48 timers hjemmeeksamen

Nå er jeg godt inne i det siste døgnet av min todagers hjemmeeksamen i det fantastiske faget "organisasjon og styring".  Og hva gjør jeg?  Jo jeg facebooker og skriver blogg, vasker klær og forer hester.  Blir nok ei lang natt jah.  Hadde jo egentlig hatt lyst til å gå på julekonsert i Ås kirke i kveld og høre på alle korene synge jula inn, men jeg ser allerede nå at om ikke et under skjer (les; jeg tar meg kraftig sammen) så blir nok ikke det noe av.

Samtidig så sitter jeg og funderer veldig på hva som egentlig skal skje i morra.  Klokka 12:00 har jeg nemlig lunsjdate med selveste kommunalministeren, Liv Signe Navarsete.  Martine blir med meg til Oslo og der inne skal vi også møte en fyr som heter Anders.  Jeg har nemlig samla sammen det journalisten kaller "positiv ungdom som vil flytte på landet"!  hehehe...  Så mannsterke møter vi opp og skal fortelle ministeren noen alvorsord.  Hovedpoenget blir i hvertfall at en surpomp som Oda Rygh ikke kan uttale seg på vegne av oss alle og at vi er lei av ensidig negativt fokus på bygdenorge.  Noen som har noen hjertesaker de vil jeg skal ta?  Bare å si ifra.  Kan jo ta litt tid til neste gang jeg får privat audiens hos en minister!  (men man vet aldri, blir jeg hissig igjen, så kan alt skje... hihihi)

Jeg inntar politikken! (Jeg flytter!! Del III)

Nå skjer det ting her.  Når Aftenposten ikke ville trykke mitt svar til Oda Rygh (les http://4etasje.blogspot.com/2010/11/jeg-flytter.html), så blei jeg jo litt snurt og sendte innlegget til kommunaldepartementet og minister Liv Signe Navarsete (les http://4etasje.blogspot.com/2010/11/jeg-flytter-del-ii.html).  Det var jo hu som innviterte Oda Rygh til møte og greier for å få høre på hennes surmuling.  Så samtidig som jeg sendte mailen til departementet så sendte jeg mail til Nationen og oppfordret dem til å hjelpe meg med å presse litt på ministeren.  Jeg hørte ikke fra Nationen og hadde inntil i går egentlig lagt fra meg saken.  Da ringte en journalist fra Nationen.  De tok saken og ville prøve å få tak i ministeren!  Moro!  Og om de ikke fikk tak i henne så ville de uansett gjøre en sak på det og kanskje da prøve å få en kommentar fra Navarsete.  Oj så bra tenkte jeg! Moro!  Så ringte journalisten igjen i dag.  Navarsete vil møte meg klokka 11 på onsdag 1 desember!!!  Jeg skal til regjeringskvartalet til onsdag!!!  Moro!!  I tillegg så, om jeg har forstått det rett, så vil Nationen trykke mitt svar til Rygh i neste uke.  Så, det nytter å presse litt på om man vil bli hørt!
Nå må jeg bare prøve å konse litt om eksamenslesing, samtidig som jeg må prøve å oppdatere meg litt på bondepolitikk og få med meg Robbie Williams på Skavlan!

Krig og fred og politikk og sånn

Noen politikere gjør rett og slett politikken litt mere spennende og interessant.  Som Palin uten peiling (likte det ekstranavnet dagbladetjournalisten har gitt henne i dag!).  Nytt fantastisk sitat fra en kommende presidentkandidat.

"Dette tegner et større bilde som skremmer meg i form av vår nasjonale sikkerhet. Men vi må selvsagt stå sammen med våre nordkoreanske allierte"

Tenk hvor mye action det kunne blitt med henne som øverste sjef i USA!  Spennende!  Jeg heier på Palin, om ikke anna, så kun for å få sprita opp politikken litt!  Link til dagbladet; http://www.dagbladet.no/2010/11/24/nyheter/utenriks/sarah_palin/nord_korea/sor_korea/14439170/

Julegaveønsker!

Her jeg sitter på skolen og prøver å lese er det så mye annet å finne på i stedet! Som å prate med kompiser som kommer forbi. Spise mat og jabbe med Martine. Og ikke minst, drømme om hva man kan få til jul! 
Jeg er litt redd for at årets jul blir litt ensom.  Med både brodern og søss bortreist, blir det mamma, pappa og meg igjen på gården for å feire jul.  Jeg tenker faktisk endel på hvordan jula blir.  Jeg er nok en sucker for jul! Ikke minst julegaver.  De er morsomme å få og nesten enda morsommere å gi!  Derfor, her kommer dagens drømmeliste. Med forbehold om endringer etter humør, eksamenslesning og hvordan dagene nærmer seg jul...

Stalldekken fra Tattini på 500g! Perfekt for frosne Coverdama :)
Kan fines på http://www.rytterbutikken.no/

Nye ridebukser.  Alle modeller, typer og farger er kjærkomne, da min ridebuksesamling begynner å bli ganske slitt.  Gjerne helskinn da, for det er jeg veldig glad i!

Kurs med Lucinda Green 26 januar trenger sponsor!  Denne dama er ei av de tøffeste som finnes og jeg gleder meg til kurset!!  Propellen (og piloten)  skal til pers!

Bøker, jeg ønsker meg alltid bøker!  Gjerne sære, ukjente og spesielle.  Også på engelsk.

Sporer.  Jeg mista et par helt nye i Frankrike i fjor.  Jeg bruker det ikke så mye, men alltid kjekt å ha.

Ny mobiltelefon.  Den jeg har nå synger på absolutt siste verset og må slåes av og på flere ganger i døgnet for å opprettholde funksjonalitet.  Jeg er ikke så veldig sær på hvordan mobil da, bare den kan ringe og sende melding, så dekker den mitt behov veldig godt.

Nye joggesko!  Det finnes alltid et behov for nye joggesko og treningstøy generelt!  (også superundertøy ;) )

Lille supergrønn trenger nok nye vinterdekk en eller annen gang om ikke så lenge.  Og som det miljøsvinet jeg er, så er det kun piggdekk som er godt nok for denne dama!

Termodress!!  Jeg har dessverre ødelagt min termodress for non vintre siden og savnet har vært stort.  Har da ikke fått surra meg til å gå til innkjøp av ny.  Husk å kjøp i størrelse gigantisk, så det er plass til ullgensere inni og mulighet for å ri i den!

Penger.  Det er alltid et behov for penger.  Enten for å finne på noe gøy eller rett og slett bare for å stappe inn i det store sluket.

Det var de tingene jeg kom på akkurat nå!  Er garantert mer å fylle ut på denne lista, men nå må jeg tilbake til artiklene mine, som den gode student jeg er...  Har forresten gitt bort armbåndet til Martine, så:

69. Gi bort ti hjemmelagede presanger (4/10)

Jeg har lært noe nytt!

I går i det Timmie skulle gå, så satte hu igjen en diger bøtte med trepærler og et nøste med hemp (hamp?), sammen med en oppfordring om at jeg skulle lære meg makramé!  Seinere sendte hu meg også en youtubelink; http://www.youtube.com/watch?v=BNb_oofli4A.  Den lærte meg det!  Etter et ikke fullt så vellykka forsøk i natt etter at jentene hadde gått, så fikk jeg det til i kveld!  Jeg syns armbåndet jeg har lagd nå blei ganske fint jeg! :)

Så da kan jeg krysse ut en ting til i 103-lista mi!  Samtidig så har jeg og trent i dag.  Så god dag for 103-lista.  Kanskje jeg til og med skal gi bort armbåndet, så får jeg huka ut det og?  Noen som vil ha et armbånd?

15. Trene minst en gang i uka, hele perioden (14/156)

78. Prøve ti nye ting (6/10)

Juleverksted!

Da har jentene dratt og etterlatt meg alene i stua med masse stæsj av ulikt slag, mer eller mindre egna for å lage julekort.  Men de korta vi laga blei så fine!  Og det var så koselig med besøk av Karoline, Edith, Timmie og Martine!  Moro med disse jentene er at de er alle sammen bekjente gjennom studentridninga.  Så gjett om vi hadde mye felles å snakke om! 

Gløgg, grøt og pepperkaker, nå er jeg i litt mer julestemning!  Gled dere, dere som pleier å få julekort, for i år er de ekstra fine!

Sjekk hvor konsentrerte de er a, her skal det bli julekort!  :)

Jeg er kreativ!

Jeg prøver jo da å utvikle min kreativitet, men jeg må si at så lenge jeg holder meg til å strikke sokker og votter, så føler jeg jo kanskje at jeg gjør noe jeg ikke akkurat "utvikler" meg med...  Kanskje på tide å begynne med mønsterstrikk?  Har en plan for jula, for det ligger mer garn hjemme...

Uansett, de blå vottene er ferdige, et par sokker er sendt avgårde i posten og Line fikk 1,5 sokker, et "gjør-det-selv-sokke-kit" i bursdagspresang og løfte om et sokkestrikkekurs!  Jeg fikk dessverre aldri tatt noe bilde av gaven, men håper Line kanskje gjør det så jeg kan rappe det bildet fra henne og vise de 1,5 sokkene hu fikk.  Strikka nemlig en hel sokk og til forbi hælen på neste, så det skulle være enkelt for Line å begynne!  Bursdagen til Line blei forøvrig feiret fredag i særs godt selskap og med utrolig pent pynta folk!  Det var konsert på Samfunnet og tema var bad taste.  Lekkert!  Føler virkelig at jeg gjorde mitt for stemninga forøvrig, da jeg stilte opp i leopardtights, lysegul tskjorte og håret fullt av hårruller.  De hårrullene var forøvrig et helvette å få ut igjen når Karoline og jeg endelig var hjemme igjen på hybelen ca 0530, etter et fabelaktig nach på Hannkattloftet!

 Her er bildene av de fine blå vottene.  Først før de blei tova og så etterpå når de er helt ferdige og tova.  Prøvde først å tove de på 40 grader og med Milo, det ga ikke noe resultat og vottene kom ut av maskinen like fine og store.  Så da måtte det sterkere midler til. 60 grader og vanlig Omo.  Hele maskina var full av skum og ut kom det perfekte og flotte votter!  For de som har lyst til å strikke votter som dette så kan jeg opplyse om at de er strikka med fritidsgarn på pinne nr 5 (eller 5,5) og etter et mønster jeg fantpå denne adressen: http://photos1.blogger.com/photoInclude/blogger/7804/995/1600/Tovede%20votter%20oppskrift.1.jpg

Nå har jeg akkurat funnet ut at jeg ikke har peiling på hvor posen med strikketøyet mitt er.  Så blir ikke mer vottestrikking før jeg har funnet den.  Altså; etterlyst: 1 stykk stygg gul tøypose med vottegarn og pinner inni!  Sist sett et sted i Jondalen eller på en stygg hybel på Ås!

Men nu må damen her svinge seg videre!  Venter folk hit klokka fire for juleverksted!  Så innen da bør jeg ha rydda og vaska litt, kanskje lest litt og fått fiksa gløgg.  Juleverksted er jo også litt bra for kreativiteten ;)  Tenkte få lagd julekort jeg kan sende rundt som julehilsner i år.  Må jo være stas å få hjemmelaga kort!

Liten oppsummering av siste dagers 103-liste-arbeid;  november som skulle være supermåneden har jo gått rett i dass.  Haha!  Jeg hadde igjen to mål som så ut til å gå bra; shoppefri og godisstopp.  Jeg kan medele at jeg faktisk enda ikke har spist anna godis i november enn halspastiller, men shoppinga røyk på en smell når jeg måtte investere i særdeles lekre leopardtights!  Men de var et must!  Derimot har jeg fått trent hele 2 ganger den siste uka.  Prøver å ta det rolig pga lungene, men går nå vaffal i høyt tempo i 30 minutter før jeg tar styrkeøkta.  Deilig å være støl i kroppen!  Er jo så mye man får tid til når man ikke har hest!

11. Ha minst en alkoholfri uke per mnd (7/36) --> to uker med lungebetennelse og penicillin gjorde sitt!

15. Trene minst en gang i uka, hele perioden (13/156) --> to økter sist uke, satser på mer den kommende uka!

33. Bake en gang i måneden (13/36) --> to ganger boller og brownies

36. Spise minst en "gjeng-middag" i måneden (12/36)  -->  pizza med samboerne

50. Gå på minst ti konserter (7/10) --> Luxus Leverpostei

64. Strikke 1 par sokker til alle i familien i året (5/18) --> på vei i posten

69. Gi bort ti hjemmelagede presanger (3/10) --> Line fikk vakre nesten-ferdige-sokker

74. Skrive et brev i uka (41/156) --> følger et bittelite brev med sokkene som er sendt

Jeg flytter!! del II

Jeg fikk jo selvfølgelig ikke mitt svar til Oda Rygh på trykk i Aftenposten.  Tror ikke det har like stor mediaverdi med et postivt innlegg om det å bo på bøgda, som det det har med sånn negativ drittslenging som det Rygh skrev. 
Men jeg gir meg ikke med det første.  Rygh har fått for mye oppmerksomhet i denne saken!  Og er det noe jeg ikke liker, så er det noen som får oppmerksomhet for negativitet.  Spesielt ikke når det er mulig å se det positive i det i stedet.  Så da har jeg sendt mail til minister Navarsete i stedet.  Med en liten oppfordring!
Her er mailen;

Hei!

Jeg har den siste uka latt meg provosere av hvordan en enkelt jente, med
et veldig negativt syn på livet på bøgda, har fått dominere media og til
og med fått en ministers oppmerksomhet.
Dette blir så ensidig negativt! Jeg skrev et tilsvar til Rygh og sendte
det til Aftenposten, men jeg er redd at mitt positive syn på å flytte ut
på landet ikke har like stor mediaverdi som Oda Rygh sitt snevre og lite
hyggelige essay.
I stedet for å bruke tid, krefter og penger på å høre på hvorfor ei
jente ikke vil flytte tilbake til sin gård, så skulle jeg ønske at
ministeren ville brukt litt tid på å høre på oss som gjerne vil tilbake
til gården vi kommer fra!
Jeg er selv siviløkonomstudent ved UMB og her er det mange av oss
kommende akademikere som vil bo på gård når vi er ferdige med
utdannelsen. Det er endel utfordringer knytta til det norske
landbruket, grisgrendte strøk og sysselsetting. Men er det noen som
burde ha innspill i denne saken, så bør det jo være oss som er studenter
ved Norges fremste landbruksuniversitet!
Så derfor utfordrer/oppfordrer jeg ministeren til å komme hit til Ås og
stille oss bondestudenter spørsmålet "hvorfor vil dere flytte tilbake
til bøgda?" Jeg lover deg at du skal få mange spennende og positive
svar!


Med vennlig hilsen Annicken Bøckman, kommende siviløkonom og bonde!

Jeg vil bo med dyra mine på landet!

Så da er det bare å vente og se da, ministeren klarte å frigjøre tid på kort varsel til Sutreoda, da bør hun klare å fikse tid til å ta denne oppfordringen og!  For andre som måtte føle seg kallet til å sende sine meninger om saken til ministeren så er mailadressen; postmottak@krd.dep.no !

Jeg flytter!!

I går, tirsdag, gjorde Oda Rygh fra Vikersund seg kjent i Norge fordi hun fikk et innlegg i Aftenposten på trykk.  Et innlegg om at hun ikke følte seg hjemme på bøgda og at hun som hadde tatt utdannelse aldri ville passe inn der.  Oda Rygh har visst odel på to ulike gårder som hun aldri har tenkt til å bo på.  Jeg har nå skrevet et motsvar til Rygh og sendt det inn til Aftenposten.  Lurer på om det kommer på trykk...  Oda Rygh sitt innlegg kan lese her: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3887896.ece og mitt innlegg er her:



Jeg flytter!! (et svar til Oda Rygh)

Av Annicken Bøckman, økonom og student ved UMB

Det startet i min spede barndom da jeg var et av mange barn av akademikere som bodde på byens beste solside. Barn av foreldre med ambisjoner på sine barns vegne. At denne jenta var interessert i husdyr og travelt opptatt av hund og hest ble sett på som en sunn hobby. Et tegn på empati og evne til å ta ansvar. Det er sånn akademikere forklarer ting. For det er jo ingen 15-åring som drømmer om å bli bonde. Det er jo bare en fase jenta må gjennom.

Allmennfag var det eneste man var avla for. Yrkesfag er ikke noe man snakker om, eventuelt kunne man kanskje ha tillatt seg to år med litt kreativitet på formgivingsfag for så å ta påbygging siste året, men at den generelle studiekompetansen skulle skaffes var det ingen tvil om. Til opphavets skuffelse brukte denne jenta fortsatt litt for mye tid i stallen og ekstra matte og andre realfag ble for vanskelige å følge ved siden av fire, fem timer i stallen hver ettermiddag. Men glimrende resultater i norsk og engelsk veide opp.

Med en firer i snitt ut av videregående og litt skuffa foreldre bar det videre, den eneste mulige veien for et akademikerbarn fra byens beste solside.

NTNU. Det o så fantastiske sted, hvor både akademikerfar og akademikermor og nå også akademikerstorebror har hatt sine mest fantastiske år og jenta skal innvies i studentlivet. Det skal festes, koietures, ntnuies, studenthyttes og sosialiseres! Det er i Trondheim barn av akademikere skal finne sine likesinnede og kommende bestevenner for resten av livet! Akademikerstorebror viser vei som både treningsivrig, skoleflink og leder i koiestyret. Han er både velartikulert og sosialisert. Ikke minst er det realfag han tar. Det eneste som virkelig egentlig gjelder. Han er på god vei til å bli en fagmann, en ingeniør.

Akademikerdatteren har flytta opp til Trondheim, for første gang på seks år har hun gitt fra seg hesten sin. Hun er blitt fortalt at hest ikke passer sammen med studier. Hun prøver å omgås sine medstudenter som drikker latte og trener. Sushi liker hun ikke. Saltrening innendørs i studio med en dansekoordinasjon som ei ku, gjør det uaktuelt å være med medstudiner på zumba, mambostep og alle andre mulige rare treningsformer som finnes på parkettgulv med speilvegger og en overivrig-alltid-blid-innstruktør. Akademikerdatteren passer ikke inn. Etter noen år flytter hun hjem igjen til akademikeropphavet og fortsetter med hest, mens hun tar opp de fagene hun mangler i sin bachelorgrad. Hun fikk nemlig ikke tatt alle fagene hun skulle på grunn av ensomhet og depresjon i studentbyen Trondheim.

Den hjemvendte datteren får seg hest igjen. Opphavet ser hvordan datteren igjen blir glad. Hu får tilbake sin gamle omgangskrets og karakterene og resultatene vel i havn. Lånekassa smiler igjen til henne. Lånekassa har det nemlig med å ikke ta spesielt hensyn til karaktermangel på grunn av mistrivsel og ensomhet.

Akademikerdatteren har begynt å drømme om et liv på landet. Blant folk hun passer sammen med. Blant mennesker som verdsetter fysisk arbeid, lange turer i skogen, hjemmebakst, ferskt kjøtt, selvfiska fisk og sosialt samvær med hyggelige naboer og venner i bøgda, sånne som man har kjent lenge.

Datteren kjenner en misunnelse. Misunner de som har venner de har kjent hele livet. De som fortsatt er venner med dem de gikk i barnehagen med. Akademikerdatteren har selvfølgelig vokst opp flere steder. Ikke bare i Norge, men i utlandet. Som en del av akademikeropphavets karrierebygging. Nå som student har hu ikke kontakt med noen hu gikk i barnehage sammen med. Knapt nok ungdomsskole heller. Da er det ålreit at gutten på FK-butikken kjenner henne igjen når hu kommer for å handle mer mat til hestene sine. Han hilser selv om hu kommer i varmedress og hestelukt. Hu trenger ikke se seg i speilet før hun går til FK-butikken eller Kiwi’n som ligger rett ved. Merkeklær og fancy utenlandsk mat er ikke noe tema. Hu kjenner seg hjemme.

Drømmen er et gårdsbruk og en jobb. Ikke en jobb som heltidsbonde, men noe man kan leve av sammen med de dyrene man måtte han lyst til å ha på gården. Hest og hund er en selvfølge, men noen sauer og geiter er det også plass til i drømmen. Med en bachelor endelig i havn har livet til akademikerdatteren tatt en ny vending. Hu vil skaffe seg en skikkelig utdannelse og har kommet inn på masterstudiet i økonomi ved UMB. Norges landbruksuniversitet. Her er det flere likesinnede, som tar høyere utdannelse, men samtidig aldri kan tenke seg å bo i en trang leilighet med asfalt rundt på alle kanter. Hesten er selvfølgelig blitt med på turen denne gangen og akademikerdatteren trives som fisken i vannet (eller bonden på landet!).

Om det ikke finnes noen jobb til akademikerdatteren på landsbygda der hu måtte finne seg sted å bo, så skal hu selv få til å lage seg en jobb. Det er jo derfor hu studerer, lærer seg om innovasjon, bedriftsetablering og organisasjonsstrukturer. Det handler om å se muligheter, ikke problemer og om å jobbe for det man tror på. Denne akademikerdatteren har trua på at livet på landet er verdt å leve!

En ting er i hvertfall sikker; her vil jeg bo!

Living in Paradise

På fredag kjørte jeg Cover hjem til Jondalen.  Avtalen med opphavet har hele tiden vært at hesten skulle hjem til gården når eksamensperioden begynte, men siden jeg nå har vært sjuk, så fant vi ut at hu like gjerne kunne dra hjem en 10-14 dager for tidlig.  Cover har det bedre hjemme med vennene sine og store luftegårder når jeg ikke får trent henne!  Dessuten så er sjansen for at jeg blir ferdig med denna lungebetennelsen litt større når jeg slipper å fryse i stallen hver dag.  Men Cover kommer tilbake til Vestby rett over jul!  Det er helt sikkert, det skal trenes videre!

Cover var en særdeles lykkelig hest når hu slapp ut på jordet fredag kveld og har fortsatt hele helga med å jogge rundt med høye kneløft og hodet høyt heva.  Fine dama mi!  Denne bloggen blir mest en bildeblogg, bare for å vise hvor fint det er på Lofthus, en helt vanlig søndagsmorra i november. 

Obligatorisk rullings når man kommer ut om morran!

Ligger det noe høy igjen til oss fra i går?  Nei, Olivia har nok spist opp alt...

Wisky på tur bort hvor han mener å ha gjemt noe høy fra i går...

 Cover ute på rekognosering, hingstebassen på andre sida av veien er så lekker!

 

Sa noen at det er digg å ha hestene rett uttafor stuedøra?

 Den farlige hingsten deler her det fremgravde høyet med sin hoffevenukk; Brisco

 Ren idyll

Julekortmotiv.

Vill og gal hingst.

Er jo bare julekortmotiv rundt oss hele tida her...

Damene lurer på hva jeg gjør med å gå sånn langs gjerdet dems

 Utsikt fra gården og nedover jordene.

Kort sagt, både hester og folk stortrives på Lofthus!  Da får det så være at helga har vært litt vanskelig etter at Bjarne, han som graver for å legge inn vann og strøm til stallen, gravde over hele vannledningen så det har vært litt kleint med vann her siden fredag...  Men det er detaljer som fikses underveis!

En lang helg

I forige uke så blei jeg bare dårligere og dårligere.  Jeg hosta som en kolspasient og hadde temperatursvinngninger som ei kjerring i overgangsalderen.  Etter en del press og mye hosting, ringte jeg legen i ei pause på onsdag og fikk time på fredag.  Etter denne timen på skolen var jeg så sliten at jeg måtte hjem og legge meg.  Torsdag var jeg litt på skolen, men fikk Tonje til å ta Cover og satt meg dermed i bilen for å kjøre hjemover.  Møtte mamma på Shell i Kongsberg og sammen kjørte vi til Vallermyrene i Porsgrunn for å hente hingstenbassen.  Sannsynligvis ikke veldig lurt av meg.  For etter 5 minutter i den kalde stallen på Vallermyrene, så hosta jeg helt vilt igjen.  Natt til fredag fikk jeg ikke sove og satt for det meste oppe i sofaen i stua, for når jeg lå nede så begynte jeg bare å hoste.  Vel fremme hos legen på fredag så bare kikker legen på meg og spør "hvorfor har du ikke kommet før?".  Jeg trodde helt ærlig at det ville gi seg om det bare fikk litt tid på seg...  Diagnosen var lungebetennelse og med den fulgte en beskjed om å ta det helt rolig og unngå kald luft og for mye fysisk aktivitet.  Ikke spesielt morsom beskjed å få med ny hest på stallen man vil ri og masse anna å gjøre på gården!  Dette har vært en lang og noe kjedelig innehelg, men med mye god mat fra supersnille mamma. 

Det ble til at jeg har benka meg i sofaen i helga, lest litt artikler i et fag på skolen (bus322- Strategy Dynamics), sett haugevis av filmer og strikka.  Så nå har mamma fått et par sokker, et heldig familiemedlem til får de blå sokkene i posten i løpet av uka og det lille nøstet med rødt er det eneste jeg har igjen av sokkegarn!  Nesten litt rart å ikke ha igjen mer sokkegarn, jeg som alltid har hatt haugevis.  Men altså, det er fortsatt masse garn igjen og nå har jeg begynt på vottegarnet!  Så det blir nok noen heldig venner som får votter i nærmeste fremtid.  Votter er litt gøy å strikke, for de strikkes KJEMPESTORE og så vaskes de en omgang i vaskemaskinen og da toves de og krymper, og så har man perfekte, gode og varme vintervotter.  Bare se på bildet hvor stort jeg strikker i forhold til størrelsen på hånda mi!

 

Jeg har i hvertfall garn til 3 par med votter.  Jeg elsker den blåfargen jeg strikker i nå og det blir to par votter i den fargen.  Kanskje jeg skal lage et par til meg selv?  Jeg strikker nesten aldri til meg selv.  Dessuten har jeg et herlig par med votter som AnneLise har strikka til meg.  Tror det holder med dem.  Har flere venninner som har bursdag nå før jul, så jeg får heller fokusere på å lage gaver til dem :)  Men siden jeg vet at noen av dem allerede har sånne fine votter, så må jeg kanskje kjøpe inn litt mer sokkegarn så de kan få varme raggsokker.  Selv om jeg har sagt jeg ikke skulle kjøpe mer garn før jeg hadde strikki opp alt...

November skulle jo være den måneden hvor jeg skulle være skikkelig flink, ikke spise godis, ikke shoppe, dra på vinkurs, stå opp tidlig og legge meg til høvelig tid.  Det har jo sklidd litt ut.  Sammen med mye hoste og feber har det ikke vært lett å holde døgnrytmen, en sår hals har krevd litt pleie i form av pastiller og vinkurset utgikk ganske fort.  Men jeg syns jeg har vært flink.  Jeg har bare spist kamferdrops og ikke shoppa noe som helst.  Døgnrytmen har vært rar, men den er unnskyldt.  Nå er jeg på bedringens vei og om jeg klarer å ta meg inn igjen angående døgnrytme og holde det ut måneden, så syns jeg selv at det må være godkjent.  Vinkurset får jeg heller ta en annen gang!

64. Strikke 1 par sokker til alle i familien i året (5/18) --> bare 1 par som mangler nå for i år!

Movienight!

Når man sitter alene på gården en lørdagskveld, har lungebetennelse og synes synd på seg selv, da er det godt at det finnes kakao og gode filmer i huset!  Mens jeg strikka på en sokk og spiste blåbæris, så snurra filmen.  Og for en film!

Upperdog  Sannsynligvis den beste norske filmen jeg noen gang har sett!  Den handler om fire unge mennesker som prøver å fikse livet sitt i Oslo.  Med identitetskriser, lengsel, traumer, sinne og familietrøbbel, så skildrer den på en utrolig måte hvordan det er å skulle etablere seg for seg selv og finne ut av hvem man egentlig er.  Skuespillerne i denne filmen gjør en formidabel jobb, uten at noen av dem kjendiser fra før.  Det er deilig å se en bra norsk film uten Aksel Hennie, Nicolay Cleve Broch og Ane Dahl Torp!  Eneste "gamle" kjendisene som er med er Ole Paus og Kjersti Holmen som spiller små biroller som foreldre til den ene hovedpersonen.  Selve handlingen foregår ikke over så mange dagene, kanskje en måned, men den korte tidsperioden er nok til at hovedpersonene opplever alle former for forhold til hverandre.  Kjærlighet, hat og et familieforhold ingen visste om dukker opp.  Hvordan skal disse fire involverte takle dette?  Hvem tar hvems parti?  All honnør til regissør Sara Johnsen, detta er en knallfilm!  Men jeg er visst ikke eneste som synes dette, det har hagla inn med femmere og seksere fra annmeldere landet rundt.  Til og med superkrasse Tor Milde har uttalt "den beste filmen jeg har sett!", og det sier jo ikke lite heller ;)

Og nå ligger jeg ikke så verst til ang statistikken på filmseinga heller!  Kanskje sjuk et par dager til vil gjøre underverker?

54. Se en ny film per måned (10/36) 

Franske filmer er flotte!

I det siste har jeg blitt mer og mer begeistra for franske filmer.  Det er noe med stemningen og det mellommenneskelige dramaet i det.  De er dype, intense og vakre.  En gang sist vinter så jeg "Matheu og korguttene" sammen med Åge, den er fantastisk!  Og nå har jeg sett to franske filmer til.  Pluss en amerikansk da, den var amerikansk...

Den fabelaktige Amelie fra montmarte.            En film om ei jente som er vokst opp uten mor og med et kjølig forhold til sin far.  Ikke fordi faren ikke var glad i henne, men fordi han ikke visste hvordan man gir en liten jente oppmerksomhet.  Dette har gjort Amelie til en veldig varm person som forsøker å endre livene til de hun møter på beste måte, slik at ting blir litt bedre for dem.  Hun utviser en enorm fantasi, både som liten ungpike og når hun senere jobber som servitrise i en liten kafé i Paris.  Filmen er spilt inn i 2001 og bla avvist av Cannes, som kunstnerisk uinteressant, men ble en publikumssuksess og senere nominert til 5 Oscar.  Manuset er egentlig ikke all verdens å skryte av, men hele filmen bæres oppe av noen helt spesielle skuespillerprestasjoner.  Spesielt er det hovedrollen, spilt av Audrey Tautou, som utmerker seg.  Tautou får til å fortelle så uendelig mye uten å røre på en muskel i ansiktet og som seer så kan man ikke unngå å bli dypt fascinert av den enkle fortellinga der Amelie leiter etter han som blir fotografert så mange ganger i fotoboksene på stasjonen...  En veldig severdig film for de som liker det litt odd og merkelig!

Coco avant Channel, enda en fantastisk prestasjon av Audrey Tautou!  Jeg vet ikke mye om fransk filmindustri, men denne dama er da nødt til å være en av deres store skuespillere?  Mamma og jeg bestemte oss i går for å ha filmkveld og bare plukka med oss en film fra hylla på Kiwi som vi syntes så ok ut.  Ingen forventninger akkurat for 79 kroner.  Men for et lykketreff!  En liten perle av en film, hvor Tautou nok en gang portretterer en kvinneskikkelse helt utenom det vanlige.  Denne gangen er historien også sann.  Filmen er en dramatisering av livet til verdens mest kjente designer, gjennom tidene, og skaperen av et av verdens største motehus, Coco Channel.  Filmen tar for seg tiden før Coco blei kjent og hvordan hun gjennom standhaftighet og intelligens klarer å klore seg fast til et rom hos den rike Basen, delvis som hans elskerinne og delvis som hans store, umulige romanse.  Gjennom filmen følger vi Coco i hennes stilsikre valg og veien mot første motevisningen.  Filmen fra 2009 er fengslende, den forteller om ei dame med bein i nesa, som er sterk og uangripelig, men som samtidig har dype sår som kun de aller nærmeste når inn til.  Dette klarer Tautou å få så godt frem!  Jeg er så imponert av den dama!  For de som ikke vet hvem dette er, så er det hun som spiller mot Tom Hanks i Da Vinci Koden.  Jeg skal helt klart leite mer etter filmer med denne dama i!  Et kvalitetstegn!    

Sex and the City 2, en film absolutt helt i tråd med forventningene.  Martine og jeg skulle ha filmkveld en torsdag og Martine hadde akkurat fått lasta ned denne filmen, så da var det fram med sjokoladen og isbøtta og kose seg!  Filmen hadde premiere i sommer og handler jo om de nokså kjente karakterene Miranda, Samantha, Carrie og Charlotte's liv i New York.  Damene har blitt eldre, 3 av dem har gifta seg, 2 har fått barn og alle har de hatt suksess.  Luksus, mote og penger er et gjennomgangstema, som alltid i SATC!  Jeg elsker alle klærne og skoene de bruker i løpet av en film!  Jeg ble ikke spesielt begeistra for klærne på Carrie (bla. stor glitrende logo på vanlig svart tskjorte er tacky), men Miranda sin stil er klassisk og stram og Samantha dukker opp i non særs stilige antrekk i blant.  Historien i filmen utspiller seg i Abu Dhabi, dit damene er blitt invitert av en filmregissør Samantha har møtt gjennom sin x, skuespillerkjekkasen.  Alle utgifter til luksushotellet er betalt og damene kan bare nyte livet.  Historien er noe tam, jeg tror liksom ikke helt på dem lenger.  De var bedre for ti år siden.  Men SATC vil jo alltid være noe spesielt.  Får bare håpe at de nøyer seg med disse to filmene, det er nok nå.  En tredje en vil bare ødelegge det som er igjen av sans jeg har for fenomenet SATC!

54. Se en ny film per måned (9/36)  --> jeg skal krype opp i sofaen og se på en ny film nå!

La meg få presentere;

Ingen ringere enn Kongen av Jondalen, den fantastiske E.T. Cliqouet!

En gang for snart 6 år siden, så besøkte jeg Mariel når hu bodde i Sandnes.  Der var hu hestepasser for en nydelig liten hingst, som nettopp hadde fått sin endelige kåring og vunnet hele kåringa på Starum i 2005!  Like etter dette ble hingsten solgt for en uanstendig sum med penger og jeg hadde ikke i min villeste fantasi tenkt at denne kunne ende opp på Kongsberg hos oss!  Men det har han gjort!



Det hele starta med at jeg så han ligge ute for salg på finn.no og sendte linken til Mariel med ordene "nå må du kjøpen!".  Hingsten var nemlig en av Mariel sine favoritter det året hu jobba i Sandnes for Eirik Berentsen.  Mariel svarer så at det er jo egentlig jeg som burde kjøpe han, for da har jeg jo mulighet til å prøve uendelige ganger å få til føll på de tre hoppene i Jondalen som ikke tok seg i sommer!  Det var jo en lur ide.  Men hvordan presentere denne ville ideen for mamma og pappa?  Jeg ringte selger, Anette Horpestad, og fikk detaljer om dyret og salget.  Grunnen for salg var at det var på tide den snille hingsten fikk bli pensjonist.  Han er ikke skada eller noe sånt, han har bare gjort sitt og burde nå få fri fra de største klassene.  For han har gått alle de store klassene i sprang.  Fra junior-grand prix i 135cm til verdenscup-grand prix i 160cm!  Og han har flere seire i 160cm klasser!  Han er ikke den største karen med sine små centimeter over 1,60, så da å hoppe så store hindere og baner er en stor prestasjon!

Cliqouet kalles til vanlig for Wisky, han har nemlig aldri vært så god på å vrinske eller hyle, han hvisker mere.  Wisky er også kjent for å være en ekstremt snill hingst.  Det var 10er på gemytt og forsikringa om at han var supersnill som var tunga på vektskåla for mamma og pappa.  Skulle de ha hingst, så måtte han i hvertfall være enkel!  Og enklere kunne han ikke ha vært.  Han var helt rolig når vi møtte han i Skien i går kveld.  Jeg fikk lett bytta dekken på han og leid han ut og inn på hengeren.  Måtte passere en annen hest på stallgangen uten at han løfta på hodet en gang.  Han var nok litt lei av å kjøre i går, men gikk lett inn (om enn litt motvillig) på hengeren for det.  Turen hjem stod han bom stille.  Merka han ikke én gang bakpå der.  Flinkis!

Det var veldig mørk i går, så blei ikke så mange bra bilder.  Men måtte jo forevige dette allikevel!  En lang mule på hengeren blei det beste bildet torsdag kveld.  Når han blei sluppet ut fredagsmorra, så ville han absolutt ikke at jeg skulle kunne fange han, så bildene jeg tok da blei ganske langt i fra.  Men han kosa seg maks i sin nye store luftegård!  Virka nesten litt sjokka over all plassen han hadde fått!  Men han tok det hele med stor ro og sjekka ut all den gamle møkka, rulla seg og hylte (så godt han kunne) til damene på andre sida veien.  Såååå fin bare!!  Dekkenet han fikk på seg første dagen er Olivia sitt gamle, det mangla noen gjorder, så hang litt på halv tolv etter at hingstebassen hadde rulla seg non ganger.  Men i morra skal mamma og jeg gå igjennom det som finnes av dekken og nye skal bestilles til dem som trenger det :)  Nå bare gleder jeg meg til å bli frisk, så jeg kan ut og ri han!  Har kanskje en liten tanke om å starte non småklasser med karen i løpet av våren.  Det hadde vært gøy! 

Pappa er storfornøyd med Wisky da.  Første kvelden han leide han inn fra stallen alene, så stod han på stallgangen og dansa for seg selv når mamma og jeg kom inn.  Jeg er veldig glad for at hingsten viser seg å være så snill som jeg har overbevist mamma og pappa om at han er...

E.T. Cliqouet har ikke bare prestert bra på sprangbanen selv, han har også en prestasjonsavstamning uten like med både mor og far som internasjonale topphester i sprang.  Mor til Cliqouet har blant annet blitt ridd av den svenske topprytteren Rolf Göran Bengtsson.  Jeg har prøvd å finne bilder av begge foreldrene, men ikke lykkes enda.  Jeg skal fortsette googlejakten etter det!  Men en VELDIG kjent hingst i stamtavla til Cliqouet har jeg funnet masse bilder av; den franske superhingsten fra 70åra, Cor de la Bryere.  Denne hingsten er ansett som en av tidenes viktigste hingster innenfor sprangavelen og alle de norske hestene på OL-laget til Bejing hadde Cor de la Bryere i sine stamtavler.  Cortinaen vår har også denne fantastiske hingsten bak i sin stamtavle.