lørdag 6. november 2010

Franske filmer er flotte!

I det siste har jeg blitt mer og mer begeistra for franske filmer.  Det er noe med stemningen og det mellommenneskelige dramaet i det.  De er dype, intense og vakre.  En gang sist vinter så jeg "Matheu og korguttene" sammen med Åge, den er fantastisk!  Og nå har jeg sett to franske filmer til.  Pluss en amerikansk da, den var amerikansk...

Den fabelaktige Amelie fra montmarte.            En film om ei jente som er vokst opp uten mor og med et kjølig forhold til sin far.  Ikke fordi faren ikke var glad i henne, men fordi han ikke visste hvordan man gir en liten jente oppmerksomhet.  Dette har gjort Amelie til en veldig varm person som forsøker å endre livene til de hun møter på beste måte, slik at ting blir litt bedre for dem.  Hun utviser en enorm fantasi, både som liten ungpike og når hun senere jobber som servitrise i en liten kafé i Paris.  Filmen er spilt inn i 2001 og bla avvist av Cannes, som kunstnerisk uinteressant, men ble en publikumssuksess og senere nominert til 5 Oscar.  Manuset er egentlig ikke all verdens å skryte av, men hele filmen bæres oppe av noen helt spesielle skuespillerprestasjoner.  Spesielt er det hovedrollen, spilt av Audrey Tautou, som utmerker seg.  Tautou får til å fortelle så uendelig mye uten å røre på en muskel i ansiktet og som seer så kan man ikke unngå å bli dypt fascinert av den enkle fortellinga der Amelie leiter etter han som blir fotografert så mange ganger i fotoboksene på stasjonen...  En veldig severdig film for de som liker det litt odd og merkelig!


Coco avant Channel, enda en fantastisk prestasjon av Audrey Tautou!  Jeg vet ikke mye om fransk filmindustri, men denne dama er da nødt til å være en av deres store skuespillere?  Mamma og jeg bestemte oss i går for å ha filmkveld og bare plukka med oss en film fra hylla på Kiwi som vi syntes så ok ut.  Ingen forventninger akkurat for 79 kroner.  Men for et lykketreff!  En liten perle av en film, hvor Tautou nok en gang portretterer en kvinneskikkelse helt utenom det vanlige.  Denne gangen er historien også sann.  Filmen er en dramatisering av livet til verdens mest kjente designer, gjennom tidene, og skaperen av et av verdens største motehus, Coco Channel.  Filmen tar for seg tiden før Coco blei kjent og hvordan hun gjennom standhaftighet og intelligens klarer å klore seg fast til et rom hos den rike Basen, delvis som hans elskerinne og delvis som hans store, umulige romanse.  Gjennom filmen følger vi Coco i hennes stilsikre valg og veien mot første motevisningen.  Filmen fra 2009 er fengslende, den forteller om ei dame med bein i nesa, som er sterk og uangripelig, men som samtidig har dype sår som kun de aller nærmeste når inn til.  Dette klarer Tautou å få så godt frem!  Jeg er så imponert av den dama!  For de som ikke vet hvem dette er, så er det hun som spiller mot Tom Hanks i Da Vinci Koden.  Jeg skal helt klart leite mer etter filmer med denne dama i!  Et kvalitetstegn!    


Sex and the City 2, en film absolutt helt i tråd med forventningene.  Martine og jeg skulle ha filmkveld en torsdag og Martine hadde akkurat fått lasta ned denne filmen, så da var det fram med sjokoladen og isbøtta og kose seg!  Filmen hadde premiere i sommer og handler jo om de nokså kjente karakterene Miranda, Samantha, Carrie og Charlotte's liv i New York.  Damene har blitt eldre, 3 av dem har gifta seg, 2 har fått barn og alle har de hatt suksess.  Luksus, mote og penger er et gjennomgangstema, som alltid i SATC!  Jeg elsker alle klærne og skoene de bruker i løpet av en film!  Jeg ble ikke spesielt begeistra for klærne på Carrie (bla. stor glitrende logo på vanlig svart tskjorte er tacky), men Miranda sin stil er klassisk og stram og Samantha dukker opp i non særs stilige antrekk i blant.  Historien i filmen utspiller seg i Abu Dhabi, dit damene er blitt invitert av en filmregissør Samantha har møtt gjennom sin x, skuespillerkjekkasen.  Alle utgifter til luksushotellet er betalt og damene kan bare nyte livet.  Historien er noe tam, jeg tror liksom ikke helt på dem lenger.  De var bedre for ti år siden.  Men SATC vil jo alltid være noe spesielt.  Får bare håpe at de nøyer seg med disse to filmene, det er nok nå.  En tredje en vil bare ødelegge det som er igjen av sans jeg har for fenomenet SATC!

54. Se en ny film per måned (9/36)  --> jeg skal krype opp i sofaen og se på en ny film nå!

Ingen kommentarer: