Oppskriften på en god kveld

Oppskriften på en god kveld?

Vel, ikke så vanskelig... Begge bikkjene inne på teppet, fornøyde hester i stallen, en god middag, to flasker rødvin, en bra samtale med mamma og pappa som spiller favorittene sine på piano i bakgrunnen. Og jah, det er sånn det er en helt vanlig tirsdagskveld på Lofthus.

Om jeg er heimkjær? hehe.... Ikkeno særlig da eller.... :)

Verdens beste mamma har bursdag i dag!

I dag har verdens beste mamma bursdag!  Hu har enda ikke kommet hjem fra jobb, men uten større fare for at hu oppdager denna bloggen, så røper jeg her hva bursdagsgaven er!  Fra brodern, farmor og meg får rektora 10 røde roser og gavekort på 3! massasjebehandlinger!  Jeg har satt gaven i en vase oppå pianoet, så får vi se hvor lang tid det tar før dama oppdager den...  Pappa oppdager den nok ganske så fort når han tar i pianoet, men ikke sikkert han tenker så mye over det.  "En blomst fra eller til er jo ikke så farlig...".  Men regner i hvertfall med at mamma blir fornøyd og det er jo det viktigste.  Så nå har jeg tatt ut svinefileet fra frysern, så skal det blir god middag i dag med dessert til også.  Gleder meg!

Rapsgubbene

Jeg stod på Rygge flyplass på onsdag og venta på Karoline og Timmie for å kjøre dem hjem.  Hosta mi krevde en varm kaffekopp så jeg gikk til kiosken.  Og man kan da ikke kjøpe en kopp kaffe uten noe lesestoff!  Så da studerte jeg litteraturen de hadde og jaggu fant jeg ikke bok nummer to fra Karin Brunk Holmquist; Rapsgubbene.

Boka er utgitt for første gang i Sverige i 2005, under orginaltittelen Rapsbaggarna, men kom ikke ut i Norge før Silke Forlag gav den ut nå i 2011.  Den forteller om to gamle brødre, Alfred og Henning, som går i sin vante tralt.  Litt reparering på huset og skuret, sykkeltur til byen for nødvendig handlig og noen tjenester i blant for godsherren Olof.  Men denne sommeren blir annerledes.  De blir bedt om å servere i fruens selskap, deres barndomshjem blir omgjort til en avvenningsklinikk for kinnelige alkoholikkere, noen oppdager no merkelige forekomster i rapsåkeren og plutselig så er ikke sommeren som den pleier å være.  De to gamle gubbene får det rett så travelt og står midt oppe i hendelsene.  Enten de liker det eller ei, deres noe sjenert og tilbakeholdne natur gjør alt dette uvante litt vanskelig å takle.  Heldigvis får de god støtte av godherre Olof.

Det er nok en fornøyelig historie fra Holmquist.  Men nok en gang så blir det litt enkelt.  Det er lett underholdning, men ikke stor underholdning.  For meg så blir det alt for nærme den samme oppbyggninga som i Potensgiverne.  To gamle søsken, litt lureri, en rik og hyggelig nabo og sladder på den lokale landhandelen.  Nei, detta blir for nærme kiosklitteratur for meg.

7. Lese femti nye romaner (19/50) <-- 3 bøker på 10 dager må jo kunne regnes som en innsats!

To bra blogger

Jeg har to venner, som begge har hver sin bra blogg.  Jeg liker å lese begge to, selv om de er svært forskjellige.  Vegard er en usedvanlig dyktig tegner og har et talent helt utenom det vanlige.  Han bruker bloggen litt som tidsfordriv og litt for å vist frem tegningene sine. 
Heidi er ei dansk jente jeg blei kjent med våren 2010 i Helsinki.  Hu sliter nå med en stygg kreftdiagnose.  Hu skriver om kampen hu må gjennom hver eneste dag.  Jeg sitter ofte og gråter når jeg leser hva hu skriver.  Men det er sterk lesning og Heidi skriver ekstremt godt. 

Jeg har linka til begge bloggene i høyre kolonne, ellers kan man klikke på bildene som er direktelinker.

KOHS -en oppsummering

Jeg fikk aldri helt til å følge opp med oppdatering på status i check in hver dag.  Det blei morsomt, travelt og fokus blei et litt anna sted enn på bloggen.  Det blei en uke stappfull av hest, kjendiser, galskap, fest og bilkjøring.  Du tenker kanskje da at fest og bilkjøring ikke hører sammen?  Men joda!  Det gjør det så menn!  Når man har fantastiske shuttle servicegutta til å stille opp og kjøre Oslo rundt kl 5 om natta så er det ikke noe problem.  Jeg savner allerede å ha privatsjåfør.  Kjenner at det kunne jeg lett vent meg til sånn på fast basis.  Avsluttningen på Kingsland Oslo Horse Show blei at en sliten Annicken sov på skuldra til Katrine gjennom world-cupklassen og måtte hjem og legge seg og har så hatt feber i 3 døgn.  I dag er første dagen jeg er oppe og går og prøver å gjøre noe fornuftig igjen.  Men men, litt må man jo kunne tåle når man har hatt det så gøy!
For å gjøre dette enkelt blir dette en oppsummering av hele uka.  Altså det kåringer for HELE uka:

Dette er ikke bare ukas, men ÅRETS MANN: John Hickey!  Uten sal, så hoppa han 2,10 meter under årets høydehopping!  Det var syyyykt å se på!!  Men en perfekt balanse og en hest som gav alt!  Ikke anna enn å bøye seg i støvet og takke og bukke for en veldig underholdende konkurranse.  Synes forresten nr 2 i konkurransen; Malin Betten Hansen også fortjener litt ære.  15 år yngre enn mr Hickey og hu hoppa 2 meter.  Det også uten sal.  Flinke!

Ukas herligste:  Terje Schrøder.  Han/hun var på Telenor Arena hele uka for å forberede sitt show.  Et voldsomt entourage og mange søte gutter i sving sørga for at det plutselig var en staselig dame som stod forran oss i check in desken lørdag kveld.  Jeg må innrømme at jeg blei litt paff og visste ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til dette "nye" mennesket, men Schrøder lo høyt når jeg spurte om denne damen hadde akkrediteringsbånd.  Under selve showet red han en enorm dressurhest i passage rundt på arenaen og flørtet heftig med både Andre Ringlien og Tina Turner.  Jeg må si jeg likte personen Terje Schrøder godt, men til å ha vært på Telenor Arena en hel uke, så hadde jeg forventa meg et litt bedre show.  Anyways, når han/hun dro, så fikk jeg en god klem og beskjed om at jeg "var jo bare herlig!".  Sånt liker vi! 

Ukas beste:  alle folka i check in!!  Jeg har hatt en enormt bra uke, blitt kjent med mye bra folk og generelt storkosa meg med alt godiset Anne har klart å stappe i meg.  Ubegrensa mengder sjokkis og brus gjør noe med deg og humøret blir deretter...  Noe som for eksempel kan være med på å forklare hvorfor noen mennesker endte opp med å bli sjekka inn som hester...  Det var dog ikke alle personer foran desken som visste å oppføre seg.  Mon tro om det hadde hjulpet å gi disse litt sukker?  Vi hadde episoder hvor vi blei skjellt ut, sett ned på, blitt forsøkt lurt og antatt å være tilbakestående.  Men det er ikke alltid like greit når den foran disken har en oppfatning av opplyste regler og de bak disken har en annen.

Sjefen for check in desken, Anne, har bedt om tilbakemeldinger for å kunne forbedre ting til neste år.  Her er mitt forslag; hva med en sjekk inn for barn?  Da mener jeg både store og små.  Merk at her burde det ansettes et menneske med pedagogisk bakgrunn og stor tålmodighet.  Og så bør det settes opp en pil som henviser mr Hoffmann dit med en gang.

Ukas DON'T:  mr Vet-du-ikke-hvem-jeg-er!!??  Herr Hasse Hoffmann var i en klasse for seg.  En ting er å bli litt irritert når man ikke får det som man vil og da kanskje komme med litt krasse reaksjoner.  I all idrett er det lov med såkalte "spontanreaksjoner".  Men når han gjentar sin utskjelling av check in desken, ETTER at han har fått det som han vil og er ferdig med oss, men snakker til sitt følge på vei ut døra, da vitner det mer om en gammel og bitter mann som har gått ut på dato.

Ukas DON'T #2:  under gallakvelden på lørdagen var det KAOS på vip-tribunen.  De bordene der koster ca 15 000,- for 6 seter per kveld.  Det er hva jeg vil kalle dyrt.  Og hadde jeg brukt så mye penger på en sitteplass, så hadde jeg OPPFØRT MEG!!  Det var en som var så full at han sovna under buffeten og måtte bæres ut av sikkerhetsvaktene.  Når han skjønte hva som var i ferd med å skje, så klabba han like greit til en av vaktene!  Snakk om dust.

Ukas jeg-kan-gjerne-få-denne-vanen: egen sjåfør!!  Gutta i shuttle service har vært gull å ha.  Kjørt meg hjem til Ås på kvelden og henta meg igjen på morran.  Også så fine biler da gitt.  Var ikke akkurat sånn at jeg var lei meg for å la Silver Bullet stå parkert på Fornebu...  Så om jeg en dag får råd til det, så skal man ikke se bort i fra at jeg ansetter en sjåfør/pool guy....

Men variasjonen i kjøringa og måten shuttle gutta brukte kjeften på var jo stor...  Jeg har derfor funnet et lite knippe med bilder som kan illustrere de ulike sjåførene.  Jeg skal ikke nevne noen navn, men de involverte kan jo se om de tenker det samme som meg.  

Og så helt til slutt har jeg ukas store spørsmål.  Det evige som alle som driver med hestesport sloss om:

DRESSUR

SPRANG

 VS

Og jeg svarer SPRANG SÅ KLART!!! 
Begrunnelsen?  Det var mange flere publikummere under sprangdagene, mye mer liv og generelt så var sprangfolka MYE hyggeligere enn dressurfolka!  Dressuren var jo mest nasjonale klasser og ikke akkurat stappfullt av VIPs.  Allikevel klarte de å lage mye mer problemer og dårlig stemning enn mer enn dobbelt så mange sprangfolk lagde!  En norsk dressurdame var mer trøbbel og krevende enn hele det tyske landslaget i sprang som kom rett fra EM i Madrid med gull!!!

Landsbyens Blod

Landsbyens Blod, skrevet av Yan Lianke og utgitt i Norge første gang 2009 på Font Forlag.  Orginaltittelen er på kinesisk og er; Ding Zhuang Meng.  Den blei gitt ut i Kina i 2005.

Historien blir fortalt av en tolv år gammel gutt som er død og betrakter og beskriver livet til sine nærmeste etter at han har forlatt deres verden.  Grunnen til at den tolv år gamle gutten døde var forgiftning.  Som hevn på hans far blei han lokket til å spise et eple, raskt etterpå begynte han å fråde rundt munnen og falt død om.  Ønsket om hevn over han far er stort.  Det var hans far som var det ivrigste til å handle med blod i landsbyen.  Mot en lovnad om gull og grønne skoger og mange penger ga de stakkars landbybeboerne bort blodet sitt.  Til gjengjeld så blei så godt osm alle som solgte blodet sitt smittet av HIV.  Som leser kommer du inn i historien når landsbyen holder på å dø bort.  Det er bare barn og eldre som ikke er smittet.  Tolvåringens bestefar tar dette svært tungt og han blir en av hovedfigurene i boka.  Han bebreider seg selv at han ikke har klart å oppdra sønnene sine bedre.  Den ene har skamløst handlet blod, tjent seg rik og smittet hele landsbyen med HIV, den andre er smittet, utstøtt av sin kone og bedriver hor med sin fetters kone, som også er smittet og kastet ut av sin mann.  Til slutt orker ikke den gamle bestefaren å se på at sin gjenlevende sønn tjener penger på folks ulykke og han tar saken i egne hender.

Dette er en historie som skildrer kjærlighet, lidenskap, korrupsjon, fortvilelse og avmakt.  Den er grusom å lese, men man føler man må lese den ferdig når man først har begynt.  Jeg synes også den er spennende å lese rent fortellerteknisk.  Det er nesten sånn at jeg kan føle at den er skrevet av en "ikke-vestlig" person.  Det er lagt mye vekt på hva forfedre og etterkommere vil synes om dine bragder, hvordan det mellommenneskelige skildres som noe helt annet enn det ville vært gjort her, det er snakk om ulike måter å vise respekt på; titler og navn, hvordan disse titlene blir brukt, om de er tjent på ærlig vis, kommet til i løpet av åra eller kjøpt.  Mange sånne små detaljer som sier mye om hvem du er i et sånt lite samfunn, gjør at det ikke føles "helt norsk".  Men det er det jo ikke heller.  Boka tar faktisk utgangspunkt i en sann historie; det er mange små kinesiske landsbyer som har bukka under av HIV/aids etter at innbyggerne har blitt lokka av myndighetene til å selge blod.  Absolutt en bra bok og verdt å lese!

7. Lese femti nye romaner (18/50)  <--- det kommer seg!

Dag 4 på check in KOHS

Ikke den helt travleste dagen egentlig.  Synes ting begynner å gli ganske greit, jeg har kommet litt inn i hvilken beslutningsmyndighet jeg har og hvem jeg må ringe for hva.  Litt kaos blei det når vi på et tidspunkt mangla 20 bokser og jeg er glad jeg ikke var i stallen da!  Saken var jo at sprnagfolket begynte å komme før dagen var over, mens dressurfolket ikke ville dra før dagen var over... Så da var det litt dobbeltbooking ute og gikk.  Fikk høre historier om ponnijenter som hadde leid på ponnien sin timesvis, boksskilt som var blitt revet ned og erstattet med noen andres osv.  Så det var noe kaos kan man si.  Men så er det jo flere hester på Oslo Horse Show enn noen gang før, med 3 dager dressur, paradressur, politihester, sølv og gull-tur for amatører og you name it!  Men også i går var det noen som er verdt å nevne:

Dagens kjendis:  Prinsesse Märtha!  Hu kom, invitert som æregjest til paragallaen.  Og en slik dame kommer jo ikke akkurat inn hovedinngangen, så da blei det hos oss!  Hu blei jo ikke akkurat sjekka inn da.  Men vi fikk streng beskjed om å holde det ryddig og rent i desken, jeg moppa gulvet til og med, og fikk ikke lov til å si det videre når tidspunktet for hennes annkomst skulle være.  Prinsessa har jo selv vært en aktiv rytter og har deltatt på Oslo Horseshow den gangen det var i Spektrum.  Nå er fasilitetene blitt bedre og stevnet større, men hadde vært moro å ha prinsessa på banen igjen!  Dama var i hvertfall hyggelig, det så ut som om hu hadde kosa seg på arrangementet og takket oss og ønska oss god kveld i det hu dro igjen sammen med sin kusine Marianne Ullrichsen.

Dagens hyggeligste: Cato Zahl Pedersen!  Innleid som ekstra speaker og konferansier under paragallaen var hele Norges "unarmed man"!  Han ankom stedet ganske seint og hadde dårlig tid, så jeg fikk bare festa et sølvarmbånd rundt kloa hans (så har jeg gjort det og!) og så måtte jeg følge ham inn til VIPen og speakerbordet der.  Mens vi småløp i gangene var det han som tok initiativ til samtale og lurte veldig på hvordan det hadde gått i løpet av dagen og hva jeg syntes.  Jeg fortalte jo da ærlig at jeg ikke hadde sett så mye av konkurransen, men at de pararytterne jeg hadde møtt i skranken hadde imponert meg veldig!  Det er jo og en stor forbedring i forhold til Spektrum; det er MYE enklere med handicaptilrettelegging på Telenor Arena.  Det er gode muligheter for parkering, store heiser, brede ganger, både handicap toalett og garderober, plass til ramper osv.  Så langt kom vi i samtalen før Z. Pedersen måtte gripe micen og showet var i gang!  En imponerende mann, som heller ikke så ut til å plages så nevneverdig av at han mangler armer.  Det var bare litt kronglete å være stressa og skulle få igjen en glidelås på en ryggsekk ved hjelp av en klo...

Dagens kjøpt og betalt:  Nytt av året er gull og sølvtur for amatører under KOHS.  Deltakerne der har betalt 12 000,- per hest de har med seg!  Og noen kommer med både to og tre og fem(!) hester for dette.  Jeg tror det er en stund til jeg får delta på noe sånt... 

Nå skal jeg straks til Fornebu igjen, først for å se Whiskeys gamle eier, Anette Horpestad ri youngriderklassene!  Gleder meg!

Miraklene i Santo Fiko

Jeg tror nesten at jeg aldri har vært på en flyplass uten å kjøpe bøker!  Denne boka fant jeg på Værnes i forige uke og nå er den lest ut.  Det er akkurat som om non bøker bare tigger om å bli lest om ber deg pent om å bli tatt med hjem fra bokhandelen.  Denna her var en sånn og jeg angrer ikke på at jeg brukte 69,- på den!

Miraklene i Santo Fico, orginaltittel The Miracles of Santo Fico og da er altså orginalspråket den er skrevet på, engelsk.  Den er gitt ut første gang i 2003 og skrevet av Dennis L. Smith.  En mann som visstnok er både en prisbelønnet dramatiker og professor i teatervitenskap.  Boka er på 368 sider og ikke en eneste gang ville jeg legge fra meg boka!

Leo og Topo gjør noe dumt.  Som de så mange ganger har gjort før.  Men denne gangen så går det utover byens gamle prest, fader Elio.  Hans niese, den vakre Marta, skjønner at det er disse to ungkarene som står bak og blir rasende.  Fader Elio begynner å faste og vil ikke slutte med dette inntil Gud gir ham et tegn på at han er tilgitt.  Den gamle mannen er alt for skrøpelig til å tåle en slik faste og Marta pålegger Leo og Topo å lage et mirakel som skal overbevise fader Elio om at han er tilgitt, slik at han begynner å spise igjen. 

Det er og blir en tragikomisk situasjonskomedie.  Hvordan klarer disse to tullebukkene å surre det til med det ene mirakelet etter det andre?  Samtidig er det lagt inn en hel del mellommenneskelig drama og persongalleriet er rikt, variert og godt skildra.  Historien er god og får frem både latter og tårer og jeg måtte ta meg i det non ganger når flausene var så pinlige at jeg nesten ikke ville lese videre.  En fornøyelig bok fra start til slutt!  

7. Lese femti nye romaner (17/50)  <-- når jeg 30 innen februar??  Hjelp!

Dag 3 på check in KOHS

Var ikke mye å gjøre bak disken i går på mandag, så jeg fikk tid til å dra til Svartedal og være med på en koselig barnebursdag til en tidligere elev.  Det var kos!  Etterpå dro jeg hjem og hadde en kjempekoselig kveld med ost, vin og mamma og pappa!
I dag derimot, har det vært mere texas bak disken.  Mange mennesker som vil inn og få mennesker som er registrert og får lov til å komme inn.  Vi hadde til og med et tilfelle av en fyr som mente han burde få to billetter.  Argumentasjonen hans var at George Clooney hadde fått billetter om han hadde kommet...  Sånne er det enkelt og greit å bare avvise og le av.  Når en av hesteverdens GRAND OLD MEN kommer og IKKE ligger inne, han er avgjort SUPERVIP og burde tas på med silkehansker, har vært en tur til FEIL hotell, er litt sliten etter reisen og gir deg et visittkort du bare får pustevansker av, da er det vanskelig.  Her kommer dagens fra check in på KOHS:

Dagens kjendis: Paul Schockemöhle.  Kjapt søk på wikipedia forteller at mannen har 3 individuelle og en laggullmedalje i sprang fra europeiske mesterskap, 1 sølv og 1 bronsje for lag i sprang fra OL og utallige andre medaljer fra overalt!  Etter å ha pensjonert seg selv som rytter har han bygd opp et enormt selskap som kjøper, selger, trener og avler opp flotte hester som gjerne selges på den største hesteauksjonen i verden; Schockemöhles egen auksjon.  I det siste har mannen vært mest kjent for å ha kjøpt Edward Gals superhest; Totilas.  Og plutselig stod mannen rett foran oss og skulle inn, og han var ikke i listene vi hadde fått!  WHAT TO DO!!??  Vel vi fikk han inn, og han gjorde sitt. 

Dagens overraskelse:  Under clinicen til Edward Gal, så kom plutselig en skinnende svart hest inn og showa.  En skikkelig lekkerbisk av en gamp!  Denne rei rundt med ei dame i salen med skreddersydde klær i hvitt og rosa fra hovedsponsoren Tailormade og skulle lage liv for rosasløyfeaksjonen som dressurrytterne fremmer så vilt.  Derfor står også Ellen Birgitte Farbrot på banen og prater om aksjonen og ber folk gi til bøssebærerne som går rundt.  Da tar sjefen for Tailormade over mikrofonen og forteller at denne hesten har de nettopp kjøpt av Schockemöhle for at den skal være sponsor hest og fronte rosasløyfeaksjonen.  Derfor har den også fått navnet Tailormade Mr. Pink.  Når han så har sagt dette snur han seg mot den unge norske rytteren og spørr "Så Ellen Birgitte, vil du ha denne hesten som ved din side står?".  Hun fikk hesten!!!  Og måtte rett opp i salen og ri på clinicen for herr Gal (jeg elsker at han er gal! hehe... dårlig humor, i know...).  Gjett om det var ei blid jente som rei rundt i manesjen med over tusen publikummere som trampeklappa og hylte av glede!  Nå har jo Norge kanskje TO mulige ekvipasjer til OL neste år!!  I tillegg så ga Schockemöhle 10 000 euro til rosasløyfeaksjonen.  Men om noen trodde dette var alt fra Tailormade for i kveld, så tok de feil.  Når Edward Gal var ferdig med sin clinic, så fikk han noen spørsmål fra publikum.  Et av dem var hvilken av hestene han hadde undervist i løpet av kvelden han kunne tenke seg selv.  Gal svarer at den lille røde hingsten på 3 år var fin.  Den hadde jevne gangarter, var rolig og kun 3 år.  Det vil si at han kom til å ha stor mulighet til å forme den som han ville.  Dermed tar mr Tailormade opp mikrofonen igjen og spørr Gal; "er du sikker på at du vil ri den? For da er den din!".  Og dermed så kom den sjarmerende lille hingsten inn igjen og enda en hest blei gitt bort.  Så nå har verdens beste dressurrytter fått norsk sponsor!!  Blir spennende å se hva det kommer til å bety for  norsk hestesport i fremtiden!  Bilde av den lille røde fra clinicen:

 

Dagens rettelse:  Mikaela Lindh er absolutt IKKE verdig å bli kalt et hespetre.  Det var en skivebom i går.  I dag møtte jeg denne finske rytteren og hun er et stort smil og vennligheten selv.  Hespetreet skulle være Ulla Håkanson.  Og hun får premien for dette i dag og.  Jeg tror det er fysisk umulig for damen å smile, eller i det hele tatt å trekke på smilebåndet!  Katrine og jeg møtte henne i gangen etter at to hester var blitt gitt bort og hu så bare bitter og sinna ut, mens alle andre gikk rundt og smilte og prata om hva dem nettopp hadde sett.  Stakkars dame, kanke være mye moro å leve et så surt liv... 

Kingsland Oslo Horse Show er over for i dag, jeg kryper trøtt inn under dyna straks og gleder meg til i morra, for da begynner sprangfolka å komme og det er de som er morsomme!!

Dag 1; check in KOHS

I går jobba jeg ca 6 timer i akkrediteringen på Kingsland Oslo Horse Show.  Det var kjempegøy!  Armert med uttallige bokser med brus, en uant mengde m&ms og mye humor, så blei det en kanonkveld.  Etter diverse hendelser, så har jeg bestemt meg for denne uka å kåre en "dagens" hver dag, i litt ulike kategorier.  Alt ettersom hvordan dagens oppleveser i spillerinngangen på Telenor Arena er.  Fra og med i dag, mandag, så skal jeg begynne å ta bilder selv.  Var bare litt kaotisk i går, så jeg glemte helt at jeg hadde med meg kamera i det hele tatt.
For søndag 9 oktober, ser listen slik ut:

Dagens kjendis: Edvard Gal!  En meget hyggelig og omgjengelig mann.  Var innom og fikk på bånd akkurat i det Katrine og jeg ankom.  Verdensrekordinnehaver og sannsynligvis verdens beste rytter.  Hadde beina på jorda, et godt smil og kjempesleik.  Gleder meg til å se han ri! 

Dagens mest imponerende: Bettina Eistel!  Uten armer har ridd seg opp i verdenseliten i pararidning og har nå kommet til Norge for å konkurrere i årets største parastevne her til lands.  Men det var ikke det som imponerte meg med denne dama.  Hun kom bort til disken, som et eneste stort smil, heiv høyrefoten opp på disken og venta på meg.  Jeg blei litt perpleks hvorpå dama legger ut om regnet.  Hu hadde nemlig stått ute og røyka og drikki kaffe når det plutselig hadde kommet en flodbølge med vann ned fra taket på teltet hu stod inntil.  Jeg så levende for meg hvordan dama hadde kaffekoppen i en fot og røyken i den andre, sittende på rompa og dermed få alt vannet i huet!  Og som hu lo av seg selv!  Herlig!!  Ryktene sier at i Kristiansand i fjor, så pella hu reker med føttene/tærne og...  En dame uten stjernenykker, med enormt pågangsmot og et kjempehumør!

Dagens check in hest:  De Noir!  Hva hadde KOHS vært uten hestene?  Derfor må jeg ha med dem og.  Eierne til denna stjernehesten var av en eller annen grunn ikke lagt inn, så det blei litt jobb med å fikse det.  Og har man litt hastverk, er en anelse starstruck og noe sliten, så er det ikke alltid lett å holde tunga rett i munnen.  Så Pia Sørensen, De Noirs eier, blei lagt inn i systemet som hest.  Med Red Rebel (en annen hest de hadde med) som eier.  Det utløste stor begeistring hos Pias mann!  Uansett, De Noir mener jeg er noe av det bedre som finnes av avelsmateriale på disse breddegrader innen dressur og det skal bli spennende å se ham live in action i dag!  (hyggelige eiere hadde han også, så om jeg skulle lagd en "dagens hesteeier", så ville nok de stått der jah..)

Dagens don'ts:  denne utmerkelsen deles for søndag kveld på tre.  To hespetrær og en viktigpetter.  Ingen av dem har gjort seg fortjent til noe bilde, men blir de gjengangere i disken, så får vi se om jeg får knipsa non bilder av dem.  Listen er som følger:

1. Ulla Håkanson (red. anm: her stod det Mikaela Lindh, men det var FEIL): svensk dressurrytter som var misfornøyd med ALT.  Ikke minst med at hu måtte gå i søle.  At jeg, 2 minutter etter ankomst, ikke kunne svare henne på hvorfor hu ikke hadde strøm til lastebilen sin var visst helt uhørt.
2. Siw Moberg.  Stående ved siden av verdens beste rytter; tidligere nevnte Edvard Gal, oppførte hu seg som om hele akkrediteringsdisken var til for å sørve henne.  Det var kjefting, forståsegpåing, ovenfraognedholdning og en uvilje til å gjøre seg til lags med andre.  Gjett om det gjorde seg ved siden av en elskverdig mr. Gal!
3. Hasse Hoffmann.  Mr. Alle-vet-vel-hvem-jeg-er.  Systemet for akkreditering er lagt opp etter rytternernes navn.  Så kommer du og skal ha et bånd, så må vi vite hvilken rytter du tilhører.  Altså om du er groom, trener, hesteeier el til hvilken rytter.  Dette skjønte ikke herr Hoffmann.  Han bare svarte at han var H-O-F-F-M-A-N-N.  Når vi prøvde å forklare han systemet blei han sint og smalt til unge frk Kloster Aasen at han (jeg siterer) "ikke finner seg i å bli snakket slik til av en frekk ung tøs".  Og bablet i vei om at han ikke reiste mange mil for å finne seg i dritt.  Nå er det bare sånn at hu han kalte frekk liten tøs er datter til han som eier hele stevnet.  Om hu hadde villet, kunne hu fått en fribillett og kosa seg hele uka uten å gjøre noe som helst.  Så tenk på det, vi som jobber frivillig har ikke tatt på oss den jobben for å finne oss i hva som helst heller... 

Kingsland Oslo Horse Show!

Nå braker det løs igjen! I kveld skal jeg inn til Telenor Arena for årets hestehappening i Norge!  Oslo Horse Show har i år utvida fra å være et fredag til søndagsarrangement, til å begynne søndagskveld og vare en hel uke!  Og gjett om jeg gleder meg.  For i år skal jeg jobbe som frivillig hele uka!  Og jobben jeg har fått er kongejobben.  Jeg skal nemlig sitte i rytterinnsjekkinga og ta i mot alle de store stjernene når de kommer for å ri verdenscupen!  Snakk  om kremjobb.  Jeg har flere store favoritter jeg gleder meg til å møte.  Svensken Rolf Göran Bengtson, som nettopp vant EM er jo blant dem som skal komme.  Og Edwina Alexandra, verdens beste kvinnelige rytter og helt klart et av mine store idoler!  Detta blir en bra uke!

Liten shoppingraptus seint i går

Jeg leste en annmeldelse på dagbladet.no av en film som har premiere i Norge til fredag.  Den skal være basert på en bok som har liggi på New York Times bestselgerliste i over 100 uker!  The Help.  Den er debattert, omdiskutert og kanskje kontroversiell.  Det handler om en hvit kvinne som har skildret livet til svarte hushjelper i sørstatene på 50-tallet.  Dette med svartes rettigheter og historie er fortsatt et ømtålig tema i USA.  De er fortsatt ikke kommet seg helt over det og mange mener det er respektløst av en hvit kvinne å skrive noe om svarte kvinner.  Men selveste Oprah Winfrey har skrytt høylytt av både boka og filmen.  Jeg har begynt å interessere meg mer og mer for historie og synes bøker knytta til nær og voldsom historie er spennende!  Og omtalen boka og filmen har fått er overveldende, både positiv og negativ.  Derfor må jeg jo få gjort meg opp en mening om saken selv!  Jeg kan ikke skryte på meg å være noen ekspert på området "de svartes historie", men jeg kan da få gjøre meg opp en mening om det er en god bok eller ikke!? 

Tidligere i sommer så fant jeg en annen bok jeg gjerne ville ha også; Doris Lessings "Det synger i gresset".  Dette er en veldig kjent bok!  Den kom ut i England i 1950 og forteller historien om en hvit kvinne i Zimbabwe som innvolverer seg med en svart arbeider på gården.  Dette var meget kontrolversielt i 1950!  Doris Lessing bodde i Sør-Afrika, men måtte flytte til England for i det hele tatt å få gitt ut boken!  Hun leverer videre gjennom de neste 50 år et mangfoldig forfatterskap og blir tildelt Nobels Litteraturpris i 2007.  Men dette er altså hennes første bok.

Samtidig med at jeg bestilte The Help, så kom jeg over et veldig bra tilbud på 3-i-1 bok fra Jan Kjærstad!  En av Norges mest annerkjente forfattere om dagen!  Jeg har ikke lest noe som helst av Jan Kjærstad (tror jeg), så dette blir spennende.  Jeg innser at jeg må begynne å lese mye mer for å nå mine mål på 103-things-to-dolista.  Og hva passer vel ikke bedre da enn å kjøpe 3 bøker til prisen av mindre enn en?

Siste bok jeg bestilte i går har jeg skrevet om før her i bloggen; biografien om livet til Keith Richards.  Jeg bestilte den jo egentlig i vår, men grunnet litt laber studentøkonomi på det tidspunktet så ombestemte jeg meg og avbestilte den igjen.  Og det er jeg glad for i dag!  For nå fikk jeg den til 200,- mindre enn det den kosta i mars!  Gleder meg til å ta fatt på denna boka.  Den har fått strålende kritikker og hovedpersonen selv har jo levd et så vilt og sprøtt liv at det må være mye å fortelle fra det!

Så da blei det altså hele fem bøker bestilt i går.  Og gjett om jeg gleder meg til å få de i posten! :)

Boka jeg leser akkurat nå er en historisk dokumentar om den store krigsstrategens Hannibal Barkas sin kamp mot romerne.  Jeg er sikkert litt nerd som kan synes sånt er spennende, men det gjør jeg altså!  Boka omtaler jo de områdene i Sør-Europa som jeg liker aller best; Sicilia, Roma, Sardinia og østkysten på Spania.  Jeg sliter bare litt med å sette meg inn i de ulike stedsnavnene, for det var jo så mange flere stater den gang og byene hadde andre navn.  Heldigvis er det detaljerte kart i boka med både datidens og nåtidens stedsnavn.  Og jeg er i hvertfall ikke i tvil om at hvis det en gang kommer et føll som må ha navn på H (føll nr 8) så skal det hete Hannibal!  Jeg skal ut og reise til Trondheim i kveld, så da håper jeg å få lest litt i denna boka og kanskje blir det lagt ut en annmeldelse av den allerede i morra kveld.  Vi får se, sannsynligheten for at jeg sovner på flyet er jo og tilstedet...

Btw; jeg bestiller (stort sett) alle mine bøker på Bokkilden, de er kjappe, ryddige og ganske rimelige!

Kanelbullens Dag!

I dag har jeg lært noe nytt!  Vårt kjære broderfolk feirer nemlig 4 oktober som kanelbolledagen.  Den blei innstifta i 1999, som en feiring av Hembakningsrådets 40årsjubileum.  I den annledning så kjøpte jeg med meg 3 digre kanelboller på vei hjem fra legen.  Det passa ganske bra spørr du meg!  Legen sa jeg var frisk som en fisk og veterinær Saunes var her igjen i dag og sjekka damer.  Fortsatt er Olivia og Baccara drektige.  Jeg kunne i dag se bakbeina til føllebøll i Ullis sin mage!  Og Bertis sin drektighet ser også ut til å gå helt etter planen.  Men morsomt og mest gledelig av alt var at nå blei også Roma konstatert drektig!  Så da har 3 av 4 hopper vi har forsøkt i sommer tatt seg.  Nå har vi bestemt oss for å annse Cortina som umulig å få drektig og da blir jo statistikken til hingstebassen veldig bra!  Så da var det på sin plass å feire med en god kopp kaffe og en kanelbulle!

Store forandringer skjer

Jeg har alltid vært av den oppfattning at når man har litt trøbbel i livet, eller føler at det er noe som er tungt, så må man bare starte i en ende og begynne å nøste opp i problemene.  Det gjelder å finne årsaken til at ting er tungt og så eliminere disse.  Man kan eliminere ved å fikse eller ved å fjerne.  Og nå skal jeg til å fjerne noe som har vært litt slitsomt i det siste; leiligheten min!  Jeg har bestemt meg for å selge!  Det har sitti langt inne for meg, jeg har mange følelser knytta til den fine lille leiligheten og vil egentlig ikke gi den opp.  Men jeg ser ikke for meg at jeg noensinne kommer til å bo i Trondheim igjen og markedet er bra der oppe nå.  Så hvorfor ikke selge?  Komme seg videre, kanskje, om jeg er heldig, så får jeg et lite overskudd fra salget også.  For akkurat nå så betyr leiligheten bare papirarbeid, ekstra regninger, mer å administrere og penger bundet opp i noe jeg sannsynligvis aldri kommer til å bruke igjen.  Men det er litt sårt, jeg har hatt leiligheten siden 2005, bodd der i 1,5 år selv, jeg har mange minner derfra og trivdes i grunn veldig godt der.  Leiligheten skulle bare ikke vært i Trondheim! hehe...  Men jeg aner jo ikke hvor den heller skulle vært...  Vi får se!  Jeg legger litt planer om dagen og det å få frigjort penger fra leiligheten og frigjort seg fra Trondheim skal bli godt!

Uansett, jeg flyr opp til Trondheim onsdagskveld, har møte med eiendomsmegler på torsdag og etter det så starter vel ballen bare å rulle!  Så om noen bekjente er i Trondheim og har lyst på å ta en kaffe, så er det bare å ringe :)   

Jeg var bombesikker på at jeg hadde noen bilder fra leiligheten, men den gang ei.  Nærmeste jeg kom var av de tre undulatene jeg en gang hadde, som sitter på toppen av kjøkkenskapdørene.

Koselig helg hjemme

Jeg har verdens beste og flinkeste foreldre!  Det regna så fælt i sommer at de valgte å jobbe en uke mer enn planlagt og tar heller den siste ferieuka nå i oktober.  Og hva vil mamma bruke ferien sin på?  Joda, hu vil vaske ned stallen...  Jeg lover altså, det trengs en vask inne i bolighuset og, men det er visst viktigere med rein stall!  Så hu har såpa inn og skrubba og pappa har spyla.  Det har blitt så fint!  Boksene er så godt som like reine som når de var helt nye.

Selv har jeg hatt en vakt på jobben i Brennerigata på lørdagskvelden, alltid like kos, og i dag har jeg vært oppe i Veggli og dømt et bittelite, men kjempekoselig stevne!  Det er sånt som skaper rekrutering!

Nå skal jeg bare spise mammas deilige lammefrikase og så bærer det tilbake til Ås.  Kanskje via Lommedalen og Timmie en tur.  Vi får se! :)

Kong Curling

Jeg har en god venn, Henning, som er flink til å ta meg med på kino!  Og takk for det!

I går var det Kong Curling i lillesalen på Kongsberg Kino og det var sabla moro!  Vi satt der sammen med 10-15 andre over 20 og sikkert 30 kids, inkludert en barnebursdag...  Men godt var det, filmen var hysterisk og jeg lo høyt og vrei meg i stolen av latterkrampe mange ganger.  Et utrolig persongalleri og ypperlige skuespillere og norske kjendiser i seriøse tulleroller gjorde denne filmen komplett.  Alt fra en nevrotisk curlingkonge med haugevis av tvangstanker, via en sexy curlingbabe og en sleesy sleesy curlingspiller, til en rundbrenner og ei kunstnerskreppe.  Å se Linn Skåber utføre årets dårligste poledance iført kaninører og leopardmønster er nesten verdt inngangspengene i seg selv.

Detta var en høydare!  Jeg gikk ut av kinoen i strålende humør og blei bare enda blidere etter å ha blitt underholdt av Odd Nerdrum på Skavlan en time seinere.  Kongekveld Henning, tusen takk :)

54. Se en ny film per måned (22/36) <-- må vel snart prøve å få tatt det punktet om å gå på kino aleine...