Det burde ikke være så vanskelig å gjette denne. Hestene mine styrer hverdagen her i gården. Uten dem er jeg sikker på at jeg hadde vært en mye kjedeligere, surere og ikke minst, tykkere person.
Og av dem alle, så er det gamlegubben Barito, Burre, Burremannen, som har betydd aller mest. Det var han som lærte familien Bøckvaldsen om det å ha hest. Gleden, skrekken, veterinærbesøk og stevner. Verdens fineste hest, uten tvil. Måtte avlive han våren 2008, men savnet etter godgutten er der fremdeles. Og et stort bilde av ham er med meg hit på hybelen på Ås og henger over senga mi. Så jeg minnes han og tenker litt på han hver dag. Burde jo ta frem igjen rosettsamlinga også og få hengt den opp en plass på Lofthus. Så folk kan få se hvilken stjernehest Burre var!
Veit denne bloggen kom seint, men har ikke hatt tilgang til pc før i dag. Også derfor jeg enda ikke har fått fortalt om unghestklinikken forige fredag og treninga med Lucinda Green sist onsdag. Men det kommer! jeg må bare få tid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar