tirsdag 6. september 2011

Potensgiverne

På flyplassen i Tromsø i går fant jeg en fornøyelig liten bok.  Med Unni Lindell sitt ord på at hun ikke hadde ledd så godt på lenge, så tok jeg den med.  Det stod også på omslaget "bestselgeren alle snakker om!", det veit jeg nå ikke, jeg hadde aldri hørt om den...  Men nå er den ferdig lest, under 24 timer etter at den blei handla inn.

Postensgiverne, skrevet av svenske Karin Brunk Holmquist, gitt ut for første gang i 2006 med orginaltittelen "Potensgivarna".  Den er på 220 sider og føres i Norge av Silke Forlag (aldri hørt om det før!).

Historien handler om to enslige søstre, på 72 og 78 år, som lever sammen i sine avdøde foreldres hus.  De lever i den samme gamle tralten og gjør som de alltid har gjort; sylter bær og frukt, vasker hus, handler det samme hver dag, går i kirka i søndagskjolen og lever eller ganske sparsommelig og stillferdig.  Det er inntil de får en ny nabo.  Han er selskapsdirektør, omgjengelig og sjarmant!  De to gamle søstrene blir helt i fyr og flamme.  Plutselig må de handle inn nye kjoler, de blir bedt i krepselag og de får prøve selskapsdirektørens nye vannklosett!  Det avgjør saken; de to søstrene vil også ha innendørs toalett.  Men hvor i all verden skal de få penger til det fra?  Det er da den eldste av dem, Elida, får ideen: de kan selge potensmiddel på postordre!  Fra den dagen av er det ingenting lengre som er stillferdig og i samme tralten som før.  De gamle søstrene blir riktig så travle!

Boka er fornøyelig lesning.  En riktig feel good-bok med mange koselige poenger, men også med en litt sår side.  Søstrene har alltid hverandre og støtter hverandre i tykt og tynt.  Deres bror derimot lever i et ensomt ekteskap og får det ikke helt til å fungere.  Det blir en beskrivelse av hvordan to gamle damer man skulle anta at lever et kjedelig og innholdsløst liv, faktisk har det godt og trives.  Mens deres bror som har "lyktes" og er avisredaktør, godt gift og en formuende mann, han sliter og føler seg både utilstrekkelig og ensom.  Boka er god lesning den, men de helt store lattersalvene, som Lindell lovte, uteble for min del.  Men den var absolutt verdt pengene!

7. Lese femti nye romaner (16/50)  --> målet må være over 25 innen jul... Er det mulig?

Ingen kommentarer: