Ronnie har jo alltid vært litt mere "min" hund en alle de andre. Det har nok noe med å gjøre at det var Ronnie og jeg som trente hver dag når vi var yngre, vi var aktive i hundeklubben, jeg stilte henne ut til å bli champion og vi løp sammnen med en lett pulk for å lære henne å trekke. Fortsatt i dag holder Ronnie seg mer til meg enn det de to andre gjør. Men dama har blitt gammel. Hun blir faktisk 15 år i mars. Og gamle damer har det ikke alltid så lett. Ronnie ser ikke så mye lengre og vi tror hu er nesten døv. Men så lenge hu er blid, trives og viser lite tegn på vondter, så har vi sagt at hu skal få leve. Det var nære på her i høst. Ronnie hadde ikke villet spise på 3-4 dager, virka veldig pjusk og pappa fant en kul på halsen hennes. Mamma ringte meg og sammen bestemte vi at jeg skulle komme hjem nærmeste fredagen og ta Ronnie til veterinæren. Jeg gråt, men har jo sett det en stund at Ronnie sin tid var kommet. Mamma ringer meg dagen etterpå; "du, Ronja spiste all maten sin i dag og nå kan ikke pappa finne kulen lengre".
Timen avbestilt. Sannsynligvis hadde gamla fått en eller annen infeksjon, men at hu kom seg over det er jo faktisk et styrketegn! Så når jeg kom hjem på onsdagskveld, så hadde pappa igjen dårlig nyheter. Han syntes Ronnie virka pjusk igjen. Ikke hadde hu spist ordentlig de siste dagene heller. Men man gir seg ikke utn kamp! Nå er jeg hjemme og Ronnieponnie skal få særbehandling! Jeg tror nemlig at hovedproblemet er at gamla har blitt kresen! Hu som spiste ALT tidligere, har nå blitt litt pirkete. Hundemat er ikke det samme. Så nå får Ronnie 5 brødskiver med smør og leverpostei og 3 rå egg over. Gjett om hu spiser! Hu er vill når jeg skal til å gi henne det og klarer nesten ikke å sitte stille før jeg sier "værse'go". Fine dama mi! I tillegg så har Ronnie blitt innehund. Det har vært så kaldt de siste ukene og Ronnie har blitt stiv. Ikke no ålreit for ei gammel dame! Og gamle damer må jo også ligge mykt. Så når jeg var på IKEA i går, så kjøpte jeg inn ega dyne til Ronniponnie. Og bare se hvordan dama spiste til frokost! Ingen store sykdomstegn her nei. Så nå skal vi snart ut og gå en liten tur. Turene vi tar nå er særdeles Ronnievennlige. Ikke går vi langt, ikke går vi fort og Ronnie får snuse, spise og rote så mye hu vil. De to sorte (Sara og Ella) er med oss og løper løse i vill fart rundt. Selv om Ronnie nå er blitt gammel, så slipper man ikke henne... Stikk'a bikkje #1 har null tillit på tross av den høye alderen!
Og hvordan været ser ut her? Det detter svære snøfiller, er vindstille og 8-9 minus. Det er jo rene mildværet! Jeg får dra på meg termodressen og komme meg ut og hente no ved. Må fyre her i huset. Kan ikke sette på de få ovnene som er, for da ryker sikringene. I tillegg har vi jo mista vannet. Så jeg skal til Daniel Barthsvei seinere og dusje før jobb. Lurer på om vi får fiksa vann innen vi "mister" barthsvei 4 januar... Kommer til å bli en tung vinter hvis det ikke er vann her og både hunder, hester og mennesker skal få det de trenger...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar