Klokka 12:00 i dag var det offisielt over. Daniel Barthsvei 39 er ikke lenger "home of the brave", ikke residensen til familien Bøckvaldsen eller hjemmet til den gæerne familien på toppen. Huset familien flytta inn i jula 1995 tilhører nå noen andre.
Aldri mer skal jeg sole meg på terrassen og nyte utsikten over Kongsberg by, eller tilbringe lille julaften i fosterstilling på det deilige varme gulvet på badet.
Det er rart med et hus, det blir så mange minner knytta til det! Alle de gangene jeg har hata det på vei opp alle bakkene på vei hjem fra skolen, alle koselige venneselskap jeg har hatt der, pappa som stod på verandaen og gaula på at bikkjene skulle holde kjeft, bilene som ikke har kommet opp på vinterstid. Når jeg var 16 år gammel og hadde venninner som hang oppned over gelenderet på verandaen og drakk øl (det skulle visst ha god virkning på alkoprosenten!), mammas 50års lag hvor vi samla over 30 stykker til middag i stua. Det er jo klart at jeg kommer til å savne huset. Men ikke så mye. Bare litt, bare bitte litt.
Når vi flytta inn var Dbarthsvei ei rønne. Ingen isolasjon i taket, et kjøkken som datt ned og et superekkelt bad. Men mamma og pappa fiksa det. Og bygde ut. Ordentlig bra syns jeg det blei til slutt! Bare se:
Men jeg synes ikke dette er trist i det hele tatt. Finnes ikke trist! For mamma og pappa har gjennom denne flyttinga gjennomført en stor drøm for meg! Alltid, alltid, ALLTID har jeg drømt om å bo på gård. Og hvilken gård vi har flytta til! Kunne ALDRI ha drømt om mer!! Jadda, huset har jo sine mangler med litt shabby systemer på vann og strøm og det er en smule mer mus i huset enn jeg kunne tenkt meg. Men hallo!! Er jo plassen vi har kjøpt! Alt det andre ordner seg med tida. Bare se hva oppavet fikk til oppi Sulusåsen, gi dem litt tid nå, så kommer Lofthus gård til å bli minst like fint! Mamma har allerede fiksa opp den innerste stua og den er blitt RÅLEKKER! Nei, å flytte fra byen og langt oppi Jondalen er bare DIGG!! Våkne til null lyd, ha hestene rett over gårdsplassen og bikkjene kan bråke så mye de vil (ikke at de bråker mye, men i Sulusåsen hadde vi en skikkelig hissig nabo...). Nydelig! Bare se hvor fint det er;
Kan man ønske seg mer av en plass enn detta?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar