Etter en litt kaosdag, så ville Timmie og jeg roe ned. Så da blei det å fyke på Kiwin, kjøpe smash, italiensk karamellis, jelly beans og en film! Filmen blei valgt ut fra enkle kriterier: den skulle ikke være skummel eller irriterende. Altså en film som kunne få oss til å slappe av. Blant en haug billige filmer vi aldri hadde hørt om og en god del bokser med dårlige tvserier, så falt valget på Jennifer Aniston. Hu har jo etterhvert blitt et sikkert kort i jakten på enkle, småromantiske feel goodfilmer. Tror jaggu hu nesten har tatt over den tronen etter Julia Roberts!
Filmen handler om en stakkar Wally, som er halvveis uvitende om sin kjærlighet til bestevenninna si. Når hu ønsker seg barn uten mann, så blir han litt desperat og ender opp med å drikke seg dritings, switche donorens sæd med sin egen og filmen derfra handler egentlig mest om å få fortalt dette til Kassie, at han er hennes barns far...
Uansett, filmen oppfyllte alle de krav vi måtte ha til den. Den viste seg å være veldig søt. En noe opplagt story, men samtidig hadde den små flauser, episoder og hendelser som både var overraskende og festlige. Jeg skjønner at det ikke blei non Oscars på Aniston eller medskuespillerne for denne filmen, men til Kiwipris så er den faktisk helt ok! Er jo billigere enn kino så!
54.
Se en ny film per måned (21/36) <-- jeg ligger på forskudd!
Når jeg da likevel er i gang med oppdateringer på 103-lista, så fortsetter jeg litt til;
Karoline hadde nemlig bursdag på fredag og det førte til:
33.
Bake en gang i måneden (22/36) --> prinsessemøffins til bursdagsprinsessa!
36.
Spise minst en "gjeng-middag" i måneden (19/36) --> jeg laga DIGER lasagne fra bunnen av til 12 personer!
69.
Gi bort ti hjemmelagede presanger (10/10) --> bursdagsprinsessa fikk strikka sokker av meg!
Vi hadde det i det hele tatt veldig hyggelig den kvelden! Sånne jentekvelder (+ Albert og Nihad) MÅ gjentas! Vi dro jo ut i Oslo etterhvert på kvelden og skulle på detta fancy stedet på Bygdøy Alle, men det var ikke så stas det, spørr du meg. Plingplongmusikk det var umulig å danse til, dyre drinker og folk som var alt for opptatt av å ta seg bra ut. Så vi tok 2bussen hjem igjen til Bekkestua. Den stoppa jo rett ved Onkel Blå og siden det var 100 år siden jeg hadde vært der sist, så stakk vi bare huet inn for å kikke. Der var det liv jah! Moro moro! Så moralen er; ikke gidd å dra inn til Oslo, man har det mye morsommere der man er... Når da Onkel Blå stengte dørene for kvelden, så tusla vi de 150 meterne hjem til Timmie og la oss trøtte og fornøyde og med en plan om at neste gang så drar vi bare rett borti veien... :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar