Elma, roadtrip og vømmølfestival!

Fredagsformiddag skynda jeg meg til Rygge for å hente Elma!   Ei kjempegod venninne jeg har holdt kontakten med helt siden min første tur til Irland!  Litt sliten dame som møtte meg, etter en våkenatt på Dublin Airport sammen med en tjekker og kanskje litt mer vin enn søvn, men klar for tidenes tur, det var a!  En liten sightseeing i Drøbak og omegn sammen med Karoline, så satte vi kursen nordover og kom akkurat tidsnok frem til deilig pizzakveld hos søstern og brodern i Trondheim.  Etter en lang og deilig natt med søvn, så var det ferske rundstykker til frokost og bare å sette i gang med dagens store plan; skaffe telt og kjoler!  Vi rasa avgårde til XXL på Lade, men der var de utsolgt for det teltet jeg ville ha.  Heldigvis traff vi en hjelpsom kar som ringte rett til XXL på Tiller og der la dem av et telt til oss.  Mitt fantastiske teltkjøp er et Nordmarka 2, for den nette sum av 999,-.  Sikkert ikke et telt som verken min bror eller Lars Monsen ville ha valgt, men jeg tror det vil funke utmerka for meg!  Videre bar turen til Fretex, hvor vi havna midt oppe i et moteshow og måtte bane oss vei inn i butikken.  Vi hadde jo ikke tid til å se på utspjåka folk i stygge klær!  Men siden vår plan var å få tak i enda styggere klær en dem som var på catwalken, så hang de pent og stille på krokene sine.  Jeg fikk meg til og med et par nydelige tresko!  Tror Elma var noe sjokkert over norsk mote... 

Når de nødvendige innkjøpene var unnagjort, så var det litt mere biling som måtte til.  Verdaln og Vømmøl, here we come!  Men inntaket av is og brus i trønderhovedstaden krevde fort sin første stopp.  Og med min angst for offentlige toaletter, så krever dette sitt.  Heldigvis veit jeg om et bra sted i Stjørdalen, hvor ei viss ei alltid sørger for at det er rent og pent!  Storvika blei innvilga et kort besøk og du verden så fint det var der i solskinnet!

 

Lørdagsmorran var prega av orkanvind og pissregn, men da lå vi i senga.  Når vi stod opp viste trønderland seg fra sin aller beste side og ut fra bildene så kan man jo lett tro det var 30 grader og full sommertemperatur, men fullt såå bra var det ikke da.  Men veldig fint for det.  Og toalettene var gullende rene og verdt å stoppe for!  hehe

Trønderland på sitt beste gjorde meg litt nostalgisk og fikk meg til å savne Trøndelag og livet der en del.  Jeg hadde jo tross alt en ganske fin tid der.

Fremme på Vømmølcamp så fikk jeg slått opp teltet veldig fort, mens iren åpna flaska og gjorde seg kjent med våre nyannskaffa teltnaboer.  Teltet var forresten veldig enkelt å sette opp!  Og iren var skremmende god på sosialisering med trøndere med engelskkunnskaper på nivå med en tredjeklassing...  Men han ene imponerte veldig når han dro frem ipoden sin og kunne sette på den ene irske låta etter den andre!  Drevne vømmølfestivaldeltakere (eller bare campere) var disse gutta da; diger lavvo og en boomblaster kobla på et enormt batteri sørga for stemning hele kvelden.  Vi skulle jo egentlig møte Julie og Ingrid for no vors, men det var så greit på campingen og stress å ta taxi til vors at vi blei på campingen vi. 

Vårt kjolekjøp;  vakre ikke sant?  Kjoler som lett hadde skaffa oss æresmedlemskap i IVAR på Ås! :D  Må legge til at utenfor bildet, så er det tjukke ulllugga, cowboyboots og tresko!

Iren var skeptisk til kjolekjøpet, men når hu først kom i siget og møtte lokalbefolkninga, så skjønte hu at utkledninga var jo halve moroa!  Det skal verdølingane ha; de gjennomfører til 18-18-18,5 og 19 i stil!! Til og med kassadamene på Menyen var jo dressa opp i tjukke kjoler, med forkle og skaut.  Vi liker sånt!  Og Elma fortsatte med sosialiseringa!  Spesielt fascinert blei a av det lokale rytmeinnstrumentet lagd av en støvvel, en kjepphest og utallige bruskorker.  Dette var som lagd for Elma!  Om hu ikke skjønte verken sangtekster eller språket, så sang hu høylytt med og dansa og trampa takta.  Jeg blei reint stolt av iren sin vømmølglede!

Våre kjære teltnaboer fulgte oss i tykt og tynt gjennom hele kvelden og sørga for at iren blei passa på!  Jeg hadde nemlig en tendens til å miste henne, men hu dukka alltid opp igjen med en av kara.  Og når hu stakk av med mobilen min i lomma si, så var det og greit å finne en av teltnaboene som lett kunne ringe sin kompis og få forklart at iren var i god behold! 

Gode til å danse sving var de også!  Så vi var visst veldig heldige med valg av naboer på campingplassen.  Vi slapp jo til og med å fyre opp grillen vi hadde med.  Bare å gi fra seg pølsepakka, så blei alt fiksa.  Campingluksus kaller man det!

Når kvelden nærma seg slutten, så blei iren utålmodig i busskøen.  Så på HELT EGET initiativ, så begynte hu å gå i den retninga hu mente campingplassen lå.  Etter en stund blei hu pent snudd rundt av en lokal med beskjed om at campingplassen var i motsatt retning...  Og vi måtte følge på for ikke å miste henne!  Vente på bussen skulle hu nemlig ikke!  Dette var en ekstremt dårlig ide.  At Verdaln var så stort og avstanden til campingplassen så lang, hadde jeg ikke kunne forestille meg i det hele tatt.  Og når da to av våre svært så snille teltnaboer, som slo følge med oss i gåinga, kom med et enda bedre forslag; "VI VEIT OM EN SNARVEI", da burde jeg i hvertfall ha hatt vett nok til å si stopp.  Den gang ei.  Snarveien var visst å ta en innersving over et jorde. Great!  I tresko, ulllugga, stygg kjole og ei kofte mormor strikka for mange mange mange år sida, så bar det rett ut i periferien og et hellsikkes gjørmebad.  Tresko egner seg ikke for å vasse med i gjørme!!  Eneste moroa på denne delen av turen var at jeg klarte å innbille iren at det var ekstremt mange hoggormer på sånne jorder og at en av våre, nok en gang, flotte teltnaboer hadde med seg ei lærke på innerlomma! 

Etter utallige mange stygge ord, en alt for lav kroppstemperatur og ekstremt vonde bein (tresko egner seg ikke for lange gåmarsjer!!) fikk vi endelig stoppa en taxi som kjørte oss de siste kilometerne tilbake til campingen.  (Rekognosering dagen derpå viste at vi absolutt ikke hadde tatt noen snarvei, men mere gått ut på et jorde og tilbake igjen og inn på samme veien, bare litt lenger borte...)  Taxisjåføren kunne opplyse om at temperaturen ute da var 4 grader.  Ikke rart at Elma og jeg frøys når vi var gjennomvåte etter traskinga i gjørma!  Mine fingre var så kalde at jeg ikke klarte å skrive en teksmelding på mobilen min en gang.  Når vi seint på natta (vi snakker mellom halv 4 og halv 5) endelig kom oss i soveposene, så sovna vi straks vi nådde liggeunderlaget.  En ivrig teltnabo prøvde å holde liv i oss ved å stappe boomblasteren INN I FORTELTET og kjøre på med vømmølmusikk på full guffe, men Elma fikk aldri med seg at den var der i det hele tatt og jeg sovna lett fra den...  Største problemet den boomblasteren utgjorde var faktisk at den stod i veien når jeg prøvde å komme meg ut av teltet igjen dagen derpå.

Men alt i alt, så var kvelden veldig vellykka!  Tror iren også satte pris på god norsk bygdekultur! 

Etter litt starttrøbbel og dårlig form, så kom vi oss nå i gang med bilkjøringa sørover en gang, litt for seint, uttpå søndagsettermiddagen.  Tusen takk til søstern for brilliant service i noen timer til slitne vømmøldeltagere som nok en gang passerte Trondheim! 

Turen hjemover var eksotisk for en ire som var lite vant med norsk villmark.  Vi kjørte over både Dovrefjell og Valdresflya og møtte på reinsdyr, elg og en grevling.  Elgen rakk vi dessverre ikke å ta bilder av før den forsvant og reinsdyra løp sånn i veikanten at de bildene blei heller ikke så veldig bra.  Men et reinsdyr var mer enn villig nok som fotomodell, det var tjora fast utenfor ei souvenirsjappe (reinsdyr er reinsdyr sa iren og var storfornøyd med å ha fått noen bilder hvor hu posserte på trygg avstand fra noe som var så sløvt at det ligna mer på en stuegris...)

Jeg hadde en anelse om at det kom til å bli mye kjøring denna helga og satte på tripptelleren på vei til Rygge på fredagsformiddag, 1873,7km viste den når jeg endelig var hjemme igjen på Lofthus mandagskveld!  Kan vel legge til som kommentar at når jeg fikk bilen før påske, så hadde den gått 45000km på ni år.  Nå har den tydeligvis gått 5000km på to måneder...



Oppsummering av helga;
Lærdom:

1. Verdølinger er festlige og Vømmølfestivalen verdt å oppleve!
2. Irer sliter litt i møte med norsk kultur, men sosialiserer lett
3. "svenska fotformade träskor" er IKKE lagd for å gå med
4. Gidd å vente på bussen tilbake til campen!
5. Ikke stol på såkalte "snarveier", gå den veien du kan!
6. Jeg har kjøpt et finfint telt jeg gjerne vil bruke mer! (noen som blir med på tur?)

103 things to do lista må også oppdateres:

1. 36. Spise minst en "gjeng-middag" i måneden (17/36) <-- middag hos Kathinka med mange rundt bordet
2. 43. Besøke fem nye, norske byer (1/5) <-- Verdaln, ikke helt sikker på om de har bystatus, men jeg gir dem det.  Langt å gå er det i hvertfall!
3. 49. Dra på festival (kbgjazz teller ikke) <-- done!  Vømmølfestivalen er det tom sjans for at jeg gjentar neste år! Moro moro!

Summa summarum, en veldig, veldig bra helg!!