg på disse små dyra (selv om jeg ser en smule skeptisk ut på bildet!)!  Visste dere forresten at norske bier har særdeles godt gemytt?  De produserer nemlig mer honning om de ikke er så aggresive og så blir de jo så mye hyggligere å stelle biene om de ikke er helt ville.  Derfor avler Norges Birøkterlag på snille bier!  Blir du stukket av noe, så er det mest sannsynlig en veps, ikke en bie.  Enkel sjekk: sitter det brodd igjen er det en bie som har stukket deg, er det ingen rester i stikket, så er det en veps.  Og det skal være tydelige rester etter brodden altså!  For bia mister nesten hele rompa si og dør kort tid etter den har stukket deg.

En av foreleserne hadde visst skrevet en hel mastergrad i dyreforplantning.  Hun var derfor mer enn middels interessert i bienes kjønnsorganer.  Så hu fanga de stakkars dronene og skvisa på dem til penis (endofallus) spratt ut bak.  Bier parres i lufta, ca 15 meter over bakken og dronene legger igjen hele utstyret sitt inni dronninga og detter, etter kort tid, døde ned på bakken.  Akkurat som når man blir stikki av en vanlig bie.  Men siden droner har penis i stedet for brodd, så kan de ikke stikke.  En dronning parrer seg kun en gang og da med veldig mange.  Så før en drone kan parre seg med en dronning, så må han trekke ut restene etter forige besøkende!

Hu fanga til og med to stykker og tok av seg hanskene for at jeg skulle få tatt ordentlige bilder av det!  Er litt glad for at jeg fikk tilbake kameraet mitt før dette da.  Sjekk det utstyret da!  Når det blei klemt ut blei det opp mot halve lengden av drona selv.  Ser man nøye på bildene, så kan man se noen mothaker, det er de som brukes til å feste penis inni dronninga.  Og så har de noe annet utstyr som ligner armer, som er til for å plukke ut andres utstyr som måtte blokkere veien inn i dronninga.

Ingen tvil om at jeg synes dette var gøy i hvertfall!  Veldig moro også å gjøre noe praktisk for en gangs skyld!  Kan jo ikke nekte for at det kan bli vel mye teori når man går økonomi.  Jeg anbefaler kurset varmt til alle andre UMB-studenter som måtte trenge noen grønne studiepoeng, et morsomt valgfag eller luft under studiene.  Dette er stas!  Og ikke se bort i fra at innen få år, så finnes det en skikkelig økologisk bigård her på Lofthus!

Jeg trodde jeg var ferdig for dagen og hadde pakka for å dra helt hjem til Lofthus.  Da ringer ei sinna og fortvila Martine!  Hu har sommerjobb på UMB (enda en flott ting ved universitetet, det er sommerjobb til alle som vil ha!!) i grisefjøset.  Dagens siste oppgave var å jage inn to griser for natta.  Var det lett?  Nei.  Martine løp, grisene løp fortere.  Grisene hyla og Martine banna.  For et syn!  Innen jeg kunne hjelpe henne måtte jeg bare ta noen bilder.  Festlig!  Men helt seriøst, finnes det bedre sommerjobb enn å kunne ta seg overtidsbetalt for å le seg i hjel og løpe etter gris i sola?  Digger det jeg.  Og grisene kom seg da inn til slutt, men først etter at en hadde hoppa over gjerdet og vi så for oss en vill jakt etter en løs gris over hele campus.  Heldigvis hoppa han fort inn igjen og.  Noen fler enn meg som ser komikken i ei sinna og lei Martine og to griser som beinfløy i alle retninger?

78. Prøve ti nye ting (11/10) <-- birøkt og grisejakt!  Nå er det målet fyllt opp!  Men jeg tror jeg skal fortsette med nye ting.  Onsdag i uke 24 skal jeg på melkekurs i kufjøset.