Fire år er gått siden verdens beste mormor sovna inn for alltid.
Jeg våkna plutselig i natt rundt 4:00 og første jeg tenkte på var mormor. Veldig rart, det var akkurat da på den tida av døgnet hu døde, mens jeg holdt henne godt i begge hender.
Jeg tror ikke på noe liv etter døden eller noen himmel. Det gjorde ikke mormor heller. Etter døden så er man bare ikke mer, mente mormor. Det gjør fortsatt veldig vondt å tenke på at mormor ikke er mer i det hele tatt. Så jeg har en litt barnslig tanke og fantasi, sterkt prega av Astrid Lindgren sin verden. Når jeg synes det er som tristest at mormor er vekk, så forestiller jeg meg at hu bor i en liten "stuga" i Körsbärsdalen, sammen med Lotta, Ronja og Burremannen. Der venter alle fire på meg, på den dagen vi skal møtes igjen. Jeg gleder meg nesten litt til den dagen!
Det har i løpet av de fire årene som er gått enda ikke vært en eneste dag jeg ikke har tenkt på mormor. Jeg savner henne hver eneste dag. Min fineste mormor og bestevenn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar