Om konfirmasjon...

I disse eksamenstider så leiter jeg ofte etter noe annet å lese på. For litt atspredelse og unnasluntring... Og da hender det jo jeg kommer over visse godbiter, som en kronikk på dagbladet.no i dag. Om hvorfor unge mennesker fortsatt konfirmerer seg og at dette kalles overgangen mellom barn og voksen. Jeg kan med trygghet si at jeg ble ikke annet enn en dag eldre på min konfirmasjonsdag og i hvert fall ikke voksen! Jeg konfirmerte meg borgerlig (humanistisk) som de fleste andre i familien, DET var et bevisst valg fra min side; "hvordan få festen, men slippe maset om "Gud"?. Ja jeg innrømmer det nå, for min del handlet det nok aller mest om festen, gavene og det at alle andre gjorde det. Jeg tror faktisk det betydde mer for mamma og pappa å få lov til å arrangere en sånn fest for meg... Men jeg angrer på at jeg ikke bestemte meg for en bunad i gave. Jeg hadde bestemt meg for at bunad, det var alt for mye penger brukt på kun et plagg. Og jeg som aldri har vært stor fæn av 17. mai heller... Så i stedet blei det et snowboard, en sykkel og en pc. Snowboardet er kjørt i stykker, sykkelen slitt ut og pcn utdadert for lengst... Tenk om jeg hadde hatt en bunad å ta på meg neste mandag!

Her er i hvert fall kronikken for den som gidder å lese:



http://www.dagbladet.no/2010/05/09/kultur/kommentar/cathrine_sandnes/11645904/