Den siste uka har ikke vært så gøy og hele familien har følt på at det har gått litt i motbakke. Pappas store prosjekt om dagen; bygging av stallen, står helt stille. Dette skyldes ikke pappa i det hele tatt. Stallen er blitt kjøpt inn som et ferdig byggesett fra Kikut Agri og skulle være relativt lett å sette opp. Greit nok. Om man har alle delene og de delene man har fått er riktige!! Pappa har måttet kjøpe inn mer materialer for å fylle ut mangler og har måttet vente på en bærebjelke som ikke hadde kommet med i første omgang. Den bærebjelken vi fikk var både for kort og bygde for mye ned i det som er tenkt som garasjedøråpning. Helt klart en feilleveranse, så vi fikk en ny bjelke etter en stund. Fra å ha hatt med limtrebjelker å gjøre, kom det nå inn en diger stålbjelke på 420kg. Denne skulle løftes opp i 3,5 meters høyde. Heldigvis er pappa flink med sånt og fikk god hjelp av brodern. All ære 
til dem. Så er det kommet til at taket skal settes på. Da oppdager pappa at vi har fått feil takstoler. Vi har fått A-stoler når vi hadde bestilt W-stoler. Forskjellen er egentlig at med A-stoler må man har understøttelse midt under, men får et rom i andre etasje, mens med W-stoler så har man et fritt gulv og intet rom i andre. Vi vil ikke ha noen stolper inne i bygget. Dette fordi vi tenker at om bygget i fremtiden en gang kanskje ikke skal brukes til stall, så blir det en fin garasje. Så nå er takstolene blitt en litt stor greie. Stallen er produsert i Sverige og det vil ta dem minst 14 dager å sende oss nye takstoler og da er pappas ferie over uten at stallen er ferdig. Dette stresser stakkars pappa en god del, vi vil jo hestene i hus før vinteren!
Enda en nedtur fikk vi når vi hadde veterinærbesøk på onsdag. Hoppene skulle sjekkes. ALLE var tomme!! Det betyr at ingen av damene mine er drektige per dags dato! Å så kjedelig!! Heldigvis er han som har hingsten skikkelig ålreit. Han har tilbudt oss å komme tilbake nå i august og gjøre et siste forsøk. Om det ikke fungerer så har vi gratis bedekning neste år og da begynner vi i februar!! sa han! Jeg tror kanskje vi gjør et siste forsøk nå i august. Det vil være så dumt om ikke det kom små føll på Lofthus neste sommer! Jeg skal bruke all min energi på å fortelle damene at de må oppføre seg...
Som om ikke det var nok, torsdag måtte vi til veterinæren med lederhunden til pappa; Katja. Fineste Katja var ikke seg selv og hang med hodet og virka veldig utilpass. I tillegg var buken blitt enormt svulma opp. Nede på klinikken ble hun lagt i narkose og røntga. Bildene var ikke fine og viste en magesekk mer enn fem ganger så stor som normalen. Hun hadde tydelig magedreining i tillegg til at man kunne se biter av noe fremmedlegeme i bånn av magesekken. Så hun hadde tydeligvis spist noe som kan ha forårsaka forstoppelsen. Veterinæren tilbøy seg å operere, men kunne ikke garantere noe. Siden Katja var blitt hele ni år og situasjonen ga så dårlige odds, så valgte vi å la henne slippe. Det var veldig rart for hele tiden mens vi pratet lå hun i narkose på operasjonsbordet mellom oss, men når vi bøyde oss ned for å kose i pelsen hennes en siste gang, så våknet hun og løfta opp hodet og kikka på oss. Nydelige hunden! Så mens pappa, mamma, Kathinka og jeg holdt rundt henne og koseprata så satte veterinæren en stor dose narkose inn i kanylen på labben og Katja sovna for alltid i armene våre.
Jeg håper neste uke vil komme med litt positive overraskelser, kjenner hele familien kan trenge det!
1 kommentar:
Rakk du å bedekke hoppene en siste gang før Brown døde?
Legg inn en kommentar