Teknikktrening med fantastiske Lucinda Green 26 januar!

Denne bloggen har tatt litt tid å få skrivd, delvis på grunn av manglende tid, men også fordi jeg ikke har noen bilder fra treninga.  Skikkelig dumt.  Hestene var så flinke!

Starta med å dra til Gjerdrum og stall Eikeberg tirsdagskveld.  Hi ngsten og Propellen stod som konger sammen på hengeren!  Så stolt av dem.  Propellen som ikke liker å stå med andre hester og hingsten som må stå breit.  Hoppe og hingst på hengeren gikk supert!  Var så glad i de begge to når vi kom frem til Gjerdrum.  Der blei de innslojser i romslige bokser og jeg fikk seng i ei brakke jeg skulle dele med Timmie.  MAX! :)

Første ridetime dagen derpå var kl 08:30 og hingstebassen var først ut.  Måtte fortelle litt om hesten og meg først.  Jeg var vel eneste på hele treninga som aldri hadde ridd felt!  hehe!  Men en gang må være den første!  Både for Whiskey og meg.  Lucinda sa om Whickey "stunning old man!" og syntes han var virkelig fin.  Vi skulle hoppe "points", "corners" og noe anna jeg ikke husker hva heter en gang.  Jeg hadde ikke peiling!  Både Whiskey og jeg følte at vi var langt utenfor vår egen komforsone.  Men jeg så på hva de andre gjorde og sammen med Whiskeys store rutine kom vi veldig greit fra det.  Tror gamlegubben syns det var gøy!  Green var helt enig med meg i det at gubben nå er pensjonert fra de høyeste klassene i sprang og derfor burde vi bare kose oss og ha det gøy!  Hun satte opp et flatt kryss hvor øverste bom var MYE høyere enn underste, dette gjør det veldig vanskelig optisk å sikte på hinderet.  Det løste Whiskey enkelt.  Vi hopper bare så høyt og langt over at det er GARANTERT at vi ikke bommer!  hehe! Moro!  Veldig glad i den hesten!

Så var det Propellens tur halv 11.  Da hadde hu hatt to timer uten kjæresten sin til å gire seg opp og var rimelig sprø.  Det første Green gjorde var å ta opp nesereima hennes, jeg skal skaffe helt nytt hodelag da det jeg har visstnok er for stort.  Deretter så bytta vi bitt.  Fra en vanlig tredelt i metall, til et rett og supermykt stangbitt i latex.  Jeg syntes det fungerte veldig bra!  Sjeldent Cover går så rett på hinder og at jeg samtidig kan ta i henne forran uten at vi får full stopp.  Dessverre virka det som om Cover hadde slått seg litt på hengeren dagen før, så hu var veldig øm i venstre hoftekam.  Det laga litt spilllopper og viste Propellen var en litt dårlig side.  Green sa også at jeg burde få sjekka livmora hennes for syster og lignende, da hu trodde det kunne være noe som plaga Cover.  Det skal gjøres!  Dessuten sa Green at hu hadde noe superfor til spente hester som hu skulle sende til meg, så jeg kunne prøve!  Så hu fikk adressa hjem til gården og jeg venter spent på om det kommer noe i posten!  Og om propellen sa Green; extremly difficult horse, but once you get her straight, you'll have the best horse you'll ever get.  And I think you can make it!

Kort oppsummert var Greens viktigste poenger i ridninga:

1.  be ready for trouble!
2. shitt happens!
3. build "a tube" between your legs and make the horse go towards the light (the fence!
4. use your eyes to tell the horse where to go
5. feel, don't think!

Veldig lærerikt og utrolig inspirerende!  Ikke ETT vondt ord om noen av hestene og mye skryt til rytterne for god ridning og fine hester.  Dama er fascinerende kunnskapsrik og samtidig veldig jordnær.  Jeg er helt klart med på trening for henne flere ganger! 

All cred til Julianne Devold for å ha fått en slik kapasitet til Norge!!

Unghestclinic med Eamon Hickey 21 januar på Drøbak

Martine og jeg stakk til Drøbak Ridesenter en fredag kveld for å se på en unghestclinic.  Kursholder var Eamon Hickey, en svenskbosatt ire, som regnes som en av de beste i vårt naboland til å ri inn unghester.  Han fikk tre forskjellige hester å jobbe med og viste hvordan hans system fungerte fint på alle tre ulike typene.  Den første hesten var en ganske veloppdragen og mye håndtert 3års NV hoppe (hun det er film av).  Denne hoppa tok det meste med stor ro og innen 45 min satt mr Hickey på ryggen hennes uten en eneste protest.  Hest nr 2 var en 4 år gammel welsh cob hingst.  Denne var veldig veloppdratt, men sta, ikke fullt så samarbeidsvillig, veldig anspent og overhodet ikke interessert i mr Hickey.  Den var også veldig stiv i bakparten, "like concrete" sa Hickey.  Hest nr 3 var en vill og utemma NV hoppe.  Denne hadde de måttet skyte med bedøvesespil for å kunne fange på beite!  Veldig energisk, kjempeflott og noe vill hest!  Men jeg syntes jo selvfølgelig dette var den fineste da... hehe

Dessverre fungerte ikke filminga helt, og mitt kamera ligger fortsatt hos familien Gauteplass.  Men men...

Poenget til Hickey var i hvertfall at det første en hver hest skal kunne, det er å rygge på beskjed.  4 steg bakover og så frem og så tilbake.  Denne øvelsen skal brukes ofte for å få hesten oppmerksomhet.  Når hesten så holder fokus på deg og er klar til å backe så fort du ber om det, så skal den vendes til å flexe på halsen når man kiler den i gjorteleiet, den skal krysse bakbeina når den får press på rompa og den skal krysse forbeina når man legger press på skuldrene.  Disse øvelsene brukte Hickey også til å få hestens oppmerksomhet.  Den lille coben og den ville hoppa måtte jobbe mye med disse øvelsene!  Coben hadde problemer med å flytte på rompa, mens den ville hoppa syntes det var katastrofe at hu måtte gå over en vannmatte.

Når hestene gjorde det Hickey ville de skulle, så fikk de masse ros.  Og klapp.  Ganske harde klapp egentlig, men det sa Hickey at var med vilje, da han ville de skulle vende seg til å bli tatt litt på.  Man kan jo ikke ha en hest som hopper rett i taket om man kommer borti rompa når man skal sette seg opp! 

Ved å få hestene til å rygge når han ville og flytte på rompa, så fikk Hickey alle tre hestene enkelt over vannmatta og en bom.  Bruk hinder på bakken i treninga deres var oppfordringen hans!  Og ikke hør på hesten om den er engstelig.  Gjør dere det, så bekrefter dere bare engstelsen hesten måtte ha.  Husk å pust.  Det nederlandske landslaget i dressur (verdens beste!) puster inn på 4 og ut på 5.  Det er en god rytme for å beholde roen.

Under hele clinicen brukte Hickey kun grime og kjettingleietau på hestene.  Dette gjorde han bevisst.  Forklaringen hans var at om noe uforuttsett skulle skje, noe som alltid skjer, så skulle man ikke ødelegge hestens følelse for bittet! 

Eamon Hickey fikk til å sitte på alle tre hestene etter relativt kort tid og uten bruk av spesiellt harde midler.  Og hele veien på hesten premisser.  Imponerende!  En lærerikt kveld.  Har lest litt om klinikker han har holdt i Sverige og de er ekstremt populære med fulle tribuner.  Det var det ikke på Drøbak denne kvelden.  Ganske synd i grunn, han hadde fortjent større publikum.  Men tror Norsk Varmblod avd Akershus må ta litt av skylda for dette, det var bare flaks at jeg fikk med meg at det skulle være noe!  Neste gang må det annonseres mye mer!

Dag 9 av utfordringen

Dag 9; noe du er stolt av den siste uken!

Denne fantastiske dama, Lucinda Green, syntes at mine hester var fine!!  Om Whiskey sa hu "a stuninng old man, really nice jumper!" og om Propellen "a difficult horse, but once you get that one straight, you'll have the best horse you'll ever get.  And I think you can make it!".  Fikk mye skryt for min ridning og det var skikkelig input på min egen motivasjon og selvtillit!  Bildet er lånt fra http://www.feltritt.com/ , sjekk ut den sida!!

Dag 8 av utfordringen

Dag 8; kortsiktig mål for denne måneden, og hvorfor

Må bli for februar det da, siden det bare er igjen et døgn av januar. 

1. Komme tidsnok til og få med seg ALLE forelesninger. Hvorfor?  Fordi jeg burde bli en MYE flinkere student enn det jeg er.  Å møte opp i tide til forelesning bør være det minste jeg kan gjøre...
2. Starte ett stevne med propellen og hingstebassen.  Har funnet et i Moss og tror det vil passe oss bra.  Hvorfor?  Fordi det ikke er vits i å ha kongehester om man ikke får kommet seg ut med dem, ha det gøy med de og få vist de frem!!
3. Strikke 4 par sokker.  Fordi jeg har lovt bort en hel haug av sokker jeg enda ikke har strikka!

Dag 7 av utfordringen

Dag 7; et bilde av noen eller noe som har størst påvirkning på deg.

Det burde ikke være så vanskelig å gjette denne.  Hestene mine styrer hverdagen her i gården.  Uten dem er jeg sikker på at jeg hadde vært en mye kjedeligere, surere og ikke minst, tykkere person.



Og av dem alle, så er det gamlegubben Barito, Burre, Burremannen, som har betydd aller mest.  Det var han som lærte familien Bøckvaldsen om det å ha hest.  Gleden, skrekken, veterinærbesøk og stevner.  Verdens fineste hest, uten tvil.  Måtte avlive han våren 2008, men savnet etter godgutten er der fremdeles.  Og et stort bilde av ham er med meg hit på hybelen på Ås og henger over senga mi.  Så jeg minnes han og tenker litt på han hver dag.  Burde jo ta frem igjen rosettsamlinga også og få hengt den opp en plass på Lofthus.  Så folk kan få se hvilken stjernehest Burre var!

Veit denne bloggen kom seint, men har ikke hatt tilgang til pc før i dag.  Også derfor jeg enda ikke har fått fortalt om unghestklinikken forige fredag og treninga med Lucinda Green sist onsdag.  Men det kommer!  jeg må bare få tid!

Dag 6 av utfordringen

Dag 6; din favorittsuperhelt og hvorfor



Pippi Langstrømpe!  Hvorfor?  Er det så veldig vanskelig å forstå?  Verdens søteste jente, veldig glad i sine nærmeste venner, dyr og lek.  Bruker superkreftene sine på å redde sin far, unngå barnevernet og hjelpe Tommy og Annika når de er i trøbbel.  Jenta er kjempesta, veldig ivrig når hun kommer over noe gøy og slår aldri.  Hun bare lemper folk overbord eller bærer dem ut av hagen sin.  Så en vennlig, ikkevoldelig og kakeglad superhelt er min favoritt.  Liker å identifisere meg med denne dama jeg.  Var til og med flere halloweens når jeg var lita at mamma fletta håret mitt stramt og jeg tok på meg lappekjole og løp rundt og tigga godis mens jeg virkelig trodde jeg var verdens sterkeste jente! :)

Dag 5 av utfordringen

Dag 5; bilde av et sted du har vært



Martinique!  Det er kanskje ikke så mange som vet det, men for fransktalende Canada, så er det er å reise til denne øya omtrent det samme som det er for nordmenn å reise til Kanariøyene.  Så da gjorde vi det når vi bodde i Quebec.  Jeg var ikke store jenta når vi var der, men gjett om jeg ønsker å dra tilbake!

Dag 4 av utfordringen

Dag 4; fortell om en vane du ønsker du ikke hadde

Vel, hva kan jeg si?  Jeg er kronisk for seint ute, alltid.  MÅÅÅ jobbe med det.



Hatt en veldig lang, men ekstremt spennende og lærerik dag, men er så trøtt å at jeg har hoppa til køys allerede, altså før 21:30...  Så jeg skal heller prøve fortelle ALT om denna dagen i morra!

Dag 3 av utfordringen

Dag 3; et bilde av deg og dine venner!

Dette bildet er av en haug av mine venner!  Tatt på ei fantastisk badestrand på Sardinia vi hadde nesten helt for oss selv!  Gjett om jeg lengter tilbake! Og det skal skje igjen, for det er satt opp et nytt studentstevne på Sardinia i september, gleder meg allerede!

Dag 2 av utfordringen

Dag 2; Hva er meninga bak ditt "tumblernavn".

Tumbler er en annen bloggside, hvor denna utfordringa er henta fra, så jeg får forklare meninga bak mitt bloggnavn!  Har gjort det en gang tidligere, men det begynner jo å bli noen år sida.

Når jeg var yngre hadde jeg en stor favorittforfatter i Maria Gripe.  Jeg leste mange bøker av henne og en av dem var "Fjerde etasje med heis".  Når jeg starta denne bloggen bodde jeg i leiligheten min i Trondheim, som nettopp ligger i fjerde etasje og har heis.  Verre er det ikke!

Boka har jeg fortsatt og kommer nok til å bli satt frem i det som skal bli et "barnebibliotek" på hemsen i lillestua på Lofthus.  Den hører til i noe som kan ligne en serie og jeg tror jeg har de fleste bøkene som hører til der.  Og om det er noen som har jenter i 10-12års alderen, så kan jeg varmt anbefale disse bøkene.

30 dager med utfordringer!

Ei russisk venninne av meg posta denne utfordringa på bloggen sin nå nettopp.  Den så gøy ut.  Så jeg følger på! :)

30 Day challenge starts today: Day 1

Day 01- A recent picture of you and 15 interesting facts about yourself

Day 02- The meaning behind your Tumbler name

Day 03- A picture of you and your friends

Day 04- A habit that you wish you didn’t have

Day 05- A picture of somewhere you’ve been to

Day 06- Favourite super hero and why

Day 07- A picture of someone/something that has the biggest impact on you

Day 08- Short term goals for this month and why

Day 09- Something you’re proud of in the past few days

Day 10- Songs you listen to when you are Happy, Sad, Bored, Hyped, Mad

Day 11- Another picture of you and your friends

Day 12- How you found out about Tumbler and why you made one

Day 13- A letter to someone who has hurt you recently

Day 14- A picture of you and your family

Day 15- Put your play list on shuffle: First 10 songs that play

Day 16- Another picture of yourself

Day 17- Someone you would want to switch lives with for one day and why

Day 18- Plans/dreams/goals you have

Day 19- Nicknames you have; why do you have them

Day 20- Someone you see yourself marrying/being with in the future

Day 21- A picture of something that makes you happy

Day 22- What makes you different from everyone else

Day 23- Something you crave for a lot

Day 24- A letter to your parents

Day 25- What I would find in your bag

Day 26- What you think about your friends

Day 27- Why are you doing this 30 day challenge

Day 28- A picture of you last year and now, how have you changed since then? Day 29- In this past month, what have you learned

Day 30- Who are you?


DAG 1:  Et nylig tatt bilde av meg og 15 fakta om meg!

 
1.  Jeg går nå master i økonomi for å bli siviløkonom, men kunne egentlig mest av alt tenkt meg å bare drivi med hest.  Hadde det bare ikke vært så dårlig betalt.
2.  Jeg klipper håret max en gang i året.  Og har ikke farga det siden jeg var 16.
3.  Jeg er ofte ironisk og sarkastisk, uten å mene det vondt, men folk tar seg litt for ofte nær av det jeg sier.
4.  Jeg er absolutt ikke flink nok til å fokusere på skolen.
5.  Min aller største drøm er å starte i OL.  Forblir nok en drøm det der.
6.  Jeg ser veldig sjeldent på tv.  Det har jeg stort sett ikke tid til.
7.  Hestene mine er mine kjæreste "eiendeler". 
8.  Jeg bruker kanskje 90 % av månedsbudsjettet mitt på hestene og resten på hybelleie og mat.
9.  Jeg er redd for at hestehobbyen kanskje gjør meg litt ensformig.
10.  Pannekaker er det beste jeg veit.  Og kanskje en god biffmiddag da...
11.  Jeg drømmer meg stadig vekk på laaaaang ferietur og misunner alle som får til å gjøre det.
12.  Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid til å lese bøker.
13.  Jeg vil heller ha en kjæreste med så mye hobbyer at jeg nesten aldri ser han, enn en som står oppå meg og lurer på når jeg er ferdig med hestene...
14.  Jeg synes mennesker som brenner for noe og er ekstremt engasjerte er spennende og interessante nesten uansett hva de brenner for!
15.  Jeg har eksamen i morra.
 
Jess da, da må det jo i hvertfall bli et blogginnlegg hver dag fremover...  Og bildet er forresten fra Cover og Bertis sloss i romjula, mens jeg satt oppå.  Det varte ikke så lenge.  Rett etter det bildet blei tatt, så lå jeg rett ut i snøfonna.  Da var jeg ikke så blid på de dustehestene.  Men det varte ikke så lenge.  Tror Cover egentlig angrer litt.  For hu har fortsatt en DIGER kul på rompa etter at Bertis traff henne. Sånn kan det gå! :)

Nye takter

I går var en liten sutreblogg.  Sånne skal det ikke være mange av!  Jeg har gitt meg selv et motto for 2011.  Et motto som skal fortelle meg at UANSETT hva som skjer og hvilke utfordringer jeg møter, så skal jeg ta det på strak arm og aldri gi opp.
Jeg har fulgt det mottoet i dag.  Nekta meg selv negative tanker, rydda litt opp i det som gjorde meg lei meg i går og spillt de fleste av de sure ballene videre dit dem skal.  Så i dag har vært en kjempefin dag med mye moro og, nok en gang, to kjempefine hester.

Mottoet for 2011 er så enkelt som: BRING IT ON!

Lite effektiv i dag...

Idag er jeg ikke i humør i det hele tatt.  Syns en del ting har gått meg litt i mot i det siste.  Mye stress i alle retninger, biler som ikke går som de skal, turer man skal på i det ene sekundet og så ikke i det neste, jobb, skole, lommeboka som forsvant og nå en tidligere bestekompis som viser seg å ikke være så bestekompis allikevel.  Men men.  Jeg lå lenge våken i natt og tenkte på alt detta.  Jeg veit ikke om jeg skal tro på at det er en mening med alt, eller om man bare skal ta ting som de kommer eller om det er noe sånt som skjebne eller karma.  I jula var det en kveld med masse stjerneskudd (astronomer sa dette ville være "it-kvelden" for stjerneskudd).  Jeg var jo ute den kvelden og tok inn hestene.  Da så jeg to stjerneskudd.  Er det sånn at man kan ønske seg en ting eller tre ting når man ser et stjerneskudd?  Uansett, for å safe, så ønska jeg meg tre ting totalt.  Litt mer enn bare en ting per stjerneskudd, men ikke så grådig som tre ting per stjerneskudd, men samtidig brukte jeg jo det magiske eventyrtallet 3.  Ingen av ønskene mine har gått i oppfyllelse.  Snarere tvert i mot.  Så mye for stjerneskudd lixom!

Så da sitter jeg her og surmuler litt for meg selv.  Burde komme meg ut i stallen snart.  Da blir jeg alltid i bedre humør.  Jeg har jo verdens fineste gamper!  Men før jeg kommer dit, så har jeg gjort mye fjas i dag.  Jeg har lest om May Hynne (mor til Timmie) på feltritt.com.  Sett en ekstremt festlig video av en simulator som visstnok finnes i England.  Det er en plastikkhest som regelrett pælmer rytterne av.  Altså en fallsimulator.  Tenk det hadde vært partytriks å ha en sånn!  Plassert den forran et basseng ell no og kasta alle uti!  Link til videon får jeg ikke til å legge inn her (min pc likte visst ikke den linken andre gang jeg trykka på den), men den finnes litt ned i høyre marg på feltritt.com.  Jeg har funnet sida http://www.sudoku.no/.  For alle som trenger noe å gjøre når lesinga henger seg opp!  Vanskelig nivå der er vanskelig, synes vaffal jeg...

Ellers er jeg i gang med ny bok.  Jeg er litt opptatt av å få med meg politiske hendelser i hverdagen.  Har vært å spurt etter boka til Maria Amelie, men den var utsolgt sist jeg var på Ski Storsenter.  Så hadde jeg noen minutter til overs på Oslo S i forige uke, og da fant jeg på Narvesen: Øyne i Gaza.  Fortellingen til de to legene Mads Gilbert og Erik Fosse fra de dagene på nyåret i 2009 hvor Israel bombet Palestina sønder og sammen med kun disse to norske legene som utenlandske reportere på stedet.  Modige menn!  Har ikke kommet så langt i boka enda, men har i hvertfall lest mer i den enn i boka jeg skal ha eksamen i til mandag...   Jeg vet jeg lovte at jeg ikke skulle kjøpe nye bøker innen alle uleste jeg hadde liggende var lest, men jeg klarer ikke alltid å holde meg!  I hylla på Narvesen stod det jo også engelsk språklige bestselgere, blant annet "The Lost Labyrinth" av Will Adams.  På den står det "if you like Dan Brown, you'll love Will Adams".  Det var nok til at jeg kjøpte den!  Jeg tror litt på å gå for magefølelsen når man skal kjøpe nye bøker.  Skal man studere bøker nøye før kjøp, så bør man jo helst lese hele boka først for å se om den er verdt pengene!  Da kan man like gjerne gå på biblioteket og drite i å bygge opp et eget bibliotek av uleste bøker som bare venter på at man skal bli pensjonist!  (Lurer på om jeg får til å lese alle de uleste bøkene som pensjonist, kommer vel til å kjøpe nye da og...)

Ellers var jeg på unghestclinic i går kveld med en flink svenskbosatt ire.  Martine tok en del bilder, så om hu er snill og sender det til meg, så blir vel det til en blogg i løpet av helga.

Nå skal jeg komme meg i gang!  På med stalltøyet (jeg bruker bare hestetøy og morgenkåpe om dagen), spise litt og avgårde med Lille Supergrønn til stallen og verdens beste gamper! :)

Tinder og Banditter

Begynte i forige uke å lese på en bok jeg har starta med tidligere, men aldri fått fullført.  Så nå begynte jeg igjen på en av norsk klatrelitteraturs virkelig store skrønehistorier!

Tinder og Banditter, skrevet av Alf B. Bryn, utgitt første gang i 1943 av Johan Grundt Tanum og er på 230 ganske lettleste sider.

Fortelleren er en norsk student i Sveits, som med sin gode kamerat, australieren George, bestemmer seg for å legge årets påskeferie til Corsica i stedet for å følge deres foreldres ønsker om at de skal ta en tur til Frankrike for å lære seg fransk.  Året er 1909 og  målet med turen til Corsica skal være å bestige mange topper ingen har besteget før og kartlegge det de mener må være ukjent terreng.  I hvertfall så ukjent at de ikke har lest så mye litteratur om det.  Ikke at de har leita etter sådan litteratur, men at den ikke er lett tilgjengelig burde, i deres øyne, si nok om hvor ukjent dette stykket land er.

På Corsica møter de Georges' yngre bror, Max og sammen utforsker de de corsikanske tinder.  På deres vei møter de lokale banditter, noe jeg tolker som deler av mafian, koselige hotellverter, sta esler, en slange de døper James, noen slossglade ynglinger (det passer alltid George veldig bra) og frisinnede unge piker som lever langt oppe i fjellene.  Boken har egentlig ingen konkret mening, eller et mål, men følger gutta på turen, som heller ikke har noe spesielt mål, annet enn å oppdage Corsica.

Boka er virkelig festlig og inneholder massevis av sanne og usanne faktaopplysninger og forfatterens antagelser basert på nokså vage undersøkelser og bakgrunnsinfo.  Sammen med en god dose humor og selvironi er dette ei god bok for de aller fleste, men kanskje mest for de som har litt sansen for klatring, friluftsliv og reiser.

7. Lese femti nye romaner (8/50)

Edith er ute på tur for å finne seg sjæl! :D

Edith har dratt på en kjempelang tur.  Rundt hele jorda skal hu og to venninner!  Gjett om jeg er misunnelig!  De starta 16 januar og er akkurat nå i Thailand og nyter billig øl, fint vær og mulighetene til å dykke.  For en lykke!  Håper jeg en dag får muligheten til å gøre noe sånt sjøl.  Får vel kanskje bli når masteren er gjort ferdig, men jeg kan ikke bli borte så lenge.  Jeg har jo alle hestene hjemme!
Vel, sjekk ut og kos dere med den fine bloggen dems:

http://brisenpaalivet.tumblr.com/

Gårsdagen var ikke gøy.

Mandagkveld oppdaga jeg at jeg hadde klart å miste lommeboka mi.  Selvfølgelig var det den ene dagen det siste århundret hvor jeg hadde ca 4000,- i cash og rundt 20 000,- på kortet.  Dette fordi jeg fikk noe penger av mamma på mandag og januartilskuddet fra Lånekassa nettopp var tikka inn.  Det er jo klart at man ikke får tilbake en lommebok med så mye penger.  Jeg har ringt butikken der jeg tror jeg mista lommeboka flere ganger, vært der selv og sett etter den, endevendt bilen minst 10 ganger og grått bitre tårer.  Kortet er sperra og forsvinninga til lommeboka er politiannmeldt.  Det er så typisk at dette skjer meg!!  Av en eller annen grunn føler jeg at ALT jeg tar i blir til kaos og trøbbel.
Bildet er av en lommebok som er veldig lik den jeg mista, så skulle du tilfeldigvis finne en lignende lommebok i Vestby og omegn, så si i fra...
Litt ut på dagen i går så fikk jeg låne penger av Martine til å fylle opp tanken på Lille Supergrønn og kom meg på Felleskjøpet og fikk handla litt kraftfor til hestene.  Der på lageret jobber verdens søteste gutt.  Han er så ivrig i å vise hvor flink han er, raser rundt med trucken sin, innsisterer på at jeg ikke skal løfte en eneste sekk og bærer to sekker av gangen selv.  Samtidig er han så sjenert at han knapt tørr å snakke.  Det blei dagens snuoperasjon på mitt humør.  Måtte jo bare smile av han!  Etter det bar det ut i stallen for en lang og deilig skrittetur med Wiskey, Kamilla og Funafutti (Tuttifrutti!).  Tilbake fra stallen var det pannekaker og rødvin hos Martine.  Så nå er humøret så godt som reparert.  Jeg må bare ikke tenke så mye på lommeboka som forsvant.

Filmkveld med mor!

Kosekveld alene hjemme sammen med mamma.  Det inkluderer MINST en dunk rødvin tilgjengelig, en lekker indrefileet av hjort, karamellis og en film til 79,- kjøpt på Kiwi.  Ja, jeg liker faktisk filmer for 79,- kjøpt på Kiwi!  Billigere enn en kinobillett og jeg slipper å betale for å levere filmen for seint tilbake til utleiesjappa...
Beyond a Reasonable Doubt, eller Falskt alibi på norsk, var en høydare!  Basert på noe som skal være en klassiker fra 1956, er den skikkelig spennende, uten å være tørr-ikke-gå-å-legge-meg-skummel, engasjerende og med en veldig overraskende slutt.
C. J. Nicholas (Jesse Metcalfe) er en ung og fremadstormende journalist som er på sporet av sitt livs scoop.  Han er overbevist om at den kjente statsadvokaten Martin Hunter (Michael Douglas) jukser med beviser og får uskyldige dømt.  C. J. fabrikerer bevis mot seg selv og legger dem ut som ang for at Hunter skal bite på og ta saken.  Bare slik mener C. J. at han kan bevise at Hunter jukser med bevis.
Det blir en voldsom sak.  Mord, forfølgelser, biljakt og kjærlighet som overvinner alt (i hvertfall nesten alt).  Denne filmen inneholder alt.  Legg på en novelleslutt du ikke hadde tenkt deg i det hele tatt og du får en film som i hvertfall mamma og jeg med en dunk rødvin, likte veldig godt!

  

54. Se en ny film per måned (14/36) --> Trenger ikke se mer film før i april ell no jeg! hehe

Apache-Indianerne, Jakten på den tapte stamme

Da var jeg endelig ferdig med denne boka! Har brukt alt for langt tid.  Har dessverre hatt litt anna å gjøre den siste tida enn å lese.  Men det må det bli en slutt på!

Apache-Indianerne, Jakten på den tapte stamme, skrevet og fortalt av Helge Ingstad, utgitt av Gyldendal Norsk Forlag første gang i 1939 og er på 250 sider.

Dette er en klassiker!  Eventyreren, antropologen, pelsjegeren og nysgjerriperen Helge Ingstad forteller i denne boka om sin jakt etter de siste frittlevende apacheindianere i Sierra Madre.  Han har i reservatene i USA møtt noen gamle indianere som forteller om at ikke alle indianerne ble fanget eller drept når amerikanske og meksikanske militære jaktet indianerne på det verste.  Den store høvdingen Geronimo overgav seg til slutt, men noen fra hans stamme skal ikke ha vært enige i den avgjørelsen og ble ikke med til reservatene.
Den unge Ingstad blir fascinert av fortellingene om fortsatt ville indianere.  Han bestemmer seg for å finne dem.  Med ham på turen blir en gammel indianer, Yahnozah, en yngre kar ved navn Andrew Little som hadde apachemor og mexicansk far, men faren var blitt tatt til fange av apachene som barn og adoptert av stammen.  Dette var visst vanlig i disse tider.  Apachene røvet hvite barn og mexicanerne og amerikanerne røvet indianerbarn.  Det var en del velstående hvite som gjerne adopterte indianerbarn, litt som en kuriositet.

Ingstad og hans lille følge leier noen hester og muldyr og drar over grensa til Mexico.  Opp i fjellene og de dype skoger.  Etterhvert som turen tar form kvikner den gamle indianer til og sammen med den yngre halvindianer begynner han å synge gamle indianske sanger og tromme rundt kveldsbålene.  Ingstad synes dette er fantastisk spennende og håper det vil være med på å skape kontakt med de svært så sky indianerne han er ganske sikker på at finnes der inne i de dype skoger.

Boka er full av faktaopplysninger og historiske fortellinger om hva som egentlig skjedde når det amerikanske militæret jaget indianere for fullt.  Tidvis er det litt tungt å følge med.  Det er mange navn, ukjente og kjente indianere nevnes i fleng, tidssprangene er store og går frem og tilbake i tid.  Men på slutten av boken, når Ingstad går over til å fortelle om sitt eget ritt inn i skogen, blir det straks mye mer spennende og livaktig.  Ingstad skildrer godt og man får lyst til å se det han opplever med egne øyne!

Som det står bak på boken; "De er en makeløs skildrer og alt underbygger De med viten", et utsagn selveste Knut Hamsun stod for.  Det er et godt stempel på Ingstad.  Han visste hva han søkte etter og sørga for håndgripelige bevis for det meste han mente å finne ut om tidligere tiders folk. 
En spennende bok, et spennende tema og ikke minst, en spennende mann!

7. Lese femti nye romaner (7/50) --> må lese mer, nu! :) 

GIRA!

Dette mine venner, er en oversikt over hvor mye moro jeg skal ha i 2011!!!  Lista over studentridningsstevner for det kommende året begynner å ta form.  Og for ei liste!  7 stevner!!  Det som ikke er nevnt i lista over er nyttårsstevne i England!  Moro moro moro!!  Og kommer jeg meg til både Romania og Spania, så får jeg besøkt 2! nye land i år og kanskje i tillegg hatt en ferie i Madrid.  Detta gjør seg på lista mi og! hehe...  Men jeg ser at jeg må jobbe MYE fremover for å ha råd til alt.  Men du verden, det er en liten pris å betale for så mye moro...  Bring it on!! 

Litt statistikk på nyåret

Da har telleren på bloggen passert 10 000 besøkende!  Jeg tenkte i den annledning å oppsummere bloggstatistikken min litt.  10 000 besøkende er jo ikke all verdens mange, men fordi den kun reklameres for på min egen facebookside, så kun mine venner veit om den, så syns jeg det er et rimelig greit antall.

Altså, fra 1 januar 2010 til 31 desember 2010, så hadde jeg:

3517 besøk, en økning på 1053,11% fra 2009!

5905 sidevisninger, en økning på 1273,26% fra 2009!

1108 unike besøkende, en økning på 1203,53% fra 2009!

Disse besøkende kom fra 37 forskjellige land, hvor Norge, selvfølgelig, er øverst på lista med 2733 besøk.  Aller flest besøk i 2010 kom fra Oslo, 657.

Den bloggen som har blitt mest besøk er "Besøk av Martine og Po", som har vært lest hele 236 ganger!  Kan hende det har noe med at Martine ikke gadd å fortelle om sommeren i sin blogg på hest.no, men bare skreiv "les her" og linka til meg :)

Det hender jeg får besøk av noen som har prøvd å søke etter noe også.  Mest brukte søkeord for å finne frem til bloggen min er faktisk "kostymebutikk"!  Regner med de kommer rett frem til det nydelige bildet av meg iført lederhosenhotpants da jah...

Men i løpet av hele 2010 så har jeg bare fått 77 kommentarer.  Det er litt dårlig i og med at jeg har skrevet 101 innlegg da...  Men men, jeg syns jeg ligger bra ann i forhold til 103-lista jeg.  Så får vi se! hehe..

Til slutt en liten oppdatering av den berømmelige lista:
32. Spise fisk en gang i uka (18/156)
92. Klare å lage minst et innlegg i uka (104/156)
93. Nå 25000 besøkende (10117)

Da var det over...

Klokka 12:00 i dag var det offisielt over.  Daniel Barthsvei 39 er ikke lenger "home of the brave", ikke residensen til familien Bøckvaldsen eller hjemmet til den gæerne familien på toppen.  Huset familien flytta inn i jula 1995 tilhører nå noen andre.

Aldri mer skal jeg sole meg på terrassen og nyte utsikten over Kongsberg by, eller tilbringe lille julaften i fosterstilling på det deilige varme gulvet på badet.

Det er rart med et hus, det blir så mange minner knytta til det!  Alle de gangene jeg har hata det på vei opp alle bakkene på vei hjem fra skolen, alle koselige venneselskap jeg har hatt der, pappa som stod på verandaen og gaula på at bikkjene skulle holde kjeft, bilene som ikke har kommet opp på vinterstid.  Når jeg var 16 år gammel og hadde venninner som hang oppned over gelenderet på verandaen og drakk øl (det skulle visst ha god virkning på alkoprosenten!), mammas 50års lag hvor vi samla over 30 stykker til middag i stua.  Det er jo klart at jeg kommer til å savne huset.  Men ikke så mye.  Bare litt, bare bitte litt. 

Når vi flytta inn var Dbarthsvei ei rønne.  Ingen isolasjon i taket, et kjøkken som datt ned og et superekkelt bad.  Men mamma og pappa fiksa det.  Og bygde ut.  Ordentlig bra syns jeg det blei til slutt!  Bare se:



Men jeg synes ikke dette er trist i det hele tatt.  Finnes ikke trist!  For mamma og pappa har gjennom denne flyttinga gjennomført en stor drøm for meg!  Alltid, alltid, ALLTID har jeg drømt om å bo på gård.  Og hvilken gård vi har flytta til!  Kunne ALDRI ha drømt om mer!!  Jadda, huset har jo sine mangler med litt shabby systemer på vann og strøm og det er en smule mer mus i huset enn jeg kunne tenkt meg.  Men hallo!!  Er jo plassen vi har kjøpt!  Alt det andre ordner seg med tida.  Bare se hva oppavet fikk til oppi Sulusåsen,  gi dem litt tid nå, så kommer Lofthus gård til å bli minst like fint!  Mamma har allerede fiksa opp den innerste stua og den er blitt RÅLEKKER!  Nei, å flytte fra byen og langt oppi Jondalen er bare DIGG!!  Våkne til null lyd, ha hestene rett over gårdsplassen og bikkjene kan bråke så mye de vil (ikke at de bråker mye, men i Sulusåsen hadde vi en skikkelig hissig nabo...).  Nydelig!  Bare se hvor fint det er;

Kan man ønske seg mer av en plass enn detta?

3 filmer på 2 dager!

 A Foreign Affair.  En klassiker fra 1948 med selveste Marlene Dietrich i en av hovedrollene!
På selveste nyttårsaften fant jeg denne filmen til salgs på Kiwi for 59,- så da blei den med meg hjem. 
Kjempefilm!  I svart/hvitt og med alt en sånn gammel film skal ha; drama, krig, mord, sjalusi og uærlige hensikter.  Handlingen er lagt til det okkuperte Berlin rett etter andre verdenskrig.  Marlene Dietrich er en nattklubbsangerinne og elskerinne til en høyerestående amerikansk offiser (John Lund).  Hjemme i USA går det rykter om at moralen til de amerikanske soldatene i Europa er på vei nedover og det opprettes en komite som drar over Atlanteren for å sjekke opp forholdene.  Komiteens mest iherdige medlem er Phoebe Frost (Jean Arthur).  Hun fester seg fort ved at denne nattklubbsangerinnen har en nazifortid og synes beskyttet av en amerikansk soldat.  Dette skal miss Frost til bunns i!  Samtidig blir hun forført av den samme soldaten (John Lund), når han forsøker å redde sitt eget skinn fra hennes skarpe iaktagelser.  Det ender med en haug forviklinger, en moralens vokter som mister all sin moral, en fristerinne som ser sitt pass til en fri verden forsvinne bort og en ung amerikansk soldat som sliter med å velge mellom to kvinner.  Bedre blir det ikke når en gammel naziboss viser seg å være den virkelige kjæresten til nattklubbsangerinnen og han er sykelig sjalu og sverger død over amerikaneren som har kapret hans store kjærlighet!
Jeg synes filmen var bra, litt overspill og noen utenkelige scener i dag, men i det store og hele veldig verdt de 59 kronene jeg brukte på den!

I 1979 kom storfilmen "Tess", regissert av Roman Polanski (samme som har regissert bla Pianisten).  Den vant 3 Oscar i 1980 og jeg skjønner det.  Filmen handler om den unge piken Tess, som på grunn av sin fars drukkenskap havner ut i mye trøbbel når hu prøver å gjøre det som er rett og hjelpe til med å forsørge sin familie.  Filmen er bygget på en roman av Thomas Hardy fra slutten av 1800-tallet som tar opp problemene med strenge moralske normer og mennesker problemer med å leve opp til disse.  En ung skuespiller, den gang, Nastassia Kinski portretterer den engstelige, men stolte ungpiken Tess.  Hun er slående vakker, men minst like fattig og prisgitt velvilje fra andre.  Hun blir forelska, gifter seg med den utkårede, men forlatt av ham når han hører sannheten om hennes bakgrunn.  Lenge etterpå kommer han tilbake som en angrende synder, men da er det for seint.  Tess har måttet endre på ting for å overleve.  Ikke minst sørge for at familien hennes skulle kunne overleve.

Det er en sterk film om følsomhet og kjærlighet.  Hvor langt er et menneske villig til å tøye sin stolthet og moral for å overleve?  Filmen ender trist.  Fortiden innhenter Tess.

Veldig verdt å se denne filmen!

1 januar gjorde jeg noe så skjeldent som å gå på kino!  Så lenge siden jeg hadde vært på kino på Kongsberg at jeg gikk rett bort til billettdisken!  Der var det ikkno...  Billetter selges visst nå i kiosken.  Og det har visst vært sånn noen år nå...  Filmen som skulle beskues var den nyeste i Legenden om Narnia; Reisen til det ytterste hav.  Fantastisk film!  Nydelig skildring.  Selvfølgelig ikke alt man tror på, men det er jo hele poenget i Narniahistorien; tror du ikke er du blitt for gammel...  Det er Lucy og Edmund som må overleve hos en tante og onkel og deres grusomme sønn; Eustace på grunn av krigen.  De lengter til sin familie i USA og snakker mye om tiden i Narnia når alt var så spennende og flott.  Plutselig blir de dratt inn i et bilde, sammen med Eustace og de er tilbake i Narnia!  Denne gangen er det 7 sverd som må samles og legges på Aslans bord for å kunne bekjempe det onde. 

Jeg synes selve plottet var litt enkelt.  De møtte ikke såå store hindringer på veien og selvfølgelig blei ekle Eustace en snill og god fetter etter noen runder med Narniaopplevelser.  Men historien fenger og grafikken er veldig god.  Spesielt er jo favoritten Ripipip, sjørøverrotta, blitt særs godt laga!  Skal jeg klage på noe, så ser det noe ut som om de har brukt de samme grafikerne som i Pirates of Caribbean.  Skipet er veldig likt og den store hvite stranda som i Johnny Depps rike er landet bak døden, er i Narnia Aslans rike, som man kommer til når man dør...  Uansett, jeg angerer ikke for at jeg gikk på kino for å se denne filmen, det er garantert en film som egner seg bedre på et stort lerrett enn på min lille tv...  Og det vil alltid være noe ekstra fascinerende med Narnia!

54. Se en ny film per måned (13/36) --> Jeg ligger i rute!

Nytt år, nye runder!

Denna nyttårsaften var ikke noe å skryte av.  Jeg gikk inn i det nye året alene på gården med bikkjer, hester og mus (det krydde av de på stuegølvet!!), dødsforkjøla og med magasjau og blærekatarr.  Festlig!  Men egentlig veldig greit å være aleine da ass.  Jeg la meg 22:30 og var egentlig utkjørt allerede da.  Så 2011 kan bare bli bedre!  1 januar var jeg på kino og så den nyeste Narniafilmen og dro rett på legevakta etterpå og sprengte testapparatet dems for blærekatarr.  3 er høyeste verdi (tror jeg om jeg forstod legen rett) og legen skreiv at jeg scora 3+ på alle målinger...  Så nå tygger jeg haugevis av penicillinpiller.  Igjen.  Men satser på at denna kuren tar forkjølelsen og det som måtte være av basilusker i magen samtidig.  Det hadde vært kjekt.  Begynner å bli litt lei av å tørke nesa hele tida.

Så nå er man tilbake på Ås og har starta det nye året!  Klokka 8 i dag begynte jeg med Kvalitetsstyring.  Eksamen er allerede 24 januar og innen det skal jeg ha vært gjennom ca 500 sider pensum og en haug med forelesningstimer.  Jadda.  Så lenge varte jula.  Men jeg har haugevis av planer for 2011!!  Om alt går som planlagt, så blir detta et knallår!  Med mye hest, mange stevner og treninger, studentridningsturer til Romania, Nederland, Sverige og Italia.  Gøy!  Og masse fag på skolen.  Det må til.  Så må jeg prøve å få til en feiretur for meg selv.  Det er gøy å feriere alene har jeg finni ut!  Og så blir det seff mye jobbing.  Frem til sommeren nå, så er det sjanse for at dette blir et av de mer seriøse halvår i mitt liv så langt (er nok ikke så vanskelig å få det til, men...).

Det er deilig å være tilbake på Ås da!  Stå i kø i kantina og høre på samtalen mellom 3 gutter forran meg som diskuterer hvor mange siloballer de har kjørt på i jula og at kun H-melk er drikkbart (det andre skvipet kan visst like gjerne erstattes med vann) og sånn økologisk tullball kun er for drømmere som tror på en verden full av blomster, bier og fred...  Herlig!  Faget jeg skal ha nå i januar virker også greit.  Ålreit foreleser innleid fra et eller anna konsulentselskap og overkommelig pensum.  Til og med noen i klassen jeg kjenner fra før!  Ikke verst bare det.  Hadde jeg egentlig ikke trodd siden dette kurset holdes på et annet institutt enn det jeg egentlig går på.

Velvel, nå er det bare å ta tak i det nye som skal komme!  Jeg bedriver tida med å rydde, organisere og lese.  Kan jo ikke falle bakpå allerede nå i januar!  Kommer straks (altså innen rimelig tid) annmeldelser av de tre filmene jeg så nyttårsaften og 1 januar også.

Jeg ønsker alle mine venner et opplevelsesrikt og hyggelig nytt år!  Må kun det beste hende dere og håper vi sees i løpet av 2011!!

(jeg har forresten fortsatt ikke fått tilbake kameraet eller ipoden min og mobilen har streika.  Så jeg nås lettest på mail eller facebook om dagen inntil mobil er erstattet!)