På selveste nyttårsaften fant jeg denne filmen til salgs på Kiwi for 59,- så da blei den med meg hjem.
Kjempefilm! I svart/hvitt og med alt en sånn gammel film skal ha; drama, krig, mord, sjalusi og uærlige hensikter. Handlingen er lagt til det okkuperte Berlin rett etter andre verdenskrig. Marlene Dietrich er en nattklubbsangerinne og elskerinne til en høyerestående amerikansk offiser (John Lund). Hjemme i USA går det rykter om at moralen til de amerikanske soldatene i Europa er på vei nedover og det opprettes en komite som drar over Atlanteren for å sjekke opp forholdene. Komiteens mest iherdige medlem er Phoebe Frost (Jean Arthur). Hun fester seg fort ved at denne nattklubbsangerinnen har en nazifortid og synes beskyttet av en amerikansk soldat. Dette skal miss Frost til bunns i! Samtidig blir hun forført av den samme soldaten (John Lund), når han forsøker å redde sitt eget skinn fra hennes skarpe iaktagelser. Det ender med en haug forviklinger, en moralens vokter som mister all sin moral, en fristerinne som ser sitt pass til en fri verden forsvinne bort og en ung amerikansk soldat som sliter med å velge mellom to kvinner. Bedre blir det ikke når en gammel naziboss viser seg å være den virkelige kjæresten til nattklubbsangerinnen og han er sykelig sjalu og sverger død over amerikaneren som har kapret hans store kjærlighet!
Jeg synes filmen var bra, litt overspill og noen utenkelige scener i dag, men i det store og hele veldig verdt de 59 kronene jeg brukte på den!
I 1979 kom storfilmen "Tess", regissert av Roman Polanski (samme som har regissert bla Pianisten). Den vant 3 Oscar i 1980 og jeg skjønner det. Filmen handler om den unge piken Tess, som på grunn av sin fars drukkenskap havner ut i mye trøbbel når hu prøver å gjøre det som er rett og hjelpe til med å forsørge sin familie. Filmen er bygget på en roman av Thomas Hardy fra slutten av 1800-tallet som tar opp problemene med strenge moralske normer og mennesker problemer med å leve opp til disse. En ung skuespiller, den gang, Nastassia Kinski portretterer den engstelige, men stolte ungpiken Tess. Hun er slående vakker, men minst like fattig og prisgitt velvilje fra andre. Hun blir forelska, gifter seg med den utkårede, men forlatt av ham når han hører sannheten om hennes bakgrunn. Lenge etterpå kommer han tilbake som en angrende synder, men da er det for seint. Tess har måttet endre på ting for å overleve. Ikke minst sørge for at familien hennes skulle kunne overleve.
Det er en sterk film om følsomhet og kjærlighet. Hvor langt er et menneske villig til å tøye sin stolthet og moral for å overleve? Filmen ender trist. Fortiden innhenter Tess.
Veldig verdt å se denne filmen!
1 januar gjorde jeg noe så skjeldent som å gå på kino! Så lenge siden jeg hadde vært på kino på Kongsberg at jeg gikk rett bort til billettdisken! Der var det ikkno... Billetter selges visst nå i kiosken. Og det har visst vært sånn noen år nå... Filmen som skulle beskues var den nyeste i Legenden om Narnia; Reisen til det ytterste hav. Fantastisk film! Nydelig skildring. Selvfølgelig ikke alt man tror på, men det er jo hele poenget i Narniahistorien; tror du ikke er du blitt for gammel... Det er Lucy og Edmund som må overleve hos en tante og onkel og deres grusomme sønn; Eustace på grunn av krigen. De lengter til sin familie i USA og snakker mye om tiden i Narnia når alt var så spennende og flott. Plutselig blir de dratt inn i et bilde, sammen med Eustace og de er tilbake i Narnia! Denne gangen er det 7 sverd som må samles og legges på Aslans bord for å kunne bekjempe det onde. Jeg synes selve plottet var litt enkelt. De møtte ikke såå store hindringer på veien og selvfølgelig blei ekle Eustace en snill og god fetter etter noen runder med Narniaopplevelser. Men historien fenger og grafikken er veldig god. Spesielt er jo favoritten Ripipip, sjørøverrotta, blitt særs godt laga! Skal jeg klage på noe, så ser det noe ut som om de har brukt de samme grafikerne som i Pirates of Caribbean. Skipet er veldig likt og den store hvite stranda som i Johnny Depps rike er landet bak døden, er i Narnia Aslans rike, som man kommer til når man dør... Uansett, jeg angerer ikke for at jeg gikk på kino for å se denne filmen, det er garantert en film som egner seg bedre på et stort lerrett enn på min lille tv... Og det vil alltid være noe ekstra fascinerende med Narnia!
54. Se en ny film per måned (13/36) --> Jeg ligger i rute!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar