Det er så rart... Innimellom har man følelsen av at absolutt ALT går i mot en. Sånn hadde jeg det for 2 uker sida. Fikk plutselig beskjed om at jeg ikke hadde stallplass til Baccis allikevel (pga trøbbel med for mange hester på stallen), jeg hørte INGENTING fra noen av de 100 jobbene jeg hadde søkt på og Åge og jeg var litt sure på hverandre (mest fordi han er treig om morran og jeg dårlig til å rydde...)
Men nå, noen dager etter, er alt bare snudd opp ned. Hu dama med stallen har sagt plassproblemet er ordna innen slutten av februar, jeg har fått oppringing og tilbud om 5 jobber og takka ja til 2 av dem. Jeg skal jobbe i et bofellesskap for 3 autister, 1-2 kvelder i uka og annenhver helg. Kjempegøy å få sånn jobb! Da føler man at man tjener penger på å gjøre noe fornuftig. Jeg er litt lei av å sitte i kassa i en matbutikk og bare høre bip-bip-bip ettersom varene passere... Den andre jobben jeg har fått er som ringevikar på SFO. Kjempegøy!! Leke med barn og bare ha det gøy. Så nå tror jeg vaffal jeg har jobb nok!
Og hva gjelder Åge og meg, vel, han er lettere å sparke ut av senga om morran og jeg har rydda leiligheten... Til og med vaska bort den 5cm tykke, svarte pelsen bak do...
Så nå har jeg en deilig følelse av at ALT går min vei!! Denna våren i Bergen kommer til å bli topp!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar