fredag 25. februar 2011

103 Things to do in 1095 days! - 1 år har gått

Har vært særs lite blogger fra denna kanten den siste uka. Fikk jo heller aldri gjort ferdig de 30 utfordringene...  Men i går så tippa jeg 1årsdagen for 103-lista mi og tenker derfor at det er på tide med en liten oppdatering på ståa.  Noen ting har jeg fulgt opp bra, andre ikke fullt så bra...  Men jeg skal klare det!  Overstrykning betyr at det er gjennomført, og tallene i parentes bak oppgavene er hvor mye av dem som er fullført.


Utdannelse og intellektuell utvikling:


1. Fullføre bachelorgraden våren/sommeren 2010

2. Komme inn på master og fullføre denne.

3. Ta minst et fag fordi jeg vil, ikke fordi det er "kjekt å ha"

4. Gjennomføre et utenlandsopphold

5. Lese minst en bok av anbefalt litteratur per semester (0/6)

6. Holde en tale foran minst 50 personer

7. Lese femti nye romaner (8/50)

8. Få minst en A per semester (1/5)

9. Være med å arrangere et stort arrangement

10. Lese ti biografier (1/10)



Trening/helse/velvære:

11. Ha minst en alkoholfri uke per mnd (13/36)

12. Ta femti situps hver skoledag et helt semester

13. Gi blod (for så å konkludere med om det er noe jeg kan fortsette med)

14. Gå/stå på ski minst fem ganger per sesong (0/15)

15. Trene minst en gang i uka, hele perioden (16/156)

16. Massasje/naprapatbehandling minst en gang i semesteret (1/6)

17. Gå på SPA

18. Lære å danse swing på ordentlig

19. Stå opp klokka sju hver skolemorgen en hel måned

20. Legge meg før klokka 22:30 hver skolekveld i en hel måned

21. Begynne å ta vitaminer

22. Bli stabil rytter på LA/MB-nivå, sprang OG dressur!

23. Være med på minst 3 kurs/klinikker i semesteret (4/18)

24. Delta på minst 5 stevner i semesteret (2/30)



Mat og kosthold

25. Ha en godterifri måned i hvert semester (2/6)

26. Drikke halvannen liter vann hver dag

27. Spise frukt og grønnsaker hver dag

28. Lære en ny oppskrift hver måned (3/36)

29. Lære meg å lage mojito

30. Lære å lage tjue nye drinker (0/20)

31. Lære å like fisk

32. Spise fisk en gang i uka (19/156)

33. Bake en gang i måneden (14/36)

34. Dyrke krydderurter på kjøkkenbenken

35. Samle alle nye oppskrifter i en oppskriftbok

36. Spise minst en "gjeng-middag" i måneden (15/36)



Reise/opplevelse

37. Besøke en venn som bor langt unna hvert semester (2/6)

38. Delta på minst 2 SRNC-stevner i året (1/6)

39. Oppleve Madrid

40. Feriere utenlands minst to ganger per år (2/6)

41. Feriere i en annen verdensdel

42. Oppleve Amsterdam

43. Besøke fem nye, norske byer (0/5)

44. Bestige Knuten to ganger i semesteret (0/12)

45. Dra på hytta minst en gang i året (0/3)

46. Reise på tur med mamma

47. Oppleve Egypt

48. Besøke et nytt land i året (1/3)



Kultur

49. Dra på festival (kbgjazz teller ikke)

50. Gå på minst ti konserter (9/10)

51. Gå på teater en gang i året (0/3)

52. Besøke et museum en gang i halvåret (1/6)

53. Oppleve oktoberfest i Tyskland

54. Se en ny film per måned (15/36)

55. Være med på vinsmaking og LÆRE noe av det (ikke bare drikke…)



Økonomi:

56. Spare minst 1000kr per mnd (6/36)

57. Ha to shoppefri mnd i året (1/6)

58. Skaffe meg en sparebøsse, og samle alle 0,5kr, 1kr og 5kr der

59. Sette opp et realistisk budsjett, og holde dette

60. Klare å fylle opp BSU-kontoen hvert år (0/3)

61. Ha skikkelig sommerjobb hvert år (1/3)



Kreativitet:


62. Strikke en genser til meg selv

63. Lære å hekle

64. Strikke 1 par sokker til alle i familien i året (5/18)

65. Skrive minst ti noveller el. (0/10)

66. Skrive ett nytt romanutkast på minst 20 000 ord, og la noen lese det

67. Bli flinkere til å ta bilder oftere

68. Fullføre boka mi med favorittsitater

69. Gi bort ti hjemmelagede presanger (8/10)

70. Lage bildekollasjer til å ha på veggen



Personlig:

71. Bli bedre til å fortelle folk hvor mye de betyr for meg, hvor gla jeg er i dem osv.

72. Rydde og vaske hybel/rom minst 2 ganger i måneden (8/72)

73. Gå på kafe alene minst en gang i semesteret (6/6)

74. Skrive et brev i uka (45/156)

75. Gå på kino alene

76. Unngå frustrasjon over dumskap minst en dag i mnd

77. Bli flinkere til å holde kontakt med venner

78. Prøve ti nye ting (8/10)

79. Unngå Facebook ei uke

80. Leve 30 dager uten klokke, mobil og pc (0/30)

81. Kvitte meg med en dårlig vane

82. Finne en som vil være med meg på romantisk hyttetur ;)

83. Lage en "100 ting som gjør meg lykkelig" liste

84. Bli flinkere til å møte presis til avtaler



Annet:

85. Gi bort ti gaver uten noen spesiell grunn (2/10)

86. Rydde i klesskapet og donere til Frelsesarmen en gang i semesteret (2/6)

87. Rydde i bokhylla og arkivere/legge på loftet det jeg ikke trenger

88. Sende julekort hvert år (1/3)

89. Huske folks bursdager og gi dem oppmerksomheter UTENOM facebook

90. Gå i et bryllup

91. Skaffe et nytt og bedre kamera



Bloggen:

92. Klare å lage minst et innlegg i uka (149/156)

93. Nå 25000 besøkende (13758)

94. Få mer enn 15 kommentarer på et innlegg

95. Legge inn bilder til hvert innlegg

96. Dokumentere de gjennomførte målene i bloggen

97. Markedsføre den mer, slik at flere leser den



For denne lista:

98. Lage ei veggliste for inspirasjon

99. Spare 25 kr per gjennomført mål (100/2575)

100. Donere 50 kr til Røde Kors for hvert uoppnådde mål

101. Inspirere minst tre personer til å lage en egen liste (0/3)

102. Ha en 1095 dagersfest 24/02-2013

103. Lage ei ny liste som gjelder fra 25/02-2013


Ja, jeg ser jeg har litt å jobbe med fortsatt.  Men alt er jo gjennomsnittstall, så jeg kan ta det igjen hvis jeg vil!  Og jeg lover å prøve.  Dette er jo tross alt lista og veien min til et nytt og bedre liv ;)

søndag 20. februar 2011

Oljegris fra havarist på hytta!


Havariet til et stort lasteskip utenfor Hvaler har noe å si for hytta på Hvasser!  Det er funnet flere døde sjøfugler, innsausa i olje, i skjærgården rett uttafor hytta.  Jeg blir sint og redd når jeg leser om det.  Ulykka er jo tydelig et resultat av dårlig tid, stress og unøyaktighet.  Og nå kan det føre til at mitt paradis på jord blir skadelidende!
Hytta på Hvasser er helt klart den fineste plassen jeg veit om.  Så nå krysser hele familien fingra for at det ligger litt is på vannet langs strandlinja vår og at denne kan hindre olja i å legge seg.  For et gris sånt no er!  I Dagbladet i dag så ber visst rederiet om unnskyldning.  Hva hjelper det?  Dyr vil dø og vi kan kanskje ikke bade til sommeren, eller fiske som vanlig.  "Heldigvis" kan man si, så er ikke dette utslippet helt enormt stort og de tror de skal klare å berge uten de største katastrofene.  Men dette gjør at jeg tenker på oljeutvinninga i Lofoten og Vesterålen.  Tenk om no sånt skjer der?  Hva vil naturødeleggelsene bli der?  Der er det en helt unik og arktisk flora og fauna som er veldig sårbar og, etter min mening, uerstattelig.  Nå kan jeg ikke så mye om sånt som detta, jeg er ikke verken biolog eller kjemiker.  Men tanken på å risikere å skade og ødelegge den fine naturen vi har i nord, den byr meg i mot.  Kanskje jeg skal høre med Eike om hu kan sette litt ord på detta.  Hu er jo marinbiolog med arktisk klima som spesialfelt.

Legger ved to bilder fra hytta, for å vise hva jeg mener med paradis og hvorfor dette ikke må ødelegges!  Bildene er tatt av brodern og Eike.

Utsikt fra hytta og ned til strandkanten.  "Store skjær" midt i bildet og Vasskalven synes til høyre i bildet på andre sida av sundet.

Brodern står på brygga og fisker

Ååå!  Nå begynte jeg å lengte til sommer, sol og hytta!

fredag 18. februar 2011

Hva skjer på Lofthus sommeren 2011?

Jeg veit det finnes en del observante hestedamer blant mine blogglesere, og dere har vel kanskje sett denne annonsen.  Så da kan jeg bare bekrefte det; vi vurderer sterkt å ha dagrideleir på gården i sommer!  Det blir min sommerjobb i sommer.  Jeg gleder meg faktisk en god del til å bare drive med hest, være hjemme og være min egen sjef.  Det blir bra.  Mer info og egen hjemmeside om detta prosjektet kommer veldig snart!  Stay tuned for mer info!
I mellomtida kan annonsen i sin helhet leses på finn.no!

Dag 27 av utfordringen

Dag 27; hvorfor tok du denne 30dagers utfordringa?

Vet ikke helt egentlig.  Prokrastinering tror jeg.  Kjekt å ha noe å drive med når man vil unngå å gjøre noe annet...

For å lese mer om strukturert prokrastinasjon, så anbefaler jeg dette essayet!  Er man en ekte prokrastinatør, så kjenner man seg lett igjen i beskrivelsen som gis her.

torsdag 17. februar 2011

Dag 26 av utfordringen

Dag 26; hva tenker du om dine venner?




Jeg har veldig mange gode venner, men kun noen få nære venner. 
Mine nærmeste venner holder jeg høyt og jeg er forberedt på å gå gjennom det meste for å hjelpe dem.  Det er få mennesker jeg setter mer pris på enn disse få personene jeg kan ringe døgnet rundt, møte sjeldent, men allikevel finne tonen på sekundet med, prate med om ALT (eller ingenting), fjase med og reise med.  Disse vennene betyr alt for meg og er ofte grunnen til at jeg kommer meg videre hvis jeg i blant stopper opp og synes synd på meg selv. 

De andre vennene mine som "bare" er gode venner er sånne som jeg alltid har det hyggelig med når vi treffes, men så har vi ikke så mye kontakt ellers.  Veldig mange av disse menneskene er folk jeg har møtt gjennom studentridninga.  Det er så intenst når vi møtes for 4-5 dager, bor oppå hverandre, konkurrerer mot hverandre og fester sammen etterpå.  Disse happeningsa som skjer 3-5 ganger i året gjør oss så sammensveisa.  Ingen som ikke har vært med på det kan skjønne hva vi mener.  Det må oppleves!  Man blir værende i ei boble hele langhelga det varer og etterpå havner man i en slags koma.  "Post SRNC syndrome" kaller vi det.  Da er alt kjedelig, trist, dagligdags og vanlig.  Og man drømmer seg tilbake til helga som var.  Inntil det nærmer seg et nytt stevne og man ser fremover igjen (akkurat der er jeg nå!)!

Men venner kommer og går.  Noen setter dypere spor enn andre og noen skulle man ønske at kom tilbake.  Sånn vil det alltid være.  Jeg har noen spesielle venner jeg skulle ønske at ting hadde vært annerledes med, men gjort er gjort...  Tida får vise om den klarer å lege alle sår.  I mellomtida er jeg veldig glad i alle vennene mine jeg har akkurat nå, spesielt dere som alltid tar telefonen når jeg ringer!!  Dere er gull verdt!

Lang artikkel om brodern i Dagens Næringsliv!

Jeg blei akkurat tipsa av ei klassevenninne om at brodern har blitt intervjua av Dagens Næringsliv!  Og så har han ikke sagt noe!!  10 februar var det en lang artikkel om hvordan han blei plukka ut av 700 søkere til sommerjobb hos Sweco og deretter er den eneste, foreløpig, som har fått fast ansettelse.  Så når han er ferdig med masteren sin nå til våren, så går han rett ut i jobb.  Flaks har han hatt og, for Sweco har en avdeling på Svalbard og det passer jo hans interesser ganske så godt; kulde, bikkjer og Eike!
Ganske stolt av det han har fått til, flinke broren min!
Link til artikkelen er her: Brodern i DN

Ireland, once again!

I dag er det akkurat en måned til jeg nok en gang vender snuta mot den grønne øya!  Og nok en gang er det et studentstevne med masse gode venner som lokker!
Denne gangen er Belfast som skal besøkes.  Blir moro å få sett litt av nordområdene på øya også.  Jeg har jo stort sett bare sett Dublin og Cork.  Jeg gleder meg!  Sitter og nynner på irske sanger for meg selv og begynner å få seriøs reisefeber.  Moro blir det også at vi får med 2 nye norske ryttere.  Så det blir hele 4 norske som skal ri.  Det er bra!  Vi er ikke de beste rytterne på disse stevnene, men er med under mottoet "det viktigste er å delta". 
Så torsdag 17 mars kl 20:35 går Ryanair i lufta og jeg er ombord!  (jeg HATER Ryanair og hver eneste gang jeg flyr med dem så banner jeg på å aldri fly med dem igjen.  Men så var det dissa billige og studentvennlige billettene dems da...)
I mens jeg venter, sitter jeg her i timen og synger inni hodet mitt; Ireland, Ireland, together standing tall! 

onsdag 16. februar 2011

Et annet mulig brev til sine foreldre

Som et svar på mitt brev til mine foreldre, mottok jeg dette brevet fra et annet familiemedlem.  Takker Halvor ;)

En far gikk forbi sin sønns værelse og stusset over å se at det var pent ryddet opp og sengen ordentlig redd opp. Så fikk han øye på en konvolutt, som var lagt på hodeputen, adressert til 'Far'. Med bange anelser og
nervøse hender åpnet han konvolutten og leste brevet fra sin eneste sønn:



"Kjære Far!
Den mest kjente pøbelungen av dem alle!

Det er med stor beklagelse og sorg at jeg må skrive til deg. Jeg var nødt til å stikke av med kjæresten min, fordi jeg ville unngå en scene med mor og deg. Jeg vet at du og mor stadig anser meg for å være et barn, men far, jeg er altså 17 år gammel og jeg vet hvordan jeg skal ta vare på meg selv.
Jeg har funnet ekte kjærlighet sammen med Susanne, og hun er bare så søt. Men jeg er klar over at du aldri ville ha henne med på bilder på grunn av piercingene, tatoveringene og ikke så fine klær, og fordi hun er så mye eldre enn meg. Det er fordi at hun har fem barn, hvorav hennes yngste datter er på min alder.
Men det er ikke bare forelskelse. Far, hun er gravid med tvillinger! Susanne sier at vi vil bli veldig lykkelige sammen. Susanne bor i en campingvogn ute i skogen, og hun har rikelig med ved til å holde oss varme vinteren over.
Vi deler så mange drømmer om fremtiden. Far, hun sier at hun vil kjøpe masse dataspill til meg.
Susanne elsker barn. Alle barna hennes har forskellige fedre, men hun sier at med meg er det annerledes. Far, jeg vet at vi vil være sammen alltid. Susanne sier at jeg er mye mere mann enn de eldre fyrene hun har vært sammen med. Er ikke det søtt?

Susanne har åpnet øynene mine for at hasj faktisk ikke er skadelig. Hun er en forretningskvinne siden hun dyrker sin egen hamp og selger det for å forsørge familien sin. Susanne er dyktig med penger; hun bytter noe av hasjen sin med naboene i kokain og ecstasy. De andre beboerne i skogen er også forretningsfolk.

I mellomtiden vil vi be om at vitenskapen finner en kur mot AIDS, så Susanne kan få det bedre.
Du skal ikke være bekymret for meg, Far. Jeg er veldig lykkelig! En skjønn dag er jeg sikker på at vi vil komme og besøke dere, så kan dere se barnebarna deres og mine stebarn.

Med kjærlig hilsen,

Deres sønn Jonas.

PS.
Far, ikke noe av det ovenfor er sant. Jeg er over hos Thomas. Jeg ville bare fortelle deg at det finnes verre ting i livet enn karakterboken som ligger i skrivebordsskuffen.

Klemmer! Ring meg når det er sikkert for meg å komme hjem.

Dag 25 av utfordringen

Dag 25; Hva har du i veska di?


Det er nå jeg skulle hatt kamera da.  Så jeg kunne dokumentert det.  Favorittveska er ei sort Friisveske, men IKKE en sånn "alle" har med mye harry logoer og sånn.  Denna er nesten rund i formen og stiv.  Så ser helt lik ut enten den er tom eller stappa.  Og uten en eneste logo uttapå.  Er faktisk ikke så mange som gjetter at det er en friis.  Jeg har jo haugevis av vesker, fra den gangen jeg hadde dilla på det.  Men det er ikke så mange av dem som jeg gidder å bruke lenger.  Denne veska kjøpte jeg i Bergen når jeg bodde der og ei venninne har helt lik, i hvit.  Og jah, vi kjøpte dem samtidig.

Veska mi inneholder det meste jeg trenger i løpet av en dag og en del dritt som samler seg der.
Akkurat nå inneholder den:
- ei bok, Øyne i Gaza (den er så fæl at det tar litt tid å komme gjennom)
- strikketøy (alltid et par sokker på gang)
- lypsyl
- cleenex
- filofaxen (jeg kan IKKE leve uten!)
- non penner
- en parkeringsbot (jeg får ALT for mange av dem!)
- husnøkler
- lommebok (jeg har kjøpt ny!)
- papir fra oppspist sjokolade 

Tror jeg må kjøpe meg no ny veske snart.  Bruker jo stort sett bare en bomullsbag i knallrosa om dagen!

tirsdag 15. februar 2011

Dag 24 av utfordringen

Dag 24; et brev til dine foreldre


Hei mamma og pappa!

Dere må være de sprøeste folka jeg veit om.  Og jeg digger det.  Dere tar alltid en utfordring eller ti på strak arm, krummer nakken og går på videre.  Og dere utfordrer dere selv, hverandre og oss rundt hele tida.  Det er en utfordring i seg selv å skulle holde tritt med tempoet deres hele tida!  Dere er utrolige.  Måten dere takler ting på, uten å en gang stille spørsmål om dette er noe dere vil gå inn på, det skal gjøres, og da gjør man det beste ut av det.

Oppi denna innsatsiveren viser dere også en annen egenskap jeg setter stor pris på og beundrer dypt; dere er så glad i hverandre!  Etter mer enn 30 år som kone og mann, kan man fortsatt se at dere begge ville gått gjennom ild og vann for den andre.  Dette gir oss, barna deres, en enorm trygghet.  Selv om vi nå er voksne og skal klare oss selv, så vet vi at institusjonen "hjemme" holder stand.  Det er ikke sjans i havet for at "hjemme" oppløses.  Det har akkurat skifta lokasjon, til det bedre, men oppløsning kommer ikke på tale.  Det er godt å se at kjærlighet finnes og at det er mulig å bli så trygg på en annen person, som det dere er.  Dere har virkelig gitt oss trua på at "den rette" finnes.  Mamma, hvordan du holder ut og er tålmodig med alle pappas krumspring og ville ideer og uferdige prosjekter og pappa, hvordan du alltid støtter mamma i tøffe tider på jobben hennes og tvinger henne til å slappe av i blant.  Dere kunne ikke hatt bedre kjæreste enn hverandre!  

Dere har stilt opp for meg så uttalig mange ganger.  Tusen takk for det.  Veit jeg kan være litt slitsom og krevende i blant og at vi har våre krangler.  Men jeg setter uendelig stor pris på dere.  Jeg får høre det ofte at jeg har vært veldig heldig med foreldre, og det er sant.  Med dere som foreldre så veit jeg at jeg alltid har en plass å dra hjem til om ting går litt skeis eller jeg trenger støtte.   Det er noe jeg setter stor pris på.  Dere har en tendens til å komme med formanende pekefingre og press, men jeg veit jo at dere bare mener det godt og det har jo vist seg at dere ganske ofte har rett.  Men jeg må få lov til å leve mitt liv jeg og, og gjøre mine egne tabber.  Bare så det er sagt.

Jeg håper virkelig at vi sammen klarer å få Lofthus gård til å bli akkurat den drømmeplassen dere har drømt om i så mange år.  Det fortjener dere.  Jeg skal i hvertfall gjøre mitt ytterste for at gården forblir fyllt opp av hester, liv og leven og at dere aldri kommer til å mangle noe å gjøre på!  Jeg elsker å bo på gården og er evig takknemmelig for at mine foreldre er sprø og modige nok til å flytte på gård når andre flytter i leilighet.  Tenk hvilket liv det hadde vært...

Tusen takk for at dere er dere og at dere alltid stiller opp for meg!  Veldig glad i dere begge to.

Verdens beste (og sprøeste) foreldre; Kirsten og Andreas     


Annicken           

Enda ei venninne med blogg; Maja Nicole

Ei supersøt venninne fra jobb, Maja, har begynt å blogge aktivt.  Og snart kommer a på tv.  Så her er det bare å følge med:  ~majanicole~ !!  Lånte forresten bildet av henne fra facebookprofilen hennes.  Syns det er fint :)

mandag 14. februar 2011

Ronja av Hikkuli (26.03.96-14.02.11)


Verdens fineste hund har i dag vandret videre til de evige jaktmarker.  Må hennes nye liv bli fylt med glede og lange turer i endeløse landskap.
Ronni har vært min besteste bestevenn i alle disse år.  Fra hu kom til oss som smellfeit valp og blei bare kalt såpa (var alltid så skitten at hu trengte en såpevask), til vi kosa oss på hundklubben og blei gode i agillity, vi var på utstillinger sammen og Pondus blei på 4 utstillinger (man må ha gode nok resultater fra 3 utstillinger) Norsk Utstillingschampion.  Ingen hund har irritert familien Bøckvaldsen mer.  30 desember 1999 så forsvant bikkja.  Klokka 5 om morran kom a hjem igjen med drosje.  Det var ikke særlig mye futt i familien når nyttårsaften kom og det nye tusenåret skulle øsnkes velkommen.  Tallrike er turene Ronni Ponni var med på i skog og mark, men aller best trivdes hu fjellet.  Hu var en fenomenal trekkhund i sine første 10 leveår, men blei etter det pensjonert og fikk løpe ved siden av sleden og vogna istedet.  Allikevel var Ronja alltid den som var villest, hoppa høyeste og masa mest når det  lå ann til å bli tur.

Større kosegris skal man lete lenge etter.  I august 2001 var hu høydrektig og gikk løs rundt på gresset på hytta, med en sauebjelle rundt halsen så vi kunne høre hvor hu var.  Ronni digga denne tilværelsen.  Det betød nemlig at hu kunne finne alle småbarn i nærheten og tvinge disse til å klø henne.  Ved flere annledninger lå hu i timesvis på ryggen med 5 små barn over seg.  En annen gang stakk hu av på hytta og vi fant henne igjen, etter non timer, på en offentlig strand hvor hu gikk og vassa sammen med en haug unger.  "Joda", sa en mor der, "hun har vært her lenge.  Makan til hyggelig hund.  Hun har fått masse is, pølser og kos".

Ronni kommer til å bli savna.  Det blir ikke helt det samme lenger.  Men sånn er livet, det var på tide at hu fikk slippe nå.  Så bare håper jeg at min lille fantasidrøm har litt virkelighet i seg.  Jeg tenker meg en plass som i Nangiala; på en liten gård i en kirsebærlund, der bor mormor sammen med lille Lotta, Burremannen og nå har de også fått selskap av Ronni.  Sammen venter de på meg.  Gleder meg til det gjensynet og takk for alt Ronja.

Dag 22 og 23 av utfordringen


Dag 22; hva gjør deg annerledes enn alle andre

Vanskelig.  Dette burde egentlig noen andre svare på.
Jeg tror min villeste egenskap er vilja mi.  Vil jeg noe, så får jeg det til.  Nesten uansett.  Dette har ført meg til mange steder.  Innimellom så kan det nok hende jeg blir for overivrig og kan ha en tendens til å klatre over folk for å få til det jeg vil ha.  Det er ikke alltid så bra.  Men jeg er bestemt på å få til det jeg vil få til.  Jeg må bare prøve å roe meg litt ned i blant og ikke overkjøre alt og alle rundt meg.

Dag 23; Noe du er sugen på ofte

Ikke vanskelig.


 

Sjokolade, sjokolade, sjokolade!
Og da  helst i daimform.  Det er den absolutte favoritten.




Og så skulle man gjerne hatt en cowboy.  En cowboy er selve inkarnasjonen av en perfekt mannemann ;)
Til opplysning; dette er en meget sjelden rase og man kan bare håpe på å få et glimt av en slik i løpet av et liv...

lørdag 12. februar 2011

Dag 21 av utfordringen

Dag 21; et bilde av noe som gjør deg lykkelig





Ingen stor overraskelse vel?  Å ha det gøy med hestene mine, vite at jeg har verdens fineste hester, som står på verdens fineste gård, det gjør meg veldig lykkelig.  Det kan i blant kjennes ut som et ork når det er kaldt, surt og jeg er sliten, men har jeg vært i stallen og ridd hestene, så er jeg alltid fornøyd med det i etterkant.  Det er ingenting som gir meg mer overskudd og glede, enn verdens beste hester. 
Rareste er at de 5 fineste hestene i verden har kommet til meg.  Flaks ikkesant!? 

fredag 11. februar 2011

Dag 18, 19 og 20 av utfordringen!

Dette begynner å skli ut!  Jeg klarer ikke å oppdatere denne bloggen så ofte.  I går var det å røske seg ut av senga til mange timersskole halv 9, etter kun et par, tre timers søvn, bruke 1 time på å grave ut en bil som hadde satt seg ordentlig fast i ei snøfonn, handle og rase avgårde til kombinert stallarbeid og barnevaktsitting.  Hjemme i senga igjen var jeg ikke før ti på 1.  Rart at blogging og utfordringene ikke blir fulgt opp sånn helt nøye?  Jaja, her kommer i hvertfall de siste tre dagers utfordringer på løpende bånn:

Dag 18; planer/drømmer/mål du har





Dette er så mange!  Og i vilt sprikende retninger går det, både hva gjelder geografi, tema og seriøsitet! 
Av seriøse planer så må det jo nevnes at masteren min bør/skal være ferdig til sommeren 2012.  Og da skal jeg ut i jobb.  Samtidig så har jeg en drøm om å kunne begynne å tjene penger på gården.  Skal jeg kunne drive med hest på det nivået jeg drømmer om, så må det inntekter til.  Jeg kommer aldri til å ha så høy personlig inntekt at jeg kan finansiere min hestegalskap helt ut..  Men jeg har noen ideer og tanker rundt dette.  Så i nærmeste fremtid vil nok de fleste i hvertfall vite om deler av planene mine!

Jeg drømmer mye.  Det kommer jeg nok alltid til å gjøre.  Jeg er en dagdrømmer av rang.  Noen drømmer er seriøse, som jeg har lyst til å jobbe hardt og målretta mot, andre ser jeg selv at kommer til å forbli som drømmer.

Men et av de viktigste målene mine for fremtida må jo være å få gjort om så mange drømmer som mulig til planer og prosjekter og klare å gjennomføre dem!  Er vel det man lever på som menneske, å få til det man drømmer om...


Dag 19; kallenavn du har og hvorfor du har de

Vel, oftest går det jo i Annick, Bøck, Bøckers.  Det var også det som stod på russekortet mitt.  Eller Bøckman da.  Er jo ikke så mye å forklare med de kallenavna.  Selv er det Annick jeg bruker mest om meg selv.


Dag 20; en du ser deg gifte deg med/er med i fremtiden

Dette har nylig blitt endra.  Så akkurat det punktet er helt tomt i mitt liv nå!  Jeg er dermed åpen for forslag! ;)

torsdag 10. februar 2011

Se hva jeg har laga!


Disse sendte jeg avgårde til Trondheim i forige uke!  Nå er jeg nesten ferdig med sokker til Eilidh i Skottland!  Jeg har venteliste på sokker nå!  Og noen luer...  Jaja, godt man har mye ekstra tid til overs da...  Skal forresten høyst sannsynligvis noe veldig moro i helga, legger ut bilder og tekst om det når det har skjedd.  Men jeg gleder meg!

69. Gi bort ti hjemmelagede presanger (7/10)
74. Skrive et brev i uka (44/156)

85. Gi bort ti gaver uten noen spesiell grunn (2/10)

tirsdag 8. februar 2011

Dag 15, 16 og 17 av utfordringen

 


Jeg har ikke vært veldig flink til å oppdatere bloggen og denna "30 dager med utfordringer-lista" i det siste.  Det har rett og slett vært noe travelt kan man si.  Men altså, her kommer de siste 3 dagers utfordringer:

Dag 15; sett spillelista di på shuffle og skriv de 10 første sangene som spilles!

 Ugh!  Vanskelig, det er ikke hver dag jeg åpner noe musikkprogram på pcn min akkurat!  Ipodn forsvant på Drekkedagsnatta, den er litt savna, men jeg får ikke bestilt ny før jeg har bankkort som kan betale for det!!  Hmm... musikklista mi blir jo litt random, har jo bare en oppsatt liste og den er kun med irske drikkeviser.  Så får bli med hele biblioteket mitt.  Det består kun av 45 sanger uansett.  Satte opp 25 mest spilte.  Det får være musikklista mi. 
  1. Fuck the British Army  (Paddys Irish Clan)
  2. Beer, Beer, Beer  (ukjent artist)
  3. Molly Malone  (Johnny Logan & friends)
  4. Rocky Road to Dublin  (The Starlite Singers)
  5. Whiskey You're the Devil (The Clance Brothers)
  6. Whiskey In the Jar  (The Dubliners)
  7. Irelands Call  (John Connolly)
  8. Seven Drunken Nights  (Ronnie Drew & The Dubliners)
  9. Tell Me Ma  (Sham Rock)
  10. Bold O'Donaghue  (The Clancy Brothers & Tommy Makem)
Som dere ser, så er det bare irske sanger på de ti mest spilte.  Men sånn er det, det er det som er treningsmusikken min! :)  Kan jo innformere om at som sang nummer 12, så kommer Last Child med Aerosmith.  Go'sang det og!

Dag 16; en annet bilde av deg selv


Gammelt bilde og et vannvittig smil, men jeg liker det!  Tatt akkurat etter at vi var kommet hjem fra Sicilia og jeg for en gangs skyld var noe som kunne ligne brun.


Dag 17; En du kunne tenkt deg å bytte liv med for en dag og hvorfor 


Condolezza Rize!!  En av verdens tøffeste damer og virkelig et forbilde for alle jenter som har lyst til å bli noe.  Jeg kunne tenkt meg å bytte liv med henne for en dag for å se hva jeg syntes om et slikt liv og for å vite om det er noe jeg vil satse på!  Jeg har jo alltid vært fasinert av politikk og blir lett engasjert.  Problemet er bare å finne et parti jeg kan kjenne meg trygg på og støtte 100%  eller tilnærma 100% da...  Men denne dama er uansett supertøff og blir jeg halvparten så god til å stå for det jeg mener og ha så mye bein i nesa, så burde jeg bli godt fornøyd med meg selv.  Jeg får starte med å øve meg på den dusten av en bilselger som jeg skal få til å angre på at han var så ufin på telefonen i dag!!



 

lørdag 5. februar 2011

Dag 14 av utfordringen

Dag 14; et bilde av deg og din familie

Vel, jeg har ikke så mye bilder av familien fant jeg ut.  Men her er i hvertfall søstern, brodern, Martin og farmor med.  Ikke jeg da, jeg er bak kameraet.  Og helt til venstre der er det Katrine som har sniki seg inn i familieidyllen.  Bildet er fra farmor og jeg var på roadtrip sommeren 2010, helt opp til Trondheim kom vi og var innom mange små og rare steder underveis. 
Vi får prøve å ta no skikkelige familiebilder til sommeren, da skulle det bli rikelig med anledning med 40års lag, 60års lag og 2 brylluper!

Mørk blå nesten sort

I kveld så jeg film fra nrk.no/nettv, sammen med Martine.  Hu hadde funnet noe som skulle være en spansk, svart komedie.  Spansk var den i hvertfall.  Er ikke likke sikker på konseptet komedie.  Men rar og tidvis pinlig, det var den.  Jorge, en ung spanjol, bosatt med sin far i Madrid, blir indirekte årsaken til at faren mister helsen da han får hjerneslag av at Jorge nekter å gå i hans fotspor som vaktmester og portier.  Alene med en pleietrengende far blir livet tøft for Jorge.  Men han overtar farens vaktmeserjobb, så de får fortsette å bo i blokka og så studerer han finans når han har tid.  Det tar han 7 år å bli ferdig med studiene mellom jobben og stellet av faren.  Jorge sin bror sitter i fengsel og deres mor er død.    
Når Jorge har tid, så er han med sin arbeidsledige venn, Israel, og nabo oppe på taket av blokka og studerer naboer med kikkert.  De ser en del rart.  Og noe som går mer inn på Israel enn han liker å innrømme.

Filmen er fullspekka av merkelige og utfordrende ideer innenfor familielivet.  Ting går ikke helt som planlagt.  Men allikevel så går de til en viss grad Jorges vei, han bare visste ikke at det var den veien han ville.

Denne filmen fra 2006 er ikke en høydare i mitt liv som filmseer, men den er helt ok som kveldsunderholdning og noe ganske anna enn mainstream rosa Hollywoodfilmer.

  54. Se en ny film per måned (15/36)

fredag 4. februar 2011

Dag 13 av utfordringen

Dag 13; et brev til en som har såra deg nylig

Ja, jeg har skrevet og sendt et sånt brev nylig, eller mail da.  Jeg var såra, sint, skuffa, oppgitt, you name it...  Men det er så personlig at jeg ikke har planer om å dele det med andre her på bloggen.  Brevet endte med at jeg blei ringt opp av personen og vi har vel oppretta noe som kan ligne på status quo, men forholdet vårt blir aldri hva det var igjen.  Det har gått alt for langt i forhold til å kunne gjenopprettes.  Det er ganske trist når en person man har et sterkt bånd til viser seg å være en helt annen person enn man trodde.  Men sånn kan det gå.  De fleste forhold har jo både en start og en slutt.  Dette bare slutta litt kjedelig.  Så sånn er det.  Men når noe tømmes, eller blir borte, så blir det jo alltid plass til å fylle opp med noe nytt.  Og det har jeg tenkt til å gjøre.  Er litt deilig og nemlig, å ha fått en slutt på detta tullet som har vart så alt for lenge.  

Så nå handler det om å se fremover og glede seg til alt som kommer!  Og det er så mye bra som kommer, så arbeidsledig og tiltaksløs blir jeg ikke med det første!  Bring it on!

torsdag 3. februar 2011

Pizzabolletime!

I kveld stakk jeg til Martine for å lage digge digg til
middag!  Planen for i dag var å prøve å mekke pizzaboller.  Har aldri gjort det før, men syns da resultatet blei rimelig ok!  Så nå er jeg stapp mett.  Blei skikkelig mektige saker.
Hvordan man gjør det?
Vel vi laga helt vanlig pizzadeig, kjevla den ut og la på fyll som på en vanlig pizza; rikelig med tomatsaus, chillikrydra kjøttdeig vi hadde stekt på forhånd, pølsebiter og ost.  Så rulla vi hele greia sammen, akkurat som når man lager kanelsnurrer.  Skjærte så pølsa opp i biter, som vi la på ei stekeplate, inn i ovne og vips så var det pizzaboller på gang!  Blei kjempegodt.  Må bare huske neste gang å ikke kjevle deigen fullt så tynn, det gikk nemlig hull på deigen enkelte steder fordi vi hadde så
mye fyll i den! 
Bildene er av pizzabollene før og etter steking.  Kan også anbefale å nyte bollene til en helt fersk episode av Gossip Girl, de egner seg til det!  I morra skal de resterende testes ut for bruk på skolen og på lesesalen.  Har en anelse om at de vil duge til det og ;)

Så da er det bare å huke av på lista igjen;

28. Lære en ny oppskrift hver måned (3/36)
33. Bake en gang i måneden (14/36)




Dag 12 av utfordringen

Dag 12; Hvordan fant du om Tumbler og hvorfor laget du deg en tumblerkonto?

Nå har jo ikke jeg noen tumblerkonto i det hele tatt, bruker jo blogspot jeg.  Denne utfordringa er jo bare henta fra tumbler.  Men jeg ville lage en blogg, så jeg søkte da på "blogg" på google for mange herrens år sida og da kom jo selvsagt googles egen blogspot opp som første alternativ.  Så da blei det sånn, ikke veldig komplisert altså.

onsdag 2. februar 2011

Mammas klesstil

I blant så hender det at jeg må gripe inn og fortelle mamma hva hun kan og ikke kan kle seg i.  Det er en del av min jobb som datter ikkesant?  I den anledning har det hjemme blitt skapt et utrykk; "jeg-har-passert-femogførti-og-endelig-funnet-mitt-kreative-indre-jeg".  Dette er fyfy!!  IKKE en stil mamma passer inn i.  Ikke synes jeg den er spesielt pen heller.  Bremsene og avledninga kommer på for fullt når vi går inn i butikker som Husfliden.  Ikke et vondt ord om Husfliden.  De lager mye pent strikke og vevarbeid der alt er sikkert bare bra.  Men det er ikke meningen i 2011 at man skal kle seg i strikkatøy fra topp til tå!  Og bedre blir det ikke av at man "matcher" det med store assymetriske smykker man selvfølgelig har kjøpt av en virkelig kreativ venninne under en venninnekveld og etter mye rødvin... 
Misforstå meg rett, det er helt ok med en ulljakke, noen tøffe votter (spesielt de jeg strikker) eller et hjemmelaga skjerf.  Men det er også nok!  Man trenger ikke strikka cardigan, strikka skjerf, ullstrømpebukser, strikka skjørt og ikke minst, det aller verste, strikka tunika, toppa med en tova hatt på toppen!  Og gjerne kommer jo dette i det kreative damer liker å kalle "tøffe farger".  Alle lillanyanser, gusjegrønt, åkergult og knalloransj er farger man skal VÆRE FORSIKTIG MED!!!
Ofte får jeg følelsen av at mamma tror jeg er ganske alene om å synes denne kreative stilen er grusom.  For alle de flotte damene på jobben hennes er jo så fine!  Og de har tydeligvis ikke døtre som nekter dem å kle seg sånn.  Nei mamma, de har kanskje ikke døtre som bryr seg.  Eller kanskje de har resignert.  Denne stripa var på trykk i Dagbladet for noen dager siden.  It proves my points exactly!  Så nei mor, jeg er ikke alene om å reagere på denne kollektive og lite kreative funnet-mitt-indre-jeg-stil!  

Dag 11 av utfordringen

Dag 11; et annet bilde av deg og dine venner



I Italia i høst skulle vi en kveld kle oss i noe typisk for vårt land.  Hva er mer naturlig da enn å stille opp i russedressen??  Vi hadde uforglemmelig kveld og fikk vist hvordan vi kan feste i Norge!  Selv om en del nok lurte litt på konseptet "partying for a month BEFORE the exams"...  Og Kine og jeg, vi fikk vist at de eldste tross alt er eldst! ;)