Det hender seg at jeg blir sittende og tenke for mye. Da flyr tankene til værs og jeg begynner å fundere på hva og hvor jeg kunne ha gjort ting annerledes. Det er ikke alltid disse tankene fører så veldig mye konstruktivt eller positivt med seg. Og da ender jeg opp med å bli sånn lettere melankolsk og noe trist. I dag er en sånn dag. Kan hende det har noe med været å gjøre, det pissregner ute, er grått og trist og blir jo bare mørkere og mørkere. Men jeg tror ikke været har hovedskylda for mitt humør i dag. Det bare er sånn noen ganger. Mest av alt så tror jeg det har med det å gjøre at jeg ikke gjør noe. Det som oftest når jeg er ledig at sånne dumme tanker sniker seg inn i huet mitt.
Nå er jeg snart ferdig med masteren min. En epoke i livet mitt, studenttilværelsen, skal avsluttes. For noen år siden visste jeg eksakt hva jeg da skulle. Jeg hadde det meste planlagt foran meg og så frem til alt med glede. Nå veit jeg ikke. Jeg aner ikke hva jeg skal etter våren 2012! Skal jeg selge leiligheten min i Trondheim? Skal jeg kjøpe meg noe et anna sted? Skal jeg flytte inn på gården med mamma og pappa? JEG ANER IKKE!! Sannsynligheten for at jeg noensinne blir boende i Trondheim igjen er jo mikroskopisk. Årsakene jeg hadde til å bo der er jo alle borte nå. Jeg har jo beholdt den leiligheten så lenge fordi jeg var sikker på at jeg skulle tilbake dit. Så var det det med å kjøpe ny leilighet en annen plass. Hvor skulle den i så fall ligge? Jeg ANER jo ikke hvor jeg ender opp etter skolen. På mange måter har jeg jo lyst til å flytte rett til Jondalen og være med hestene mine og satse på disse. Men det vil jo bety å flytte hjem, være nabo med mamma og pappa resten av livet og bo i Kongsberg. Hvor blir det da av alle de eventyrene jeg hadde sett for meg at jeg skulle oppleve? Nei, jeg lurer egentlig på om min lille melankoli om dagen bare skyldes det at jeg er redd for å ta avgjørelser angående min fremtid akkurat nå. For første gang på veldig mange år, så står lixom livet foran meg helt tomt og åpent. Hva skal jeg fylle det med??
Forslag mottas med takk. :)
2 kommentarer:
Huff, ja det er skremmende å forlate det trygge. Min anbefaling er er uansett å få deg en jobb først, en jobb du vil uanvhengig av hvor den er. Da blir det eventyr. Gården og foreldrene dine er der, og hvis det er avl dere vil drive med, krever ikke dette at du er der hele tiden. Det er faktisk utrolig merkelig hvordan ting egentlig ordner seg, det er kanskje best å ikke ha for mange planer. ;)
Nå har det allerede ordna seg litt etter en prat med opphavet. En foreløpig slagplan er lagt og jeg kan ikke si anna enn at det ser lyst ut!! Jeg gleder meg til fremtida!! Gruer meg litt og da, men det blir helt klart kjempespennende!! Så, stay tuned, og følg med! ;)
Legg inn en kommentar