onsdag 2. juni 2010

Entusiasme og raseri

Første bok jeg noensinne har lest av Ari Behn er nå unnagjort. Og hva
ble kjennelsen?

Entusiasme og raseri, skrevet av Ari Behn, utgitt på Gyldendal første gang i 2006 og på 227 sider.

Jeg må bare si det med en gang; jeg er IKKE imponert. Boken er en dårlig skjult tekst om Ari Behn selv. Det er så mange likhetstrekk mellom romanens hovedperson, Kryx Zisswoll, og romanens forfatter at det ikke er mulig å unngå å se dem. Noe jeg også tror er forfatterens mening. Men å ville utlevere seg på en så platt, gjennomsiktig og utintelligent måte som er gjort i denne fortellingen, kan jeg ikke skjønne at noen gjør frivillig. Romanens hovedperson får seg og en kjæreste; Vera Sara Hattrem. Norges ukronede komikerdronning. Noen bjeller som ringer? Jada, har beskriver henne akkurat så godt at man som leser er nødt til å sammenligne henne med Anne Cat Hærland. Det blir for dumt. I hvertfall når Vera Sara blir beskrevet som ikke bare mentalt ustabil, men direkte gal og avhengig av valium, sex og vold til alle døgnets tider. Det er skildring av samleier med vold, blod og gørr, orgier i studioet til romanens svar på Per Heimly; motefotografen. Det er kanskje et forsøk på å sprite opp språket i fortellingen å bruke ord som hakkbløyte og å nevne tilstanden på pikken i annen hver setning. Men det funker ikke for meg altså.

Jeg kjøpte denne boka for 20 kroner på billigsalg i bokhandelen. Og godt er det. Jeg hadde vært sint på meg selv om jeg hadde brukt mer penger på dette søplet mellom to permer. Hele boka fremstår som en usammenhengende pervers skildring av Ari Behn sitt eget liv og hvordan han EGENTLIG skulle ha ønska at det gikk mellom ham og Anne Cat Hærland. Boka levner heller ingen av dem særlig mye ære. Behn blottlegger seg selv så til de grader og han er ikke snauere enn at han trekker andre med seg ned i skiten også. Forran på bokomslaget står det "ei god bok som er så full av overdrivelser og skrudde påfunn at det rett og slett er vanskelig å legge den fra seg". Skrevet av en kritikker i Dagavisen. Tull og tøys og sprøyt og fanteri. Ikke noen som helst vits i å bruke tid å krefter på dette.

Ingen kommentarer: