mandag 14. februar 2011

Ronja av Hikkuli (26.03.96-14.02.11)


Verdens fineste hund har i dag vandret videre til de evige jaktmarker.  Må hennes nye liv bli fylt med glede og lange turer i endeløse landskap.
Ronni har vært min besteste bestevenn i alle disse år.  Fra hu kom til oss som smellfeit valp og blei bare kalt såpa (var alltid så skitten at hu trengte en såpevask), til vi kosa oss på hundklubben og blei gode i agillity, vi var på utstillinger sammen og Pondus blei på 4 utstillinger (man må ha gode nok resultater fra 3 utstillinger) Norsk Utstillingschampion.  Ingen hund har irritert familien Bøckvaldsen mer.  30 desember 1999 så forsvant bikkja.  Klokka 5 om morran kom a hjem igjen med drosje.  Det var ikke særlig mye futt i familien når nyttårsaften kom og det nye tusenåret skulle øsnkes velkommen.  Tallrike er turene Ronni Ponni var med på i skog og mark, men aller best trivdes hu fjellet.  Hu var en fenomenal trekkhund i sine første 10 leveår, men blei etter det pensjonert og fikk løpe ved siden av sleden og vogna istedet.  Allikevel var Ronja alltid den som var villest, hoppa høyeste og masa mest når det  lå ann til å bli tur.

Større kosegris skal man lete lenge etter.  I august 2001 var hu høydrektig og gikk løs rundt på gresset på hytta, med en sauebjelle rundt halsen så vi kunne høre hvor hu var.  Ronni digga denne tilværelsen.  Det betød nemlig at hu kunne finne alle småbarn i nærheten og tvinge disse til å klø henne.  Ved flere annledninger lå hu i timesvis på ryggen med 5 små barn over seg.  En annen gang stakk hu av på hytta og vi fant henne igjen, etter non timer, på en offentlig strand hvor hu gikk og vassa sammen med en haug unger.  "Joda", sa en mor der, "hun har vært her lenge.  Makan til hyggelig hund.  Hun har fått masse is, pølser og kos".

Ronni kommer til å bli savna.  Det blir ikke helt det samme lenger.  Men sånn er livet, det var på tide at hu fikk slippe nå.  Så bare håper jeg at min lille fantasidrøm har litt virkelighet i seg.  Jeg tenker meg en plass som i Nangiala; på en liten gård i en kirsebærlund, der bor mormor sammen med lille Lotta, Burremannen og nå har de også fått selskap av Ronni.  Sammen venter de på meg.  Gleder meg til det gjensynet og takk for alt Ronja.

Ingen kommentarer: