KOHS -en oppsummering

Jeg fikk aldri helt til å følge opp med oppdatering på status i check in hver dag.  Det blei morsomt, travelt og fokus blei et litt anna sted enn på bloggen.  Det blei en uke stappfull av hest, kjendiser, galskap, fest og bilkjøring.  Du tenker kanskje da at fest og bilkjøring ikke hører sammen?  Men joda!  Det gjør det så menn!  Når man har fantastiske shuttle servicegutta til å stille opp og kjøre Oslo rundt kl 5 om natta så er det ikke noe problem.  Jeg savner allerede å ha privatsjåfør.  Kjenner at det kunne jeg lett vent meg til sånn på fast basis.  Avsluttningen på Kingsland Oslo Horse Show blei at en sliten Annicken sov på skuldra til Katrine gjennom world-cupklassen og måtte hjem og legge seg og har så hatt feber i 3 døgn.  I dag er første dagen jeg er oppe og går og prøver å gjøre noe fornuftig igjen.  Men men, litt må man jo kunne tåle når man har hatt det så gøy!
For å gjøre dette enkelt blir dette en oppsummering av hele uka.  Altså det kåringer for HELE uka:

Dette er ikke bare ukas, men ÅRETS MANN: John Hickey!  Uten sal, så hoppa han 2,10 meter under årets høydehopping!  Det var syyyykt å se på!!  Men en perfekt balanse og en hest som gav alt!  Ikke anna enn å bøye seg i støvet og takke og bukke for en veldig underholdende konkurranse.  Synes forresten nr 2 i konkurransen; Malin Betten Hansen også fortjener litt ære.  15 år yngre enn mr Hickey og hu hoppa 2 meter.  Det også uten sal.  Flinke!

Ukas herligste:  Terje Schrøder.  Han/hun var på Telenor Arena hele uka for å forberede sitt show.  Et voldsomt entourage og mange søte gutter i sving sørga for at det plutselig var en staselig dame som stod forran oss i check in desken lørdag kveld.  Jeg må innrømme at jeg blei litt paff og visste ikke helt hvordan jeg skulle forholde meg til dette "nye" mennesket, men Schrøder lo høyt når jeg spurte om denne damen hadde akkrediteringsbånd.  Under selve showet red han en enorm dressurhest i passage rundt på arenaen og flørtet heftig med både Andre Ringlien og Tina Turner.  Jeg må si jeg likte personen Terje Schrøder godt, men til å ha vært på Telenor Arena en hel uke, så hadde jeg forventa meg et litt bedre show.  Anyways, når han/hun dro, så fikk jeg en god klem og beskjed om at jeg "var jo bare herlig!".  Sånt liker vi! 

Ukas beste:  alle folka i check in!!  Jeg har hatt en enormt bra uke, blitt kjent med mye bra folk og generelt storkosa meg med alt godiset Anne har klart å stappe i meg.  Ubegrensa mengder sjokkis og brus gjør noe med deg og humøret blir deretter...  Noe som for eksempel kan være med på å forklare hvorfor noen mennesker endte opp med å bli sjekka inn som hester...  Det var dog ikke alle personer foran desken som visste å oppføre seg.  Mon tro om det hadde hjulpet å gi disse litt sukker?  Vi hadde episoder hvor vi blei skjellt ut, sett ned på, blitt forsøkt lurt og antatt å være tilbakestående.  Men det er ikke alltid like greit når den foran disken har en oppfatning av opplyste regler og de bak disken har en annen.

Sjefen for check in desken, Anne, har bedt om tilbakemeldinger for å kunne forbedre ting til neste år.  Her er mitt forslag; hva med en sjekk inn for barn?  Da mener jeg både store og små.  Merk at her burde det ansettes et menneske med pedagogisk bakgrunn og stor tålmodighet.  Og så bør det settes opp en pil som henviser mr Hoffmann dit med en gang.

Ukas DON'T:  mr Vet-du-ikke-hvem-jeg-er!!??  Herr Hasse Hoffmann var i en klasse for seg.  En ting er å bli litt irritert når man ikke får det som man vil og da kanskje komme med litt krasse reaksjoner.  I all idrett er det lov med såkalte "spontanreaksjoner".  Men når han gjentar sin utskjelling av check in desken, ETTER at han har fått det som han vil og er ferdig med oss, men snakker til sitt følge på vei ut døra, da vitner det mer om en gammel og bitter mann som har gått ut på dato.

Ukas DON'T #2:  under gallakvelden på lørdagen var det KAOS på vip-tribunen.  De bordene der koster ca 15 000,- for 6 seter per kveld.  Det er hva jeg vil kalle dyrt.  Og hadde jeg brukt så mye penger på en sitteplass, så hadde jeg OPPFØRT MEG!!  Det var en som var så full at han sovna under buffeten og måtte bæres ut av sikkerhetsvaktene.  Når han skjønte hva som var i ferd med å skje, så klabba han like greit til en av vaktene!  Snakk om dust.

Ukas jeg-kan-gjerne-få-denne-vanen: egen sjåfør!!  Gutta i shuttle service har vært gull å ha.  Kjørt meg hjem til Ås på kvelden og henta meg igjen på morran.  Også så fine biler da gitt.  Var ikke akkurat sånn at jeg var lei meg for å la Silver Bullet stå parkert på Fornebu...  Så om jeg en dag får råd til det, så skal man ikke se bort i fra at jeg ansetter en sjåfør/pool guy....

Men variasjonen i kjøringa og måten shuttle gutta brukte kjeften på var jo stor...  Jeg har derfor funnet et lite knippe med bilder som kan illustrere de ulike sjåførene.  Jeg skal ikke nevne noen navn, men de involverte kan jo se om de tenker det samme som meg.  

Og så helt til slutt har jeg ukas store spørsmål.  Det evige som alle som driver med hestesport sloss om:

DRESSUR

SPRANG

 VS

Og jeg svarer SPRANG SÅ KLART!!! 
Begrunnelsen?  Det var mange flere publikummere under sprangdagene, mye mer liv og generelt så var sprangfolka MYE hyggeligere enn dressurfolka!  Dressuren var jo mest nasjonale klasser og ikke akkurat stappfullt av VIPs.  Allikevel klarte de å lage mye mer problemer og dårlig stemning enn mer enn dobbelt så mange sprangfolk lagde!  En norsk dressurdame var mer trøbbel og krevende enn hele det tyske landslaget i sprang som kom rett fra EM i Madrid med gull!!!