Eirik Raude- Plogen og Sangen

Jeg har måttet legge fra meg den andre boka jeg leser, for en stund, den er rett og slett for lite hyggelig.  Derfor var gleden stor når jeg fant bok nummer to om Eirik Raude!  Ellers har jeg jo ikke akkurat fått tid til å lese så mye som jeg kunne ha ønska meg i sommer.  Kanskje jeg får tid i høst?

Eirik Raude-Plogen og Sangen er en frittstående fortsettelse på Eriki Raude-Skipet og Sverdet.  Den kom ut i Norge høsten 2010 og er på 634 sider med vikinghistorie. Som første boka var, så er også denne bok nummer to gitt ut på Front Forlag her på berget.

I denne andre boka om Eirik Raude møter vi en stolt viking som nå er ferdig med den villeste herjinga si.  Han gifter seg med Tjodhild og blir mer opptatt av å stifte familie og bygge opp gården sin.  Første boka, skipet og sverdet, hadde sin tittel knyttet til Eirik Raudes reiser (skipet) og hans store herjinger og kriger (sverdet).  Denne bokas tittel, plogen og sangen, spiller på Eirik Raudes nybrotsverk på Grønland og hans søken etter sin egen og familiens sang.  Sangen blir forklart som historien til slekta, evnen til å lytte til sin egen magefølelse og evnen til å ta avgjørelser basert på egen overbevisning om hva som er rett.

I løpet av denne andre boka om Eirik Raude rekker bokas hovedperson å bli lyst fredløs på Island, han finner Grønland, gifter seg med Tjodhild, bygger 2 gårder på Island og 1 gård på Grønland, får 3 sønner og 1 datter, tar Katla og Jyde-Sinne som sine friller; hvorpå han senere også løser dem fra deres trelldom, se eldstesønnen oppdage Vinland og oppleve at Hvitekrist også kommer til Grønland.  Dette med at både Tjodhild og eldstesønnen Leiv lar seg vie til Hvitekrist blir en tung bøyg for den stolte vikingen å bære.  Men han lar seg aldri overbevise av skademennene (prestene) som Leiv har dratt med seg hjem fra Norge og tviholder på sin venn Tor, den rødskjeggete.

Boken følger Eirik Raude helt til hans dødsdag og jeg tok meg selv i å bli rørt av historien og felte en tåre når jeg la fra meg boka etter at siste side var lest.  Forfatteren er flink til å slippe leseren tett innpå den store krigeren, men også på mannen og mennesket bak de ville øynene og det store røde håret.  Jeg er personlig svak for historiske romaner og spesielt har vikingetida alltid fascinert meg.  Jeg likte boka veldig godt og føler det nesten litt tomt at jeg ikke har mer igjen av historien å lese!

7. Lese femti nye romaner (15/50) -->uff da, jeg ligger visst laaaangt etter målsettinga! SKJERPINGS Bøckers!!