Mitt lille land er forandra

De siste dagenes hendelser har satt ting i perspektiv.  Jeg var selv i Polen i et fantastisk bryllup, men referat fra det kan vente.  Jeg har hatt mine tanker om hvem/hva/hvorfor, men de blir betydningsløse.  I denne tida kan jeg bare støtte meg til at jeg selv vet innerst inne i meg at min personlige overbevisning er rett.  Ondskap og hat kan ikke nedkjempes, det må omvendes.  Og hvordan kan det bedre gjøres enn gjennom de utrolig flotte apellene til vår fantastiske statsminister Jens Stoltenberg og vår kommende konge: Kronprins Haakon. De har begge, selv om de er personlig berørt av tragedien, stått frem som utrolige flotte sønner av Norge!  De har gått forran med gode eksempler og blitt fulgt av et helt folk.  Sammen har vi vist at bomber, kuler og hat må møtes med blomster, lys og kjærlighet.  Vi har fyllt gatene i Norge med kjærlighet, som kronprinsen sa.  Jeg er stolt av mitt lille land.  Noen har sagt at å bruke flagget vårt i denne sammenhengen blir feil, at det blir å vise nasjonalisme og støtte den gale mannen (jeg gjør som i Harry Potter; jeg vil ikke neve ondskapen ved navn).  For meg betyr flagget noe helt annet enn støtte til galskapen.  Det er tegn på at vi står sammen.  Jeg inviterer ALLE som måtte føle stoltet av Flagget som vaier i vind, til å føle seg norske og som nordmenn.  Vi setter medmenneskelighet og nestekjærlighet forran.  Husk dette lenge folkens.  La det kommende valget bli et valg mot rasisme og for inkludering.

Det er mange som har sagt kloke ord tidligere og formulert seg bedre enn jeg noensinne vil kunne gjøre.  Dette diktet hørte jeg første gang i min brors konfirmasjon og det blei brukt igjen i min konfirmasjon.  Jeg tok det ikke så høytidelig, tenkte det var noe voksne sa til oss på en dag som den.  At vi som ungdommer måtte bli kloke og velge å kjempe våre kamper med klokskap, kløkt og ord.  Ikke våpen.  Men etter 22 juli 2011, har dette diktet fått en dypere mening.  Sammen er vi sterke, men velg selv hvem du vil være sterk sammen med og ta vare på livet!  

Til Ungdommen, av Nordahl Grieg

Kringsatt av fiender,

gå inn i din tid!

Under en blodig storm -

vi deg til strid!

Kanskje du spør i angst,

udekket, åpen:

hva skal jeg kjempe med

hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

For all vår fremtids skyld,
søk det og dyrk det,
dø om du må - men:
øk det og styrk det!

Stilt går granatenes
glidende bånd
Stans deres drift mot død
stans dem med ånd!

Krig er forakt for liv.
Fred er å skape.
Kast dine krefter inn:
døden skal tape!

Elsk og berik med drøm
alt stort som var!
Gå mot det ukjente
fravrist det svar.

Ubygde kraftverker,
ukjente stjerner.
Skap dem, med skånet livs
dristige hjerner!

Edelt er mennesket,
jorden er rik!
Finnes her nød og sult
skyldes det svik.

Knus det! I livets navn
skal urett falle.
Solskinn og brød og ånd
eies av alle.

Da synker våpnene
maktesløs ned!

Skaper vi menneskeverd

skaper vi fred.

Den som med høyre arm

bærer en byrde,

dyr og umistelig,

kan ikke myrde.

Dette er løftet vårt

fra bror til bror:

vi vil bli gode mot

menskenes jord.

Vi vil ta vare på

skjønnheten, varmen

som om vi bar et barn

varsomt på armen!