Landsbyens Blod

Landsbyens Blod, skrevet av Yan Lianke og utgitt i Norge første gang 2009 på Font Forlag.  Orginaltittelen er på kinesisk og er; Ding Zhuang Meng.  Den blei gitt ut i Kina i 2005.

Historien blir fortalt av en tolv år gammel gutt som er død og betrakter og beskriver livet til sine nærmeste etter at han har forlatt deres verden.  Grunnen til at den tolv år gamle gutten døde var forgiftning.  Som hevn på hans far blei han lokket til å spise et eple, raskt etterpå begynte han å fråde rundt munnen og falt død om.  Ønsket om hevn over han far er stort.  Det var hans far som var det ivrigste til å handle med blod i landsbyen.  Mot en lovnad om gull og grønne skoger og mange penger ga de stakkars landbybeboerne bort blodet sitt.  Til gjengjeld så blei så godt osm alle som solgte blodet sitt smittet av HIV.  Som leser kommer du inn i historien når landsbyen holder på å dø bort.  Det er bare barn og eldre som ikke er smittet.  Tolvåringens bestefar tar dette svært tungt og han blir en av hovedfigurene i boka.  Han bebreider seg selv at han ikke har klart å oppdra sønnene sine bedre.  Den ene har skamløst handlet blod, tjent seg rik og smittet hele landsbyen med HIV, den andre er smittet, utstøtt av sin kone og bedriver hor med sin fetters kone, som også er smittet og kastet ut av sin mann.  Til slutt orker ikke den gamle bestefaren å se på at sin gjenlevende sønn tjener penger på folks ulykke og han tar saken i egne hender.

Dette er en historie som skildrer kjærlighet, lidenskap, korrupsjon, fortvilelse og avmakt.  Den er grusom å lese, men man føler man må lese den ferdig når man først har begynt.  Jeg synes også den er spennende å lese rent fortellerteknisk.  Det er nesten sånn at jeg kan føle at den er skrevet av en "ikke-vestlig" person.  Det er lagt mye vekt på hva forfedre og etterkommere vil synes om dine bragder, hvordan det mellommenneskelige skildres som noe helt annet enn det ville vært gjort her, det er snakk om ulike måter å vise respekt på; titler og navn, hvordan disse titlene blir brukt, om de er tjent på ærlig vis, kommet til i løpet av åra eller kjøpt.  Mange sånne små detaljer som sier mye om hvem du er i et sånt lite samfunn, gjør at det ikke føles "helt norsk".  Men det er det jo ikke heller.  Boka tar faktisk utgangspunkt i en sann historie; det er mange små kinesiske landsbyer som har bukka under av HIV/aids etter at innbyggerne har blitt lokka av myndighetene til å selge blod.  Absolutt en bra bok og verdt å lese!

7. Lese femti nye romaner (18/50)  <--- det kommer seg!